Vi skal i gang med å bygge garasje og må da legge ut kabel fra boligen til fordeling av diverse kurser i garasjen.

I garasjen ønsker jeg å ha en underfordeling til å forsyne loft/lagringsrom/hobbyrom, strøm i garasje til verktøy/utstyr samt belysning og elbillader. Grunnarealet på garasjen blir 50m2 med loft/lagring på toppen.

Utvendig kortslutningsvern er jeg litt usikker på, men tipper 3x80A. OV i boligen er på 3x40A. Jordingssystemet er IT 230V. Inntakskabel til huset er TFXP 50mm2, avstand er ca. 30m fra fordelingsskap til TKS.

Hvor stor sikring bør elektriker legge opp fra boligen til garasje og hvilken fordelingskabel bør benyttes her? Kan man legge en kurs rett fra TKS eller må det gå innom sikringsskap inne i huset? Det skal uansett ligge ledige rør fra TKS til sikringsskap i teknisk rom.

Avstanden direkte mellom hus og garasje er ca. 8m, og avstand fra TKS til garasje er anslagsvis 15m. Her ligger det 50mm trekkerør i dag.

Hvilken type kapsling bør/skal benyttes i garasje til sikringene? Tverrsnitt på kabel fra hus til garasje? Dobbeltisolert?

Er veldig takknemlig for alle tips/råd dere måtte komme med her. For ordens skyld så er det en elektroinstallatør som skal ta seg av selve installasjonen. Av egeninnsats til elektroarbeid blir det kun å trekke k-rør.

Eg vil puss opp kjøkkenet og bytt ut komfyren og har ein del spørsmål.

Leiligheta er bygd i 2003 og har følgande kurs tilgjengeleg idag:

-Kurs 1 - 16A til stue og kjøkken (sann som det er no blir den brukt frå alt frå TV, oppvaskmaskin, kjøkkenvifte og kjøleskap til underbenksbelysning / stikk)

-Kurs 2 - 16A kurs til varmtvannstank under benk og ein dobbel stikk på kitchenboard

-Kurs 3 - 25A kurs til komfyr

Slik eg ser før meg med den nye kjøkkenet med seperat induksjonstopp og steikeovn er å enten ta i bruk ein 16A "nedtrapper" på kurs 3 eller få steikeovn til å gå på kurs 2 sammen med varmtvannstank iom. den andre kurset er allereie veldig belastet. Det vil vær svært vanskelig å legge ny kurs iom. leiligheta er bygd med betongvegg...

Kva som er forskriftsmessig løysning for dette anlegget frå 2003?

Eg som fagutdanna automatiker har vel ikkje lov å gjøre noe av dei endringane nemnt ovanfor? Eller har eg lov viss eg klare å finne eit firma som vil gå gode for meg?

Jeg bygger en tavle som inneholder deriblant multifunksjonrele (timer) for styring av lys. Timeren vil jeg ha til å tre i kraft når døgnuret er i off. ¨Har koblet opp alt og fulgt prinsippskjemmaet til tidsrelet uten hell. Jeg har brukt Y1(B1) pulsinngang på tidsrelet og lagt kontaktsett NO over spolen på kontaktoren for lysene: Mulig jeg har oversett noe og ikke helt har forstått timerens virkemåte.

Hei.

Dersom man har en kapsling som er EX-n og fyller denne med div EX utstyt. F.eks IO kort, rekkeklemmer og strømforsyninger som er godkjent for å stå i klassifisert område. Må det da utstedes ett EX sertifikat for hele kabinettet, eller holder det med sertifikatene for hvert enkelt komponent?

Hei!

Har et spørsmål rundt organisering.

1. Hvilke krav stilles til organisering der man har ansatt driftsteknikere hvorav noen er elektrikere. Denne bedriften (bedrift A) eier/drifter både næringsbygg og boligbygg med primært vedlikehold av de elektriske anleggene. Slik jeg har forstått det så må bedriften utpeke en driftsansvarlig for lavspenningsanlegget for dette. Er det ikke lengre krav om at denne må være fagmann hvis det finnes i organisasjonen?

2.Hvis disse driftsteknikerne blir flyttet til et driftsselskap (bedrift B), vil det da være krav til installatør hvis man skal skal foreta vedlikehold på bedrift A sitt anlegg? FEK §7?

Hei jeg er en automasjonslærling som jobber i et mer dataorientert firma der jeg hovedsaklig programmerer og jobber med PLS. Jeg har fått tak i en asynkron vekselstrømsmotor og skal gjennomgå et par øvelser med den, er det mulig å få til mykstart uten frekvensomformer eller skal jeg se om det er mulig å få tak i en frekvensomformer. (jeg innser jo at det er mer vanlig med frekvensomformere og hadde vært mer nyttig men bedriften har et litt tregt år og vet ikke hvor mye penger de disponerer til en lærling) Tusen takk for all hjelp i forkant :)

MVH Ole Jakob Ekelund

FSE §2, virkeområde, har som kjent en del unntak.

