Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

sitter her å stusser litt over noe imens jeg dimensjonerer noen kurser.

til f.eks induksjonplatetopp og el.bil lader kor det er vanlig å trekke 6 kvadrat fra 25A kurs, men hvorfor er dette lov?

en 6 kvadrat har en strømføringsevne på 34A i forlegningsmetode A1 og I2 verdien til en 25A kurs er 36,25A, da blir ikke kravet om at I2 verdien skal være lavere eller lik Iz verdien opprettholdt.

Eaton har sine OL vern med I2 verdi på 1,3 og da hadde det gått, men utifra det eg kan se så eksisterer ikke 25A i OL.

hvordan kan vi da bruke 6 kvadrat til 25A sikringer? er det noen måte å risikovurdere seg vekk fra at man ikke trenger høgere tverrsnitt enn 6 kvadrat?

Hei,

Jeg har noen spørsmål knyttet til kravene i NEK 700:2021 og bolignormen, spesielt med tanke på krav til ledig kapasitet i sikringsskap og svakstrømsinstallasjoner.

1. NEK 700:2021 - Doble nettverksuttak og ledig kapasitet i svakstrømsdelen
   Jeg har forstått det slik at NEK 700:2021 stiller krav om at det skal monteres:
   • Minst to doble nettverksuttak i stue/oppholdsrom.
   • Minst ett dobbelt nettverksuttak i hvert soverom.
   • Minst ett dobbelt nettverksuttak i hjemmekontor eller annet rom som kan fungere som kontor.
   • Anbefalt: Ett dobbelt nettverksuttak på kjøkkenet for smarte enheter.

   I tillegg stiller NEK 700:2021 krav om at svakstrømsdelen av sikringsskapet skal ha minst 20 % ledig kapasitet for fremtidige utvidelser.
   I mitt tilfelle har jeg fått installert et kombiskap der sterkstrøm er plassert øverst og svakstrøm nederst. Nettverksuttakene som er montert i boligen er enkle, og jeg opplever at det allerede er fullt i svakstrømsdelen. Gateway til smarthusstyring er til og med limt/tapet fast til en switch, da det ikke er plass til alt utstyret.

   Mine spørsmål er som følger:

   • Er det korrekt at kravene i NEK 700:2021 stiller krav om doble nettverksuttak i de nevnte rommene, og at enkle uttak derfor ikke tilfredsstiller normen?
   • Er det også korrekt at svakstrømsdelen i sikringsskapet må ha minst 20 % ledig kapasitet for fremtidige utvidelser, og at et skap som allerede er fullt, ikke oppfyller normen?
   • Er det eierens ansvar å skaffe og installere switcher slik at alle nettverksuttak blir operative, eller er det elektrikeren eller nettleverandøren (for eksempel Lyse) som har ansvaret for dette?
2. Bolignormen - 30 % ledig kapasitet i sikringsskap
   Jeg har en bolig med to separate boenheter (hoveddel og leilighet). Hoveddelen har sitt eget sikringsskap, og leiligheten har et separat sikringsskap. Elektrofirmaet hevder at bolignormens krav om 30 % ledig kapasitet for fremtidige utvidelser er oppfylt fordi det finnes to sikringsskap totalt, samt TKS-skap ute for begge boenhetene.

   Min tolkning av normen er imidlertid at hvert sikringsskap i en bolig med flere boenheter må ha minst 30 % ledig kapasitet. TKS-skapene ute kan ikke regnes som en del av kapasiteten til sikringsskapene innendørs. I tillegg mener jeg at en eventuell fremtidig bod ikke kan tas med i regnestykket, ettersom den ikke var ferdigstilt ved overtakelse av boligen.

   Mine spørsmål her er:

   • Er det korrekt at bolignormen krever 30 % ledig kapasitet i hvert sikringsskap, og at kapasiteten ikke kan summeres mellom sikringsskapene i flere boenheter?
   • Kan TKS-skapene utendørs, eller en fremtidig bod som ennå ikke er bygget, regnes som en del av denne kapasiteten?

Jeg setter stor pris på om dere kan dele deres faglige vurdering og kommentarer til disse spørsmålene, da det vil bidra til bedre forståelse av kravene i NEK 700 og bolignormen.

På forhånd takk!

Vennlig hilsen,

Ruben Møller Kristiansen

Jeg har fått TN-C-S system på fagprøven, men aldri hatt det før, hvor skjer splittingen av PEN-lederen?

Hei, hvor finner jeg strømføringsevnen for 4x2,5mm i nek400?

