Nullpunktet på en trafo er ""baksiden"" av utgangene på andre siden av sekundærviklingene på trafoen. Dette for å få en sluttet krets gjennom hver av viklingene. Den er også nyttig ved drift av stjernekoblede laster av ulik effekt. Eksempelvis varmeelementer i en bereder eller varmekabler. Slik at hvert element får 230V mellom fas og N uten å forårsake et flytende nullpunkt og mye rare spenninger mellom dem.

Se for deg trafoen som tre separate enfasetrafoer sammenkoblet på ene siden. Disse er så kortsluttet sammen og nullpunktet jordes enten direkte (TN og TT) eller via et gnistgapdisneuter som skal danne forbindelse mot jord ved lynnedslag (IT).

I et TN 400V anlegg så splittes PEN leder i første fordeling i to og fra dette punkt vil de to lederne bli N leder og PE leder (jord) respektivt. Så lenge N leder blir med så har man valget mellom 230V enfase (fas og N) eller 400V enfase (med to faseledere) eller trefase (L1, L2, L3). For eksempel 400V trefase som hovedstrøm til motorer og 230V enfas for styrestrømmen.

For å avdekke og måle feilstrømmer mot PEN leder så kan man sammenlikne med en måling på N leder bak splittelsen. Er strømmen større i PEN lederen så betyr dette at noe også kommer fra jord. Eller man kan måle på PE lederen direkte bak splittelsen. Begge målemetodene forteller samme historien.

På grunn av faren ved at normal returstrøm og uønsket lekkstrøm ikke kan skilles fra hverandre i en kombinert PE og N leder så er dette en stor faktor i hvorfor PEN leder ikke er tillatt videre etter første fordeling. En annen grunn er at man i motsatt fall ikke ønsker at en eventuell returstrøm skal bruke jordlederne i anlegget som strømvei tilbake til nullpunkt.

Derfor fremføres TN-C anlegget videre inn i bygget som som TN-CS etter første fordeling eller vi kan splitte allerede ved trafoens nullpunkt og kalle det et TN-S anlegg. Altså et 5-ledersystem. Rent elektroteknisk er det ingen forskjell på C, CS og S men bare hvorvidt PE og N skal dele leder eller gå separat.

Tusen takk for dette svaret :))

Ingen årsak.

Selv om jeg skulle skrive gnistgap slash disneuter. En enhet som fungerer på samme prinsipp som et overspenningsvern. Bare mye grovere.

Underlig nok så støtter ikke dette forumet skråstrektegn.