DSB har utarbeidet «veiledning til bruk av skjøteledninger og elektrisk utstyr» som finnes på DSBs hjemmeside (www.dsb.no). Her angir direktoratet at elektrisk utstyr med effekt forbruk på over 1000 W som er tilkoblet kontakt via skjøteledning bare bør benyttes i kortere perioder og under tilsyn. For lavere effekter kan skjøteledninger benyttes så lenge dette gjøres på en forsvarlig måte.

Forøvrig skal dere i et firma også legge opp i tråd med forskriftens FEL sine krav som forteller i § 38 at tilkobling med bevegelige ledninger skal ha jordingsplugg. Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jordingskontakt. Bevegelig ledning for utstyr klasse II skal ikke ha jordleder, men kan ha jordingsplugg. Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Dette gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk. Overgang fra fast forlagt kabel til bevegelig ledning for flyttbart utstyr skal i alminnelighet foregå ved stikkontakt og plugg. Er stikkontakttilkobling ikke hensiktsmessig, kan utstyr med bevegelig ledning tilkobles i boks med strekkavlastning.

Så dette du er inne på med hva kobles til av belastningsstørrelse i forhold til type skjøteledning er en viktig vurdering her i denne saken:)

Det er relativt vanlig med pluggbar installasjon i nye kontorbygg, dette brukes ofte i eksempelvis flyttbare grenstaver og bordmonterte uttaksgrupper for PCer og kontorutstyr. Den store fordelen er fleksibilitet, og muligheten man har for å flytte rundt på arbeidsplasser, delevegger osv.
Etter min mening er dette gode løsninger hvis det gjøres riktig. Feks bør ""skjøteledningen"" festes opp, strekkavlastes, og/eller beskyttes mot mekaniske påkjenninger, slik at folk ikke går og snubler i disse. Dette finnes det gode løsninger på hvis man ser litt rundt; gulvkanaler og gitterrenner er gode eksempler.

Gode svar fra MA og J.D.

Jeg har hatt branntilløp i et grenuttak som forsynte moderate laster i TV benken.

Jeg synes det er rart dem er lovlige