Det jeg lurer på, er unntak e:

"elektriske anlegg hvor effekten er så lav at den ikke medfører fare for personskade"

Er denne effekten definert noe sted? Eller skal det baseres på en risikovurdering?

En automatiker jobber idag som hjelpemontør i elektriker faget. Dette har han gjort i flere år. Han har også erfaring med prosjektering av el.anlegg. Han har også VG3 elektriker kurs. Kan han jobbe selvstendig som elektriker, hvis han får grundig gjennomgang av arbeidet han skal utføre før start, og om en montør sjekker arbeidet når det er ferdig?

Vi har et prosjekt hvor det er gjort en feilprosjektering av konsulenter rundt flere forsyningsenheter på et sykehjem. Tar hver vurdering for seg, og nå som denne feilen har kommet frem litt som følge av tolkning 11 og nye NEK400 så er vi usikre på hvordan vi skal løse dette.

Litt info:

400V 2000A Hovedtavle i eget bygg med trafo vegg i vegg. Skinnepakke for 2500A.

Det går 2 hovedbrytere ut fra tavla til forskjellige deler av hjemmet, da bygget er mer eller mindre delt i to hoveddeler. Et eksisterende rehab del, og en ny del.

Bak den andre veggen i samme bygg står nødstrømsaggregat for nybygget. Dette er tilkoblet på undersiden av bryter til nybygget og følger tilførsel til bygget. Det er motorstyrte brytere som styrer dette og legger ut nett under aggregatdrift.

Inne i bygget er det UPS som er driftet av nødstrømsaggregat, men har skilletrafo foran pga høyre IK verdier.

I eksisterende bygg er det et reservestrømsaggregat inne i bygget. Det er også her en UPS for nødstrøm.

Det er solceller på taket på begge byggene.

Nygbygget er ferdig og det er i forbindelse med eksisterende bygg det har kommet opp. Samtidig så må jeg påpeke at prosjekteringen for nybygget startet september 2020, altså rundt 6 måneder for tolkning 11 ble utgitt.

Det ble vurdert til at ubrutt N-leder ikke var nødvendig pga følgende faktorer:

UPS - Skilletrafo foran. Det vil det også være på bygg nummer 2.

Nødstrømsaggregat - Aggregatet har jordet nullpunkt internt, men det er her utfordringen ligger.

Solcelle - Stanser umiddelbart ved nettutfall som beskyttelse mot øydrift.

Reservestrømsaggregat i bygg 2 - Har nok også internt nullpunkt, men som sikkert da gjør at man får potensielle feilstrømmer i jordleder.

Når det da kom opp tolkning 11 og nye NEK400 så blir man fryktelig svar skyldig ift. at det kanskje skulle vært ubrutt N-leder helt til trafo både fra eksisterende bygg og nytt bygg.

Utfordringen da er at hvis vi må endre på installasjonen til ubrutt N-leder så vil dette være en ganske stor operasjon.

Det vi lurer på om kan være en løsning da er å rett og slett laske forbi bryterne med ledere som kun tilsvarer effekten til de sekundære strømkildene. Det vil jo si et mindre tverrsnitt som går parallelt. Det vil si at N-leder har fullt tverrsnitt ved normal bruk og brytere lagt inn, men vil da ha et mindre tverrsnitt for å ivareta feilstrømmene opp til 350A som er maks for aggregatene.

Samtidig må jeg også si at slik det er mulig å tolke 303.2.1.2 og 551.2.301 så bør det i dette tilfellet være mulig å vurdere dette slik:

Nødstrømsaggregat er tilknyttet installasjonens hovedfordeling. Ergo ikke nødvendig med ubrutt N-leder.

Solcelleanlegg er beskyttet mot øydrift, slik at det vil ikke være spenning som går ut i anlegget ved brutt N-leder eller faseleder. I tillegg er det tillleggsjording ute i anlegget slik 303.2.1.2 beskriver. dette gjelder i begge tilfeller.

Ubrutt N-leder frem til hovedfordeling burde være tilstrekkelig uten å måtte endre hovedbryter på selve hovedfordelingen for å få ubrutt mot transformator siden det faktisk hadde vært OK å ikke ha ubrutt N-leder ved tilkobling i hovedtavle ifølte 551.2.301 da den har det som alternativ.

UPS trenger ikke ubrutt N-leder som følge av skilletrafo.

Det blir lagt ubrutt N-leder til hovedfordeling fra reservestrømsaggregat i bygg 2. Det er også tilleggsjording i bygg 2.

Vi ønsker selvfølgelig å gjøre ting mest riktig, men siden prosjekteringen har vært gjort før tolkning 11 kom ut, og de to normene ser ut til å kunne tolkes på måten vi har gjort det, så spør jeg om deres meninger rundt dette.

Kan kommunens teknikere (med Gruppe L) utføre arbeid som utskifte av armaturer, stikk og kontaktorer rundt omkring på kommunen sine bygg? De er ikke registrert i elvirksomhetsregisteret, og har ikke installatør