Strømmen gjennom kroppen er avhengig av spenningen som blir tilført. Det har ikke noe å si på sikringsstørrelsen. Men jo høyere spenningen er jo mindre er sjangsen for å overleve. Enkelt sagt.
Når det gjelder likespenning så kan jeg for lite om faremomentene. Men det jeg vet av erfaring er at de fleste ikke kjenner spenninger under 50 volt. Jeg ville personlig vært forsiktig med spenninger over 50 volt uansett om det er AC eller DC.

Ok. takk for svar.
Jeg kjenner en som jobber med likestrømsanlegg innen tele, og han jobbet med 48v batterianlegg. Og han kunne ikke svare meg på om det var farlig å ta på +/- på batterianlegga der (selvsagt er det farlig om man mister skiftenøkkelen over, pga kortslutningsstrømmer). Og det er litt interessant, for på bilbatteri (12V) kjenner man vel ikke dette med hendene.

Jeg har jobbet med det samme for Telenor og må bare si at jeg kjente ørlitegrann når jeg tok på 48 volten. Kollegaen min kjente ingenting. Men jeg hadde vel kontorhud allerede da. Det som er farlig med sånne anlegg er akkurat som du sier de store kortslutningsstrømmene.

Ok. Er så uvant å ha med DC å gjøre, så det blir litt ukjent for meg. Men siden SELV er opp til 120V DC ?, så skal vel det også være ""ufarlig""? Men det er vel en annen type sikkerhetsstrømkilde da.

Dette er basert på vitenskap om hvilke spenninger som gjør tilsvarende skade mellom de ulike spenningstypene. Likespenning er mer ""skånsom"" mot kroppen. Vekselspenning er farligere fordi det er lettere å forstyrre hjerterytmen siden du her har sinuskurver som kan overdøve hjertets naturlige signaler fra sentralnervesystemet. Likespenningen krever at spenningen er høy nok til at alle muskler i strømbanen spenner seg uansett hvordan signaler som kommer fra sentralnervesystemet. 50V likespenning mellom hendene vil med andre ord ikke forstyrre hjerterytmen siden hjertet enda får signaler fra nervesystemet og spenningen ikke er høy nok til å spenne musklene.

Tar du en hånd på - og den andre på + i bilen din så vil du ikke kjenne noe. Selv ikke på en lastebil eller buss med 24V. Den strømmen som kommer seg igjennom huden er ikke stor nok til at nervene registrerer det. Og da vil selvsagt ikke musklene påvirkes heller.

Men hvorfor skal man gå etter hva vitenskapen sier. Det er en sunn regel å ikke ta på elektroder uansett hvordan spenning eller spenningstype vi snakker om.

Kortslutningsstrømmene er farlige uansett så lenge energien som slippes ut i kortslutningen er høy nok til å danne skadelig varmeenergi og gassutvikling.

Så la oss si du har 40V AC systemer som har en sikring på 3000A. Det betyr at kursen kan forsyne apparatene med maks 3000A før sikringa ryker. Om du har en nabokurs på 10A så betyr det at vi maks kan belaste dette med 10A. Om du tar på hver fase med hver hånd så er du like trygg uansett hvilket av kursene du tar på. For mot din kroppslige impedans så vil dette utgjøre ufarlige strømmer på noen få mA.

Blir som å ha to kraner der den ene krana kan løfte 20 tonn mens den andre kan løfte 500kg. Om du legger 400kg på hver av dem så vil hver av dem bruke en løftekraft på 400kg uansett størrelsen på krana.

Takk for bra svar. Tydeligvis mange som er usikre på dette området. Men selvfølgelig skal man ha respekt å unngå en hver berøring, man er ikke garantert noe som helst.

På hjertestartere brukes det jo 50 V DC spenning for å starte hjerte ifbm hjertestans.

Du kan lese om hjertestarter her wikipedia.no
Der står det blant annet: DC-sjokket leveres fra en kondensator i den eksterne defibrillatoren og denne må lades opp like før DC-sjokket skal gies. Ved ekstern elektrokonvertering kan kondensatoren lades så høyt som til 7500 Volt. Energimengden som avgies angies i Joule (J; 1 J = 1 WS (wattsekund)), og denne energien avgies i løpet av ca. 5 ms. I det sjokket avgår er det bare kondensatoren i defibrillatoren som er koblet til elektrodene og pasienten, slik at skade på elektronikken i defibrillatoren unngåes.

Mulig de bruker 50v DC til å lade opp kondensatorene?