Utjevning av andre ledende deler er ivaretatt ved å følge avsnittene 411.3.1.2 og 823.411.3.1.2 i NEK 400:2018. Både ledende deler som tilhører bygningskonstruksjonen og armering bør utjevnes, og hvis ikke er det potensielt mye annet som må utjevnes (spesielt i store boligbygg, samt i næringsbygg).

Kravet er vel å utjevne det som er tilgjengelig for berøring?

Vanlig, og veldig greit, å utjevne armeringen ja. Men ikke et direkte krav.

Som jeg skrev er det lurt å forholde seg til kulepunktene i 411.3.1.2 :-).

Så med andre ord er det krav til å utjevne armering i boliger?

Det står jo "Andre ledende deler som tilhører bygningskonstruksjonen", og "tilgjengelig armering". Armering eksempelvis i gulvet er jo ikke tilgjengelig. Men gulvet er vel en annen ledende del?

Beklager om det er et dumt spørsmål, men jeg er litt usikker rundt dette spesielt da det kommer til boliginstallasjoner/mindre leilighetsbygg. Er av den forståelse om at det er litt forvirring her i bransjen.

Det er ikke et dumt spørsmål, og det er nok litt forvirring i bransjen om dette ja.

Normen stiller krav til hva som skal oppnås, nemlig beskyttelse mot elektrisk sjokk, og er ikke absolutt på løsning for å oppnå dette. Som nevnt (implisitt) i mitt første innlegg er det ikke nødvendigvis behov for å utjevne armering i en enebolig. Det avgjørende er at det ikke kan oppstå berøringsfare mellom utsatte ledende deler og andre ledende deler, og dette oppnås med et godt sammenhengende jordingssystem (god kontinuitet).

For øvrig betyr tilgjengelig armering, i tredje kulepunkt i avsnitt 411.3.1.2, armering det er praktisk mulig å utjevne. Det betyr ikke at armeringen er utsatt til for berøring i det ferdige bygget. Det det betyr er at andre ledende deler i bygget kan komme i kontakt med armeringen (f. eks. ventilasjonskanaler og kabelbruer festa i betongen), og disse må da utjevnes om armeringen ikke er utjevnet.

Så, som tidligere nevnt, er utjevning av armering i betongbygg ofte en praktisk måte å ivareta normens krav på. I noen tilfeller kan det imidlertid være enklere å utjevne kabelbroer og ventilasjonskanaler, samt andre andre ledende deler i bygget. Dette gjelder særlig ved lite sammenhengende armering, og ved vanskelig tilgjengelig armering i ferdige betongelementer.

Det er dessuten et poeng at større bygg kan ha behov for funksjonsjording for å ivareta god EMC, som beskrevet i avsnitt 444.5 i NEK 400:2018. Dette kan ofte kombineres med beskyttelsesjording, og vurderingen av hva som skal utjevnes (for å ivareta helheten) kan da være annerledes. Et godt sammenhengende jordingssystem er uansett avgjørende.

Takk for en god avklaring.

Men da, eksempelvis i en bolig hvor alle kurser er beskyttet med 30mA jordfeilvern - vil det da være "nødvendig" med utjevning av armeringen? uavhengig av om bygget er oppført i treverk eller om også gulv er betong i tillegg til sålen.

Det er den som prosjekterer et anlegg som må avgjøre hva som er "nødvendig" for å oppnå krav til beskyttelse i FEL og NEK 400. Jeg forsøkte å belyse mulige løsninger i mitt forrige innlegg :-).

Jordfeilvern har ikke betydning for hvordan et jordingssystem skal utføres.

Og det takker jeg for - det har bare vært såpass mye og om men rundt dette med utjevning av armering i eksempelvis såler at jeg skulle ønske det var en "skal" på det, uavhengig av løsning.

Slik jeg selv ser det ser jeg ingen fare med å ikke utjevne armering i eneboliger/flermannsboliger, vi har jo ringjord rundt sålen. Men det er klart - på større boligblokker, og i tillegg med eventuelle parkeringskjellere, ser jeg det som en stor fordel å utjevne "bygningen" også - men jeg føler det blir litt synsing.

Da har du gjort deg opp dine tanker/vurderinger rundt dette, men husk at isolasjon og pukk kan spille en betydelig rolle.

For øvrig er det få regelstyrte krav i FEL (og heller ikke veldig mange i del 4 og 5 i NEK 400), i motsetning til i Rødboka, som det fortsatt er noen som lengter tilbake til :-).