Automatsikringen er ""klassifisert"" A, B, C, D, G..osv
A er kvikkest. I eneboliger er det vanlig å bruke B automater. Det kan kanskje være lurt med C i garasjer og lignende der du kan koble til maskiner som krever litt startstrøm.

Det finnes datablader med utløserkarakteristikker for automatene. Der kan belastningsstrøm over tid leses ut.

Det kan også være lurt å benytte C karakteristikk på kjøkken og bad enkelte ganger.

Mikrobølgeovner, oppvaskmaskiner og vaskemaskiner kan trekke en del startstrøm. Og installasjonen vil virke mer ""solid"" når det benyttes tregere vern, så lenge kortslutningsstrømmene i tamp av kabel er store nok til at dette er forsvarlig å sette opp.

sentralstøvsuger C

Det skiller ikke mye på pris på slike automater. Jeg mener at dersom det er mulig og få god selektivitet og kortsluttningsbeskyttelse bør man velge C automater. I allefall på kurser med ""ukjent"" last... se bare på støvsugere i dag...ikke uvanlig med 2,2 Kw noe som kneler mange b automater, om det er annet strømtrekk på den aktuelle kursen. Som et innspill mener jeg at de som lager ""håndbøker og veiledninger til normer"" bør se over samtidighetsspørsmålene på nytt. De virker for meg mildt sagt utrangert i samtidighetsøyemed...

Dette har ingen av dere greie på!
Påstand. Bruk så treg automat som mulig, hvis du kan!
Les NEK 400, kravet er utkoblingstid elektromagnetisk på 0,2 sekunder. Har du høy nok kortslutningsytelse på tamp av kabel, velg D automat og du får et problemfritt anlegg. B automater er noe dritt som bare bør benyttes dersom kortslutningsytelsen på tamp av kabelen er så liten at utløsertiden overstiger normens krav. Mange elektrikere anbefaler B automater på lys og C automater på stikk. Dette er som nevnt helt feil. Bruk NEK flittig og dimensjoner anlegget etter forholdene på stedet. Det er det som heter prosjektering.

Du ber jo om trøbbel ved å starte innlegget ditt med en slik setning :) Når det er sagt så synes jeg det blir litt vel enkelt å skrive ""Bruk så treg automat som mulig, hvis du kan!"". Det er mangen lærlinger på dette forumet, og jeg håper ikke dem følger dette rådet uten å vite hva dem gjør. Om en tenker en kurs som går fra sikringsskapet i bolighuset og ut i en garasje som ligger 10m fra huset, kan det fort bli problem om en velger for treg sikring. I en garasje så kan det jo være fristende å bruke trege sikringer siden en bruker verktøy som vinkelsliper og lignende, men som sagt med lange lengder så kan det fort bli for lite kortslutningsstrøm i tamp på kabel til å løse ut sikringen med C og D - karakteristikk. En annen ting er at det kanskje burde være eget skap i garasjen, men jeg tror det er mangen garasjer der det bare er lagt en kurs fra hovedfordelingen og ut i garasjen. Om en bruker skjøteledning i enden av en slik kurs, så er problemene enda større. Så min mening er at på kurser der en ikke har med kjente laster å gjøre, så bør en ikke bruke for trege sikringer

Mange elektrikere anbefaler B automater på lys og C automater på stikk. Dette er som nevnt helt feil.""

Gammel Rev, kan du nevne hvorfor det er feil å bruke B automater på lys????

mm gamle rev har nok litt rett i det han sier på store lysanlegg hvor flere lys skal tenns samtidig bør en gå for c automat.

men ser samtidig ikke noe galt i å bruke B sikring til lys anlegg i ordinære bolighus.

var på et nytt bygg for ikke lenge siden bestående av to leiligheter med hver sitt sikringskap ( etasje 1 og etasje 2)
her fantes det bare c automater i sikringskapet...
noen har tendens til å smelle inn de treigeste sikringene (bare for de er treige) de tenker ikke nok tror jeg på kortslutningsevnen.
veldig bra argument foresten det en på tråden her hadde om skjøteledning.

legger ved ett bildet som forumleder har lagt inn tidligere på et tilsvarende tråd.

minner om at det er elektrikeren sammen med kunden ønsker
skal gjøre en riskovurdering detfins utallige svar , likt som eksamen er ikke alle svar som faller i smak for sensor men så lenge enn kan begrunne valget skal det være like riktig.

