Begrepet Sikkerhetsbarrierer bruker vi vanligvis kun om FSE.

Dobbeltisolert betyr to lag med isolasjon, så da må du ta på strømpe det du har bare enkelt lag. Interne forbindelser utføres med dobbeltisolert mangetrådet enkeltleder, f.eks. RKK.

Tabellen med overgangsresistans finner du ikke i NEKen. Da er det helt greit å henvise til Mh. (For øvrig bør du lese nøye hvorfor 1667ohm er maks, og at du bør ha minst 3x i sikkerhetsmargin.)

For IT (og TT) er lav overgangsmotstand vesentlig for å ivareta krav til maksimalt 50 volt berøringsspenning, og overgangsmotstanden bør være vesentlig lavere enn 1667 ohm. Det er sjelden et problem (teknisk/økonomisk) å oppnå en overgangsmotstand som er lavere enn 100 ohm. Av veiledning til avsnitt 411.6.5 i NEK 400:2018 fremkommer det dessuten at inntakskabel og sikringsskap (altså alt foran første jordfeilvern) må være utført i henhold til avsnitt 412 (dobbel eller forsterket isolasjon, klasse II), om jordfeilvernets maksimale utløsestrøm skal regnes som dimensjonerende jordfeilstrøm, eller om veiledning til avsnitt 6.4.3.7.1 c) skal legges til grunn.

For IT (og TT) er det dessuten krav til dekningsområde for jordelektroden, og da er det ikke nok med et spyd plassert nær ved overspenningsvernet (som vil være tilstrekkelig ved TN).

NEK TS 400 bolig:2019 beskriver gode løsninger for å ivareta krav i FEL/NEK 400, og en ny boliginstallasjon kan samsvarserklæres i henhold til denne tekniske spesifikasjonen.

Hva menes med at det ikke er nok med et spyd nær/ved? Målet (spesielt på IT) er jo lavest mulig overgangsmotstand som nevnt flere plasser på forumet. Er det slik at det ville vært mer tilstrekkelig med plate eller linejord? Jordelektrode er det jeg er holdt minst på med i læretiden, og mye av kravet rundt IT og TT installasjoner sliter jeg med å forstå

Tenk deg at du har en fase til jord i huset ditt som er forsynt fra IT anlegg, så sår du barbeint ute i hagen og skrur på vannkrana. Da er det ønskelig at jordpotensialet du står på har så likt potensiale som vannkrana så det ikke blir høyere spenning enn 50V mellom krana du holder i og jordpotensialet du står på.

Dersom du kun har et spyd ned i bakken som er langt vekk fra vannkrana blir du også et jordspyd som kan føre høy strøm til bakken når du tar i krana.

Om du har Montørhåndboka bør du lese deg opp på emnet Beskyttelsesjording (kapittel 3). Om du ikke har denne bør du vurdere å kjøpe den, eller gå igjennom dette emnet i lærebøkene dine på nytt.

Til trådstarter. Strømmen vil alltid gå lettest vei tilbake til trafo. Ved TN vil feilstrømmen gå tilbake igjennom pe-pen-trafo, derfor er det ikke nødvendig med tråd. Kun spyd for overspenning. Ved IT har man ikke denne muligheten, så man legger tråd rundt bygget (I dekningsområdet). Så feilstrømmen kan gå i den til jord og ikke bruke deg som utjevning av feilstrømmen.

Det er viktig å merke seg at NEK 400 ikke stiller krav til type jordelektrode. Alle anvendelige metallkonstruksjoner i jord, som gir en varig lav overgangsmotstand, kan benyttes i henhold til avsnitt 542.2.3 i NEK 400:2018.

Hjelpebøkene som Normguiden og Montørhåndboka gir forslag til praktiske løsninger.

Teknisk spesifikasjon for boliger, NEK TS 400 bolig:2019, beskriver en konkret løsning. Følger man denne er man garantert innenfor kravene i forskrift og norm.

Hei. I NEK TS 400, bolig 3.2 jordelektroder, gjelder ikke for TN systemer. Da det kun er behov for spyd for overspenningsvern.

Om man samsvarserklærer i henhold til NEK TS 400 bolig, som er en teknisk spesifikasjon og helt frivillig, så må alle krav innfris. Se forordet til denne tekniske spesifikasjonen. Systemuavhengige krav må følges for både IT, TT og TN.

Beskrives det kun samsvar med FEL og NEK 400 kan man selv velge løsninger med høyere sikkerhet enn minimumsløsningene i normen (f.eks. ved å benytte enkeltkrav fra NEK TS 400 bolig).