Jeg har ingen erfaring med jernbaneanlegg, og standardene som benyttes her, men min oppfatning er at jordsystemer som ligger innenfor hverandres virkeområde bør sammenkobles. Dette for å unngå potensialforskjeller, som igjen kan gi berøringsfare.

Slike jordingssystemer må planlegges ganske nøye fra bunnen av. Man kan ikke bare begynne å legge utjevningsforbindelser ukritisk. Overspenningsbeskyttelse blir også en sentral problemstilling.

Det mest hensiktsmessige er nok å først undersøke om anlegget er sikkert slik det er utført i dag. Hvis det viser seg at det ikke er sikkert burde man sette seg ned å se på hva som må gjøres for å få det sikkert. Jeg ville ikke satt igang med sammenkobling uten videre ihvertfall, det kan hende at noen kloke hoder har utformet anlegget slik med hensikt:)

Skal ikke skryte på meg at jeg har peiling på dette, men fant følgende i FEL.

§ 19.Jordingsanlegg
Ved planlegging og utførelse av anlegg skal det påses at jordingssystemet er tilpasset det fordelingssystemet som er valgt for hele eller deler av anlegget, slik at det ikke oppstår farlig strømgjennomgang eller for høye temperaturer som kan føre til forbrenning eller brann.

Jordfeilstrømmene opptrer vel forskjellig fra fordelingssystem til fordelingssystem, hvordan blir feilstrømmene når man kobler alt sammen?

Jeg kan heller ikke mye om jernbaneanlegg, men er i utgangspunktet enig med J.D.

Sammenkobling av jord er gunstig med tanke på personsikkerhet, men kan medføre driftsmessige problemer.

Gammel tråd ser jeg, men siden svaret var litt vagt, mulige konsekvenser ved anleggsfeil såpass store, samt at dyktige elektrikere uten jernbaneerfaring mer enn en gang har forårsaket store problemer for toggangen, tenkte jeg det kunne være greit å gi et par tips her til andre (som meg) som ramler innom fordi de har googlet noe.
Når man jobber med jernbaneinfrastruktur er det lurt å huske på at den ene (eller begge) skinnene utgjør en PEN-leder som kan føre driftsstrømmer på 6-800A , alt etter hvor gammelt anlegget er.
Skinnene/PEN-lederen er heller ikke så uskyldig som den kan virke der den ligger åpent og tilgjengelig på svillene bortover, for i omformerstasjonen er dette den ene fasen i 15kV-anlegget som er direkte jordet. Kabling i jernbaneanlegg reguleres dermed av FEF (sikkert også i FEL i mange tilfeller) med henvisninger til diverse NEK-normer for å ivareta elsikkerheten, samt i Jernbaneverkets tekniske regelverk, TJN, som i tillegg skal ivaretar anleggets funksjons- og driftssikkerhet i forhold til trafikksikkerhetsbestemmelsene.
Tilknytning av jording i begge ender bryter med både FEF og TJN, da det vil føre til retur- og sporfeltstrømmer på avveie ved å danne parallelle strømveier for både drifts- og sporfeltstrømmer, samt i verste fall også gi feilstrømmer fra 15kV KL-anlegget alternativer til skinnegangen. Kortslutningsstrøm i Osloområdet ligger i nærheten av 25kA, i resten av landet noe lavere.
Sikkert både kjedelig og dyrt for det akkordlaget som forsinker noen hundre tog på Oslo S, men virkelig ille blir det om feilstrømmer fra skinne-eller isolatorbrudd skulle svi av en bygård, slå ut bagasjehånteringa på Gardermoen, tenne på Hardangervidda eller noe sånn, på sin vei mellom feilsted og omformerstasjon.

Takk for innspillet.