Jeg kjenner ikke innholdet i NS-EN ISO 13297.

I Normguiden, Veiledning til NEK 400:2018, står det bl.a. følgende relatert til beskyttelse mot elektrisk sjokk i NEK 400-7-709 Marinaer:Når et fartøy er direkte tilkoblet landforsyningen (uten skilletransformator) skal utjevningsforbindelser mellom motor, skrog, metalliske gjennomføringer og lignende ikke tilkobles landforbindelsens beskyttelsesleder.

Det må da være i strid med pkt 4.4 i ISO 13297:

"The ac protective conductor shall be provided with a connection to the hull of a metallic craft, or if the craft has a non-metalichull, to the main grounding/earthing point of the craft"Main grounding/earthing point er i flere sammenhenger tolket å være motoren, også i en lenke som forumleder her henviser til i en annen tråd.

Jeg har ikke tilgang til Normguiden, men jeg ser at det i NEK'en står at utjevningsforbindelser ikke skal være tilkoblet beskyttelsesleder i landforsyningen.Typiske utjevningsforbindelser er ror og metallgjenomføringer som kobles til en sink anode for galvanisk beskyttelse. Det gir mening at disse utjevningsforbindelsene ikke skal kobles til PE leder i landforsyningen, fordi en slik forbindelse kan skape galvaniske tæringer, akkurat hva man forsøker å unngå ved å benytte utjevningsforbindelser. Men med tanke på sikkerhet og berøringsfare skjønner jeg ikke argumentet.Dersom det faktisk forholder seg slik at beskyttelsesleder ikke skal kobles til motor, skrog og metalliske gjennomføringer, da må det vel være greit å etablere lokal jord i båten, vha skroggjenomføring til jordplate, og kutte forbindelse til beskyttelsesleder fra land.En slik løsning vil fungere skulle jeg tro, men jeg finner det ikke beskrevet noe sted, det forumleder her skriver kan tolkes i retning av det jeg søker svar på, men jeg tror tolkningen i Normguiden må være feil på dette punktet. Jeg er litt mere forvirret nå enn jeg var før :-)