Ved berregning av spenningsfall er det brukt IB som en faktor. Eks: Delta U= I*p*L*cos phi/A-Og vi berregner spenningsfallet for å ¨beskytte¨ utstyret mot for lav spenning. -Hvis jeg belaster kursen i senere tid, så vil spenningsfallet øke?
Hvorfor bruker vi ikke IN som faktor i stedet for IB?
Godkjent FSE-opplæring for deg som jobber med elektriske anlegg. Hold deg oppdatert slik at du og dine kolleger får en trygg arbeidsdag. Les mer.
In=Ib når du har stikkontaktkurs.
Kan du sitere til noe?
Ved fast belastning vil Ib være feks ein vvb, og strømmen den trekker vil være den strømmen du putter inn i formelen.
Når du har ein stikkontaktkurs vil strømmen være brgrensa av vernet som beskytter stikkontaktkursen.
Då putter du merkestrømmen på vernet inn i formelen.
Det mener jeg også, men jeg må kunne sitere til noe om dette stemmer. I og med at jeg går i mot montørhåndboka der:
I= belasningsstrøm (A) -i formel for spenningsfall (Delta U)
Det er jo sunn fornuft.
Bak en stikkontakt har du som prosjekterende ingen kontroll over belastningen og du må derfor gå ut ifra worst case. Som da er det maksimale vernet kan levere før det løser ut. Nominell.
Bak en fast kobling av en VVB har du derimot full kontroll og kan bruke den faktiske belastningen i prosjekteringen. Faktisk belastning. Noen endring her må skje av en installatør og de må jo i sin tur da ta høyde for din prosjektering eller sette det opp på nytt etter egen dimensjonerings velbefinnende.
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Trenger du sertifisering, opplæring eller kurs i elsikkerhet? Enten du velger e-læring, et webinar eller et instruktørledet kurs fra Trainor, er kurset laget av våre fremste eksperter. Alt til det beste for din læring og sikkerhet.