Vernets største innstilling skal dokumenteres i tillegg til å være varig merket PÅ vern.

Kravet til merking av innstilte verdier kan man trekke paraleller tilbake til tidligere forskrifter/normer da man merket sikringskillebrytere (knivsikringer) og UZ- elementer var begrenset av bunnskrue som gjorde at man ikke kunne sette inn større vern uten å gjøre en fysisk endring.

Forøvrig kalles det vel ikke merkestrøm, men høyest tillatte innstilte verdi?

I enkelte anlegg er man også avhengig av minste tillatte innstilte verdi for å sikre selektiviteten nedover i anlegget.

Kan være enig, hvis det er slik at innstillingene går på utløsetid også som er med på å sikre selektivitet, men ikke selve merkestrømmen, som det her er snakk om. Det heter merkestrøm i normen, så vet ikke helt hvorfor du setter spørsmålstegn ved det.

Ved hvert vern skal det finnes en holdbar merking som angir:

vernets største merkestrøm eller største tillatte innstilling for vern med innstilling, og

merkestrøm og karakteristikk for smeltesikringer

Så hvis du tar den normen, så står det største merkestrøm ELLER største tillatte innstilling for vern med innstilling. Det er her spørsmålet mitt kommer. Der man kun kan stille merkestrømmen ved eksempelvis 0,8 på et 250A vern, som gir 200A. Det er 200A som er største merkestrøm og skal merkes. Men når det er oppgitt så er det ikke nødvendig å merke med innstilling 0,8 i tillegg mener jeg. Det står forøvrig også at det skal merkes VED vernet, så om man merker over eller på vernet ser jeg ikke noen forskjell på her. Merking PÅ et vern kan være med på å skjule informasjon på vernet som er merket av produsent og bør i såfall ikke skje om man ikke kan sette merket der slik informasjon ikke dekkes.

Hvis man i neste eksempel har 250A vern som anlegget er dimensjonert for, så holder det at vernet har den merkingen det har originalt siden største merkestrøm er den største vernet er produsert for.

"Faste" vern skal ha merking som angir største merkestrøm.Justerbare vern skal ha merking som angir største tillatte innstilling.

I praksis ser jeg det slik at justerbare vern som ikke er merket med høyest tillatte innstilte verdi på/ved vern ikke er justert/beregnet/verifisert.

Jeg vil anta at en av 10 umerkede effektbrytere montert i større anlegg kan benyttes uten begrensninger. Dette er ihvertfall min erfaring. Foreligger det febdok-beregning eller oppgitte kortslutningsdata i fordelingen er sannsynligheten større for at dette stemmer.

Skriver at det skal merkes PÅ vern da det hender det er flere effektbrytere i samme fordeling og eventuelle avdekninger lett kan demonteres og forveksles ved montering. Husk at FEL sier at vern skal merkes uten fare for forveksling og i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare. Selv om du er sikker på at et vern kan brukes uten begrensninger er det ikke selvsagt at neste elektriker som kommer kan garantere for dette. Derav nødvendig merking for å unngå fare.

Det skal i nødvendig grad foretas merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres og for øvrig i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare.

Skal største tilatte instilling merkes i Ampere eller med instillt verdi? Ir=200A eller Ir=0,5 f.eks.?

Denne tråden starta slik:Minstekrav for merking av innstillbar effektbryter er selve merkestrømmen. Altså om en 250 A bryter er stilt ned til 200 A, så holder det i hovedsak å merke 200 A over bryteren og i kursfortegnelsen. I FDV eller ved utregning skal man kunne se nødvendig innstilling for dette, og det trengs ikke merkes med "Innstilt verdi 0,8" i tillegg, men innstilt verdi kan erstatte merking av største merkestrøm.

Jeg tenker at trådstarter beskriver dette på en god måte, men Ole Brums filosofi "ja takk, begge deler" skader sjelden.