Hei

Ser at det har kommet inn en Imax på motorskilt til en pumpe vi har, er det den vi skal gå etter nå ?

Hei,

Jeg har noen spørsmål angående kravene en bedrift som produserer jord og snø flytende maskiner må følge.

• Hvilke krav stilles til bedrifter som produserer maskiner med 230-400V system? For eksempel systemer som brukes til motorvarmere, batteriladere osv. Må man inkludere samsvarserklæring for fordelingsskapet på maskinen? Finnes det spesifikke spesifikasjoner og standarder som må oppfylles for å være i samsvar med regelverket?

• Er automatikere kvalifisert for dette arbeidet? Er det innenfor en automatiker sitt ansvarsområde å koble opp 230-400V systemer på maskiner med fordelingsskap, som brukes til å styre ulike funksjoner

• Hvilke standarder og krav gjelder for slike maskiner?

• Finnes det spesifikke krav til merking, dokumentasjon eller testing av systemer med jordflytende oppsett?

• Hvilke nasjonale eller internasjonale reguleringer (f.eks. NEK, IEC-standarder) må vi forholde oss til?

På forhånd takk for hjelpen!

Hei, har fagbrev Gr.L og Bachelor i ingeniørfag Automasjon. Er det mulig for meg å melde meg opp til installatørprøven?

Sak: Skader på varmekabler og ansvar for utgifter

Bakgrunn: Under bygging av nytt hus i 2023 skulle jeg utføre det elektriske arbeidet selv, med unntak av inntak av strømtilførsel, installasjon av varmekabler og sluttkontroll, som skulle utføres av et godkjent elektrofirma.(jeg har fagbrev gruppe L og jobber som automasjonsingeniør). Dette ble avtalt med elektrofirmaet, og arbeidet på huset begynte i januar 2023. Varmekablene ble lagt i februar 2023.

Problemer oppdaget: I oktober 2023 oppdaget jeg jordfeil(når jeg skulle koble de på termostat) og fant at sikringene til varmekablene løste ut. Etter feilsøking fra elektrofirmaet viste det seg at 7 av 9 varmekabler hadde brudd. Ved bruk av termografibilder kunne entreprenøren bekrefte dette.

Elektrofirmaet vurdering: Elektrofirmaet antok at bruddene skyldtes skade fra ytre faktorer som skadedyr eller tilsvarende. De var i utgangspunktet ikke villige til å åpne betong for å finne skadeårsak, men etter diskusjon gikk de med på å fjerne betong over ett punkt, der ingen ytre skader ble funnet. Bildene viste at kablene var sterkt korroderte, men elektrofirmaet hevdet at dette ikke ville påvirke funksjonen.

Kabelprodusentens vurdering: Etter kontakt med produsenten av varmekablene konkluderte de med at garantien bortfaller grunnet vannskade, og sannsynlig årsak er fuktinntrengning. Elektrofirmaet har dokumentert i samsvarserklæringene at kablene er lagt i henhold til produsentens anvisninger, som spesifiserer at kaldenden skal beskyttes mot fukt. Bildene våre viser imidlertid at kablene kun var stripsfestet til vertikale armeringsjern, uten ekstra sikring mot fukt.

Tilbud og kostnader: Etter gjennomgang av bildene og samtale med produsenten gikk elektrofirmaet med på å legge nye varmekabler opp på eksisterende betong, men ville ikke dekke andre kostnader knyttet til fjerning av fliser, gulvbelegg, ny støping, samt påføring av fliser og gulvbelegg igjen. Dette arbeidet medførte en ekstrakostnad på 150 000 kr, og forsinkelser på én måned, noe som førte til byggelånsrenter på omtrent 30 000 kr.

Tillegginformasjon:
Huset er bygd på vestlandet 100 meter i frå sjøen. Regn er ikke akkurat uvanlig her.

Jeg har sendt denne saken videre til forbrukerrådet, men saken stopper opp fordi de mangler den tekniske kompetansen til å vurdere saken videre.

Er her noen elektroinstallatører som har en formening om elektrofirmaet har utført legging av varmekabel korrekt? Tenker i hovedsak på sikring av varmekablene etter de var lagt.

Hei, jeg er opp i fagprøven nå og jeg fikk en oppgave som jeg ikke har lært om før. Jeg lurte på om det var noen her som hadde muligheten til å hjelpe meg med den teoretiske delen?

Hei, jeg er opp i fagprøven nå og jeg fikk en oppgave som jeg ikke har lært om før. Jeg lurte på om det var noen her som hadde muligheten til å hjelpe meg med den teoretiske delen?