dårlig bildet :::: her er link til tidligere tråd

http://www.trainor.no/servlet/nettsted.forum?function=showmessage&start=0&forid=10930

hvor finner du dette kravet på 0,2 sek? Tror du blander beskyttelse mot kortslutning og beskyttelse mot elektrisk sjokk.

tror det er gjennomsluppet energi i vern han mener.
en bruker da en formel for å komme frem til hvor hurtig vernet kobler ut elektromagnetisk.

er noe med at vernet skal slå ut hurtigst mulig for å ikkje skade kabelen, jo hurtigere et vern slår ut jo mer energi blir det tror jeg. er noe med strømklasser .

blander litt her ta det jeg har skrevet med en klype salt.:-)


tror ikke det er noen krav på 0,2 ,

Du har et godt poeng der.

Er det selektivitet mot overstående vern og høye nok kortslutningsstrømmer i tamp av kabel så finner jeg ingen gode argumenter imot å benytte høyere karakteristikk.

En bør tenke fremover også. Kanskje det om 20 år kommer til å bli benyttet mer ""tungdrevet"" last som har høye startstrømmer.

Når jeg setter opp sikringsskap så pleier jeg å bruke B automater til soverom og oppganger etc. Mens C automater benyttes der det skal trekkes mye i start. Slik som mikrobølgeovner, støvsugere, vaskemaskiner, industrimaskiner etc. En B automat vil som oftest løse ut mens en C automat klarer å levere litt startstrøm uten å løse ut.

Jo lenger utløsetid, jo mer energi. Siden kortslutningen herjer lenger enn kabelen tåler.

Kort utløsetid gjør at vernet løser ut nesten med en gang og det er ikke mye energi som rekker å passere kabelen. Energien er et tidsbegrep der strømmen er faktor 1 og tiden er faktor 2.

Tenk når du henger på en skjøteledning på 50m for å klippe f.eks. heggen... Er det ikke en fordel at sikringen løser ut før at hele kabelen er smeltet og brennt opp og minste kortslutningsstrøm er nådd ved stikkontakt... Nei, bruk B-karaktistikk på de fleste kursene... Det holder med 1-2 C-automater i huset, da kan du bruke disse på utstyr som krever litt høyere startstrøm.........

Det er nettopp her en også ser enda en grunn til at bransjen hinter til at skjøteledninger er en uting.

For å sette det litt i perspektiv. Skjøteledninger kan settes sammen med hverandre og komme opp i et så langt strekk at selv ikke en B automat er tilstrekkelig for å garantere utkobling. Installatørens ansvar slutter i stikkontakta, og dette må brukeren gjøres oppmerksom på. Spesielt også dette med skjøteledninger og langt strekk. Det kan for eksempel stå ""Installatøren garanterer for at kursen kan brukes med skjøteledning forutsatt at den ikke er lenger enn X antall meter"", om installatøren føler for det.

Skal kunden ha et solid anlegg der sikringene ikke går i tid og utide på grunn av mikrobølgeovnen så kommer det med en pris. Og den prisen er at kunden ikke kan bruke så lange skjøteledninger.

Eventuelt benytte trommel med eget vern i støpselet (ja, det finnes).

Er til en viss grad enig i at installatørens ansvar slutter i stikkontakten, men når det gjelder ukjente laster så bør en være forsiktig med for trege automater. Mye av denne diskusjone dreier seg om ""Gammel rev"" sitt utsagn ""Bruk så treg automat som mulig, hvis du kan!"" uten å begrunne noe mer. Dersom en lærling bruker dette som en tommelfingerregel så blir vel det noe feil. Om en bruker trege automater så må en vite hva en gjør, og konsekvensen av det. I montørhåndboka side 145 er en tabell der en kan lese direkte ""Maksimal kabellengde i meter som garanterer elektromagnetisk utkobling"" Som et eksempel kan en velge 10A sikring og 1,5mm2 leder. Her variere maks kabellengde fra 118m til 23m alt etter om en bruker A, B, C eller K - karakteristikk. I et slikt eksempel så ser en jo hvor viktig det er å vite hva en holder på med.

informer kunden om det

Mye bra innlegg her, støtter mange av dem, er enig med den siste her som sier: Er til en viss grad enig i at installatørens ansvar slutter i stikkontakten, men når det gjelder ukjente laster så bør en være forsiktig med for trege automater. Mye av denne diskusjone dreier seg om ""Gammel rev"" sitt utsagn ""Bruk så treg automat som mulig, hvis du kan!"" uten å begrunne noe mer. Dersom en lærling bruker dette som en tommelfingerregel så blir vel det noe feil. Om en bruker trege automater så må en vite hva en gjør, og konsekvensen av det. I montørhåndboka side 145 er en tabell der en kan lese direkte ""Maksimal kabellengde i meter som garanterer elektromagnetisk utkobling"" Som et eksempel kan en velge 10A sikring og 1,5mm2 leder. Her variere maks kabellengde fra 118m til 23m alt etter om en bruker A, B, C eller K - karakteristikk. I et slikt eksempel så ser en jo hvor viktig det er å vite hva en holder på med.

