Med transiente overspenninger forstås koblingsoverspenninger og atmosfæriske overspenninger (lynoverspenninger). Enkelt konkludert kan man vel si at en lynutladning har et høyere energiinnhold enn en koblingsoverspenning. En koblingsoverspenning kan også ha et høyt energiinnhold, men det er avhengig av type overspenning. Lynstrømmer opptrer med store strømstyrker, 5 ? 100 kA og spenningsfall som kan komme opp i millioner av Volt. Induserte overspenninger kommer sjelden opp i flere kA og gir tilsvarende mindre spenningsfall.

Overspenning oppstår når spenningen øker i et kort tidsrom i forhold til det normale.
Når det gjelder overspenninger kan disse dannes ved
- feil i strømforsyningsnettet (jordfeil etc)
- ved sikringsbrudd
- start/stopp av elektriske motorer, heiser etc
- bryterkoblinger
- tordenvær og lynnedslag

Når det gjelder krav, utførelse og utforming til beskyttelse mot atmosfæriske overspenninger og koblingsspenninger henviser vi til følgende i NEK 400:2002, da det er denne som gjelder i dag.

NEK 400:2002-4-44 avsnitt 443, tabell 51 A NEK 400:2002-5-51 avsnitt 512, NEK 400:2002-5-53 avsnitt 534.

I forhold til NEK 400:1998 er det tilnærmet de samme henvisningene, men avsnitt 534 er sterkt utvidet i 2002 utgaven.

Et viktig grunnlag for beskyttelse (i tillegg til bruk av overspenningsbeskyttelse) er bruk av utjevningsforbindelser og et godt utformet jordingsanlegg.