Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Intern diskusjon i firmaet vårt om montasje og krav til brytar.

Ein gammal travar meinar bestemt det er krav om brytar forankopla alt utstyr, inkludert f eks ringeklokke, fotocelle og astronomisk ur. Andre meinar det berre er krav til brytar viss det er eit reelt behov for å skru av utstyret, f eks ein taklampe, og at derfor ikkje fotocelle treng brytar, men at me heller kan montere brytatren ved lampen

Og dagens relle situasjon: nyinstallsjon der det er brukt dali-lampar eller tilsvarande styringssystem med bevegelsessensor og utan manuell betjeningsbrytar. Er det då generelt krav til brytar som bryt spenningen viss lampen er led, dvs ikkje krev service for å skifte lyskjelde og liknande?

Har til et varmeanlegg for ventilasjon stående noen kontaktorer som kobler inn og ut varmeelementer for varming av vann. Desse elementene blir styrt av regulator og kobler seg inn og ut hyppig. Siden det er så mange sykluser på kontaktorene og effekten ikke er lav så svir kontaktoren seg/ den sotes ned og viser tegn til slitasje og varme.

Kontaktorene er byttet et par ganger og ved nylig inspeksjon er det nok snart på tide igjen. Dette er et levert komplett system fra en leverandør, derfor er det ikke modifisert for å tilpasse slitasjen. Kontaktorene er korrekt dimensjonert i henhold til AC-klasse-verdier.

Så til spørsmålet, hvor svidd må en kontaktor være før man anser den som slitt/ødelagt eller utgjør en brannrisiko?

Er det noen gode grunner for ikke å legge en felles ringjord, og avgreine til hver boligs hovedjordskinne fra denne, kontra egen ringjord pr bolig?

Jeg har tenkt litt på dette med kontinuitetsmåling til jord i f.eks stikk. Hva er egentlig faren om denne målingen er høyere enn beregnet verdi? Varmeutvikling ved jordfeil?

om jeg måler f.eks 0.3 ohm på en kurs som i teorien skulle hatt f.eks 0.18 ohm. Jeg skjønner da at kravet ikke er oppretthold men hva vil det påvirke anlegget? Kunne sikkert svaret en gang i tiden.

Når ble det i norm-sammenheng, første gang gitt krav om/mulighet for bruk av isolasjonsovervåkning i elektriske installasjoner? Bakteppe er dagens avsnitt NEK 400:2022 411.6.2.3.3 og 411.6.6 Isolasjonsovervåkning.

Har ett arbeidsoppdrag der trafoen på vedlagtbilde skal utkobles og jordes på nullpunktet for at arbeidet kan utføres.

Vi har diskutert hvordan vi skal kunne følge kravet om spenningstesting av nullpunktet for at jordingen skal kunne henges på. Vi er litt uenige om hvilket spenningsområde den spenningstesteren vi må bruke skal være. Noen som kunne kommet med inspill?

Hei. Når vi skal levere fra et anlegg, så må vernet løse ut på ik 2p min i enden på kursen. Altså over 160A i kortslutnings strøm på en 16C sikring.
Pleie folk / er det krav og ta høyde for at kunden setter inn en skjøteledning?
Altså vis vi har levert et anlegg med 165A kortslutnings strøm i stikkontakten, og kunden pleier bruke 10 m skjøteledning fast til diverse ting (lading av lift, diverse forbruk i lager/verksted). Kan en elkontrolør skrive avvik dersom det er mindre en 160A i enden på skjøteledningen?

Jeg skal utvide en eksisterende kurs med 4 lys spot i egen bolig som anses som fast installasjon og derfor krever riktig kompetanse.

Jeg har ikke gr. L men min kompetanse er på nivå som kreves i FEK 7:

FEK § 7 første ledd sier at: Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning.

Dvs at jeg har mastergrad og relevant praksis.

Spørsmålet mitt er om det ligger noe unntak fra kravene om innmelding og levering av dokumentasjon, samsvarerklæring, osv siden den er et såpass enkel modifikasjon.

Påforhånd takk!

Hva er vanlig plassering av tjømemuffe i et nytt hus? Den skal ligge horisontalt selvfølgelig. Men ligger tjømemuffen vanligvis utenfor eller innenfor ringmuren til huset?

Hvilket utviklingsselskap anbefaler du for å lage mobilapper?