Ja, det henger helt på grep det.

Om tommelfingerregelen er å bruke så treg karakteristikk som mulig så må man lese mellom linjene om at det også innebærer at resten av installasjonen må prosjekteres rundt dette. Hvorfor har man ellers lav karakteristikk? Har man for lav kortslutningsstrøm så må man angripe problemet fra en av to mulige vinkler. Enten øke tverrsnitt for å få ned sløyeimpedansen eller redusere tregheten i vernet. Måtte vi ty til 6 kvadrat på en 10A kurs til tomtbelysning på et stort industrikompleks. Hadde det ikke vært for dette faktum så kunne man jo ha hatt utløsningskarakteristikk på linje med en spiker i sikringsholderen.

Selv en lærling bør ha disse kunnskapene som et minstekrav. Vern og kortslutningsstrømmer er jo selve hjertet og sjelen i faget vårt.

Blir som en rørlegger ikke bare kan øke trykket på vannet, men må prosjektere hele røranlegget så det tåler økt trykk.

Det jeg vil frem til er at mange som diskuterer på forumet her forventer at alle andre skal ha det grunnleggende montørvettet til å korrespondere med tipsene som blir gitt.

Og da er det bra at dere presiserer det.

Jeg merker det ofte selv når jeg snakker med ufaglærte som ikke har snøring om elektro. Man blir fort fartsblind av egenviten at man ikke ser at andre kanskje ikke forstår hva man prater om.

I min første leilighet hadde vi to 10A kurser. Dette holdt for komfyr, varme og lys. Måtte riktignok slå av varmeovn når vi kokte kaffe. I et moderne hus er lastene både induktive og kapasitive med til dels store startstømmer. Vi vet også at teknologiutviklingen går videre og at vi skaffer oss mer og mer sostifikert elektrisk utstyr.

En automatsikring består av 2 vern.
1. Vern for kortslutning, det vil si et elektromagnetisk vern
2. Vern for overbelastning, det vil si et termisk vern.
Det termiske vernet er det samme for både B,C od D automater.
Forskjellen er det elektromagnetiske kortslutningsvernet.
En B automat skal garantert koble ut ved kortslutning innenfor 0,2 sek på In * 5 ( eks 10A*5=50A)
En C automat skal garantert koble ut ved kortslutning på In * 10 (eks 10A*10=100A)
En D automat skal garantert koble ut ved kortslutning på In * 15
(eks 10A*14=150A)
Poenget mitt er at dersom kortslutningsytelsen på tamp av kabelen ved en 10A kurs er 200A, er det ingen grunn til ikke å velge en D automat.
Alle 3 automatene kobler ut elektromegnetisk innenfor 0,2 sekunder som er normens krav.
Man oppnår kun en ting ved å velge B automat, banne elektroinstallatøren opp og ned når automaten løser ut.

Poenget mitt er at normens krav til personsikkerhet er oppnådd ved valg av D automat dersom IK2pmin er høy nok. Men det er viktig at det gjøres en beregning på dette (eks. FEBDOK) som vedlegges samsvarserklæringen som dokumentasjon.

Til slutt vil jeg trekke utsagnet om at ""dette har dere ikke greie på"" Selvfølgelig har dere greie på dette. Men det er viktig å få i gang en diskusjon og å bevistgjøre lærlinger på at det kan gjøres anerledes valg, men at dette må dokumenteres.

grei oppsumering dette,
Her har du fått med mange viktige punkter som kom frem i diskusjonen.

Tror vi alle lærer av diskusjoner, er bra .
Sammtidig er det viktig å bevistgjøre sine valg. Å kunne begrunne valget sitt.

En B automat 3-5 x IN(10) = eks 10A*3= 30A til 50A

En C automat 5-10 x IN(10) = eks 10A*5= 50A til 100 A

En D automat 10-15 x IN(10) = eks 10x10= 100 til 150 A

Er allikevel ikke så mye forskjell på eks en D og en C automat
hvis en ser på område den slår ut på

Det er fortsatt en grunn til å ikke velge D automat uansett om det er 200A i tamp, det kalles selektivitet til forankoblete vern.

