Finns flere bøker som oppererer med forskjellige verdier på grunn av renheten i kobberet og aluminiumen. Typisk for cu er det 0.0175 eller 0.0178.

For de formelsamligene jeg har ser jeg 0.0278 og 0.072.

Alle verdiene er ved 20°C

Resistiviteten (motstand pr meter) avhenger av metallets renhetsgrad, men for aluminium er det vanlig å benytte 0,03 ohm mm^2 pr meter.

For kobber er det vanlig å benytte 0,018.

Cu = 0,0172ohm

Al = 0,0264

Hei.

Trenger man å være så presis?

Mvh

P.

Verdiene jeg oppga benyttes i de mest brukte hjelpebøkene (Montørhåndboka og Normguiden).Dette er godt nok.

Resitiviteten til metaller er temperaturavhengig. Her er en kurve fra Wikipedia som viser karakteristikk for metallene gull (Au), kobber (Cu) og sølv (Ag).

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/ba/Resistivity_Cu-Ag-Au.svg

Ved temperaturen null Kelvin, det absolutte nullpunkt, er resitiviteten null ohm. Deretter stiger resitivitetsverdien når temperaturen stiger.

Hei Pierre Richard

Det fins sifferregler. Tidligere hadde vi Norsk Standard publikasjon 908 (omtalt NS 908:1967).

Kalkulatorer eller regneark kjenner ikke til de vanlige regler for avrunding av tall. De bare stopper å vise antall sifre når det ikke er plass til flere ....

Når vi skal foreta utregninger med tall som ikke er eksakte, pleier vi å stille to krav:

Har vi beregnet usikkerheten i svaret, kan vi oppgi den sammen med svaret, og da er det første kravet oppfylt. Hvis usikkerheten ikke blir oppgitt, er regelen at tallene bør avrundes slik at usikkerheten bare virker på siste gjeldende siffer.

Uansett hvor liten den virkelige usikkerheten er, vil ethvert avrundet tall i tabeller, oppgaver og andre steder ha en usikkerhet som er 5 enheter på plassen bak siste siffer. Vi sier da at usikkerheten er lik den maksimale avrundingsfeil.

For å slippe å regne ut usikkerheten hver gang vi gjør en beregning, og for å slippe å ha med flere gjeldende siffer i mellomregningene enn det som er nødvendig for å oppfylle det andre kravet ovenfor, skal vi sette opp noen sifferregler.

Sifferreglene gir råd for hvor mange gjeldende siffer og desimaler vi bør ta med i mellomregningene og i svaret når vi ikke har regnet ut usikkerheten.

For eksempel har tallet 0,0172 tre gjeldende sifre. Om svaret også kan/skal ha tre gjeldende sifre avgjøres også av de andre tallene som brukes i mellomregningene.

Regler når addisjon og subtraksjon av tall

Svaret skal angis med like mange desimaler som det leddet har som har færrest desimaler. I mellomregningene kan en beholde én desimal mer enn i sluttsvaret.

Regler når multiplikasjon og divisjon av tall

Svaret skal angis med samme antall gjeldende siffer som det tall i beregningene har som har færrest antall gjeldene siffer. I mellomberegningene kan vi beholde ett gjeldende siffer mer enn i sluttsvaret.

Som nevnt benyttes vanligvis følgende verdier ved 20 grader Celsius: RoCu = 0,018 og RoAl = 0,03.Se f.eks. side 168 i Normguiden til NEK 400:2018.

Spenningsfallsberegning er mest aktuelt ved driftstemperatur på 70 grader Celsius, og da er spesifikk motstand i leder 20 % høyere.

Når jeg beregner spenningsfall i ledere, bruker jeg NEK 400:2018 tillegg 52F: Spenningsfall i forbrukernes installasjoner. Og, her (side 201) finner jeg:

Standarden guider at resitiviteten til lederne ved normal drift er 0,0225 Ohm per mm²/m for kobber og 0,036 ohm per mm²/m for aluminium. Her guider standarden en 25 % høyere verdi på resitiviteten ved driftstemperatur enn ved referansetemperaturen (20 °C).