Hei.

Som jeg har forstått så har en installatør 5 års ansvar for et anlegg vedkommende forestår.

Men gjelder dette på selve funksjonen av anlegget? At installatøren garanterer at anlegget fungerer i 5 år?

La oss si jeg idag leier inn en installatør til å renovere mitt anlegg. Så om 10 år så kommer tilsynet på besøk og nærmest for bakoversveis av hva de ser. Veldig mye som er utført helt feil etter 2011 regler.

Kan jeg da henvende meg til installatør og få dette rettet eller er de fem årene absolutte når det kommer til ansvar? At han er totalt uten ansvar etter mer enn fem år?

Hei.

Har et sikringskap med OV på 50A, JFB 63A 30mA, og standard Moeller automater. I den senere tid har jordfeilbryteren gått nokså hyppig, men kan ikke finne feil i anlegget. Har isolasjonstestet alle kurser, og har mistanke om jordfeil utenfra som kan påvirke. Det er stolpenett IT-nett som forsyner flere boliger og lyktestolper fra samme trafo. Jordfeilautomaten er også Moeller, men er det noe jeg kan gjøre, f.eks installere en S-type jordfeilautomat for å redusere uønsket utkobling. Hvordan er dette iht. forskriftene, anlegget er basert på NEK 400: 2002.

Feilen skjer både dag og natt, spesielt i regnvær, eneste som står ute er varmepumpe og denne er avslått i sommerhalvåret. Men som sagt tidligere er alle kurser isolasjonstestet til >2000MegaOhm over 500VDC.

Hei, har et spørsmål. Når man har frekvensstyrte motorer, kan disse endre dreieretning? For eksempel i diesel elektrisk fremdrift, hvor man har en azimuth thruster med to elektriske motorer som styremaskin.(Rolls royce azipull) De to styremaskinene har da hver sin frekvensomformer. Lurte bare litt på om den ene el. motoren styrer til babord, og den andre til styrbord. Eller om de arbeider sammen, og da skifter dreieretning?

Hei,

Hvor finner jeg kravet til resertifisering av EExd kapslinger?

Vi har på jobben flammehemmende bekledning og visir som brukes ved arbeid på tavler og lignende der det er risiko for lysbue. Det naturlige svaret er selvsagt AUS-hansker, men er det nødvendig ved arbeid som ikke innebærer risiko for strømgjennomgang og?

Visir og flammehemmende bekledning beskytter mot lysbue, men er det nødvendig med AUS-hansker, som er ganske vanskelige å jobbe med? Dersom en flammehemmende kjeledress er god beskyttelse bør det vel finnes hansker som kan brukes. I Trainor sitt FSE e-læringskurs er det en hendelse i forbindelse med en elektriker som prøvde å få inn kontaktsettet på en skillebryter. Det endte med lysbue og hansken han brukte (hvit med sorte prikker) brant seg inn i handen.

Hvilke hansker bør en bruke for å unngå en tilsvarende hendelse? Er det enkelte stoffer en bør unngå? I teorien er selvsagt AUS-hansker det beste, men det er ikke alltid forenlig med jobben en skal gjøre på arbeid nær ved spenningssatt anlegg.

I forbindelse med renovering av våtrom i regi av borettslag her i Bergen, så har en av entreprenørens underentreprenører (de som var ansvarlig for riving og kjerneborring) skadet to av mine kurser. 16A kursen til kjøkkenet og en 16A kurs til belysning og stikk i 70% av boligen.

Jeg har snakket med hovedentreprenør og fortalt at jeg har to kurser som ikke lar seg koble inn. Jordfeilbryterne nekter å la seg innkoble. Og det med alle mine apparater og takbelysning koblet fra eller slått av.

Jordfeilen skyldes mest sannsynlig kjerneborringa da jeg oppdaget problemene i perioden etter det arbeidet var utført.

Entreprenøren nekter ansvar for feilen og enten skylder på meg eller en av sine underentreprenører.

Men for h****** da!
Er ikke hovedentreprenør siste ansvarlige?
Er det ikke entreprenørens ansvar å reparere skader de har vært skyld i på mitt anlegg? Eller er det til syvende og sist jeg som skal dekke dette? Hvordan fungerer dette innen elektro?

Følgende tekst kopiert fra NEK400.no:

NK64 har mottatt flere spørsmål knyttet til forståelsen av kravene i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.810.512.01 vedrørende krav til at kapslinger til tavler skal være i ikke-brennbart materiale.

Spørsmålene har i stor grad vært knyttet til hva slags materiale som er ikke-brennbart. I særdeleshet om selvslukkende materiale er å betrakte som ikke-brennbart.

NK64 har behandlet problemstillingen, og har på sitt møte 2011-03-16 fattet følgende tolkning til avsnitt 823.810.512.01 i NEK 400-8-823:2010:

NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.810.512.01 krever at kapslinger til tavler skal være utformet av ikke brennbart materiale. Et materiale er ikke brennbart dersom det i samsvar med ISO 1182 eller en ekvivalent metode ikke understøtter forbrenning. Metalliske kapslinger, med unntak av kapslinger av magnesium, er å betrakte som kapslinger i ikke-brennbart materiale

NK64 påpeker at hensikten med kravet til ikke-brennbar kapsling av tavler er for å redusere risikoen for spredning av brann i en tavle til omgivelsene eller omvendt

Ved innføringer bør det benyttes nipler som minst er av selv-slukkende materiale eller andre innføringsmetoder som gir en likeverdig beskyttelse mot spredning av brann (for eksempel vil flenser av plastmateriale normalt ikke tilfredsstille kravet til begrensning av brann).

Hei,

Hvilke nye konkrete krav er det som er satt? Har hørt om dette med brannsentral med fast power. X antall punkt i hvert rom, komfyrvakt++

Finns det noen oversikt over hva som er kommet ekstra?

Hvilken forlegninsmåte skal man kalkulere strømføringsevnen etter om det er er kabel i et rør som ligger under isoporen(nedstøpt) i en såle på et hus?

Hvor langt skal man gå i følgende eksempel når det gjelder å følge nye forskrifter?

Eldre hytte som brukes sporadisk i helger og ferier, installasjonen utføres som åpent anlegg, TN nett.

Antall punkter, komfyrvakt, brannvarsling, etc?