Og det er nå jeg kommer på hvorfor automater har fått så dårlig rykte blant både ufaglærte brukere og fagveteraner. ""Det var bedre i gamledager da sikringen aldri løste ut"".

Når alle har hatt en holdning om å alltid benytte B automater med hårfin karakteristikk i motsetning til skrusikringer i gamle dager med en mer hardfør karakteristikk.

Ved renovering av sikringsskap så kan en fint velge en automat med D karakteristikk om dette tilsvarer karakteristikken til UZ sikringene som var der fra gammelt av. Står det til eksempel en 80A NH sikring som KV, Ikmax ikke overskrider Ikmax på vernet, og Ikmin på vernet ikke overskrider Ikmin på installasjonen så går man for det mest solide en kan bruke av karakteristikk på automaten. NH patronen vil ikke løse ut ved kortslutning av automaten.

Og om febdok. Jeg liker ikke hjelpemidler som gjør at folk blir ""dummere"". Kompetansen ivaretaes når folk prosjekterer på ""gamlemåten"". Men det er nok bare min mening.
Det blir jo som folk som er vant med automatgir plutselig må gå over til manuellgir og må gjøre alt selv.

Sjekk grafene på forankoblet vern og kontroller dette opp mot karakteristikkgrafen på vernet du skal sette opp så finner du fort ut om de samarbeider bra og du får en god selektivitet.

I en vanlig enebolig er det ikke brukt for D-karakteristikk (så høy startstrøm er det normalt ikke i en bolig)...
Det holder i massevis med maks C-automater... Ellers så vil B automater være mye mer skånsom for levetiden til det elektriske anlegget... Verken B, C eller en D automat vil jo erstatte en UZ sikring (treg eller kvikk), når det gjelder konstant ""overbelastning""... Bruk sikringskarakteristikk etter behov, ikke overdriv med C og D automater... Mye bedre for huseier å ha størst mulig sikkerhetsmargin til minste kortsluttningstrøm, slik at sikringen kansje også løser ut ved kortsluttning ytterst på en lang skjøteledning...

Kreds til ""Gammel rev"".

Boligene være er under stadig forandring. mer og mer fin elektronikk som tv,pc,ipad,ladere,mobiler,maskiner,spillere,telefon og nettverk blir mer vanlig hos Ola Normann. Så prosjekter anlegg sikkert for denne type bruk... HUSK KRAV OM OVERSPENNINGSVERN <3
NEK 400: 2010 823.534.01 Det skal vare plassert et overspenningsvern kat 2 i hovedfordelingstavlen for boligens elektriske installasjon



PEACE !!!!

Selv motorer pleier ikke ha startstrømmer over 6x In, så at en trenger K eller D automater er bare untaksvis.
Og viktig å være klar over at beregnet Ikmin er teoretisk verdi lagt til grunn en ""boltet"" kortsluttning. Ved en lysbue kortsluttning kan en kansje halvere i forhold til den beregnede.
Mener derfor at motsatt innfallsvinkel er bedre, at en setter som utgangspunkt B-vern, og C/D/K når tilkoblet utstyr en sjelden gang krever det.

Når jeg leser denne tråden så ser jeg at folk egentlig er enige med hverandre men snakker forbi hverandre. Selv om tråden er gammel så er det smart å komme med noen kloke ord.

Om du står mellom valget av to traverskraner der den ene kan løfte 16 tonn og den andre kan løfte 32 tonn og dem koster like mye, så velger du selvsagt den sterkeste av dem. Så lenge stålbjelkene i bygget klarer å bære den med full last.

Akkurat det samme gjelder automater. Jeg har kun C automater i min leilighet. Når den kursen med dårligst kombinasjon av Ikmin vs karakteristikk har 450A i kortslutningsstrøm mot 10A C-vern og forankoblet vern er et 63A vern med OV karakteristikk så vet jeg at jeg har både tilstrekkelig kortslutningsbeskyttelse og selektivitet. Og jeg utnytter anleggets potensiale maksimalt. Selv ved overdreven lengde på skjøtetrommel.

Her er det like mye rom både for en panelovn uten startstrøm som for en stor trefaset kappsag på balkongen. Jeg er heldig som bor noen få meter unna blokkas trafo.

Så jeg er helt enig med de som mener at man bør gå for den groveste karakteristikken man har rom for. Ingen tommelfingerregler men heller se an hva forutsetningene på anlegget er.