Spenningsfall er uønsket i de aller fleste sitvasjoner.

Det ligger i ordet, det er fall i spenningen feks om man har 230 volt i en stikk kontakt så plutselig blir det 200 volt i denne stikk kontakten så har du ett fall på 30 volt, dette kan skade utstyr, det vil også føre til at utstyr bruker mere strøm for å få ett tilsvarende effekt forbruk.

Spenningsfall er naturgitt tap i en overføring, fra matepunkt til endepunkt. Størrelsen på spenningsfallet er avhengig av lengden og tverrsnittet på ledningen, samt materialet i ledningen (kobber eller aluminium). I bygninger er maksimalt, samla anbefalt spenningsfall 3 % for lyskurser og 5 % for andre kurser.

Ganske god info du har fått fra de andre.

Men om vi kan se på spenningsfall innen andre spenningstyper vi har og forskjellige bruksområder og ikke bare 230V AC, for å finne et godt eksempel.
Så kan du se på for eksempel bærbare PC-er, for å gi et godt eksempel på at lavere spenning kan ødelegge. Disse er veldig følsomme på spenningen de får.

Si man tar loddebolten fatt og forlenger lavvoltkabelen som kommer ut fra ladeboksen til den overdrevent mye og med utilstrekkelig tverrsnitt på den ekstra kabelmassen mellom. Kanskje du kan få mellom 0,5 og 1V spenningsfall når PC-en begynner å belaste ledningene tungt.
For å enda kunne fungere ved riktig effekt så må kretsen inni maskinen kompensere for den lavere spenningen ved å trekke mer strøm. Noe kretsen ikke er beregnet for og man kan få varmgang, avlodding av komponenter langs kretskortet og skader på maskinen.
Men dette er i ekstreme tilfeller da.

Det samme gjelder andre mer avanserte laster.

Spenningen over lasten må til enhver tid ALLTID ligge innenfor toleransene til apparatet. Untaket er resistive laster som for eksempel varmeovner eller lyspærer. De vil bare yte mindre når spenningsfallet blir for stort under belastning.

Det er mange faktorer som bestemmer spenningsfall. Du har egenimpedansen eller egenresistansen til lederne som den største faktoren og en annen faktor er varme. Varme ledere har økt impedans.
For å få bukt med spenningsfall så må man enten øke spenningen i andre enden, noe blant annet everket gjør på klemmebrettet på trafoen foran lange tilførselsstrekk frem til abonnentene, eller øke tverrsnittet.

Du kan sammenlikne det med at du får trykktap i andre enden av en trykkluftslange under forbruk siden slangen yter en motstand. Grovere slange vil hjelpe enormt eller øke trykket i andre enden for å kompensere.

Spenningsfall som vi ønsker er for eksempel i kretser med lysdioder.
Om du kjenner til lysdioder så vet du at de i sin reneste form ikke har noen egenresistans og man må koble en resistor i serie med den for å få et spenningsfall.

Da får dioden sin driftspenning i form av potensialforskjellen som oppstår og resistoren hindrer at det blir kortslutning og lysdioden får den strømmen (ampere) den skal ha.

Men nå beveger vi oss mer inn i elektronikkens verden.
Det er sjeldent vi kommer over tilfeller der spenningsfall er ønskelig innen elektro.