Hei, jeg skal installere et 12V solcelleanlegg på hytta, og vil gjerne ha det klart for meg hva jeg kan gjøre av installasjon selv. Så vidt jeg har skjønt er det en grense på 50V/200VA. Fire spørsmål:

1. Dersom panelet/panelene er over 200W tilsammen, må hele anlegget installeres av fagfolk?

2. Eller kan jeg ha fagfolk til å koble panelet til regulatoren, og videre til et sikringsskap? For så å koble forbrukskursene selv, såfremt hver kurs er på under 200VA? Hva med kobling mellom regulator og batteribank?

3. Hva om jeg i første omgang kobler opp et anlegg med under 200W panel selv, og vil utvide det med flere paneler i fremtiden? Kan fagmann da kun koble til det nye panelet, eller må hele anlegget gjøres på nytt?

4. Kan jeg eventuelt selv koble opp to komplette, helt separate anlegg på under 200VA hver (i samme hytte)?

Jeg jobber som bedriftselektrikker i en industri bedrift og er faglig ansvalig her. Siden jeg kun har fagbrev Gr.L så er det bare reprasjoner og vedlikehold som jeg gjør. Ledelsen ønsker att jeg også skal sette opp nye instalasjoner og å endre på eksisterende. Jeg har motsatt meg dette, noe som har generert en konflikt. Bedriften ønsker nå å bruke en ekstern instalatør til å godkjenne mine nye anlegg. Jeg varslet DLE om dette og det ble satt en stopper for det. Nå mener bedriften att jeg har brutt rutinene med å kontakte eksterne organer og ikke tatt dette internt. Noe jeg først gjorde, uten att det bar fram. Mitt spørsmål er: Har jeg noen form for meldeplikt i en slik situasjon, og att bedriftens rutiner ikke gjelder?

Jeg er litt nysgjerrig da jeg i framtiden har lyst å starte egen elektrobedrift. Jeg vet at jeg må ha en installatør fast ansatt i bedriften for å kunne gjøre det meste når det kommer til installasjoner i industri og bolig, men jeg lurer på hva en kan gjøre uten en installatør i bedriften.

Kan man f.eks tegne komplette styresystemer eller programmere PLS uten å måtte ha en installatør?

Kan man fikse lamper og annen elektronikk uten en installatør så lenge man skriver samsvarserklæring?

Jeg setter pris på om noen kommer med innspill til hva som er lovlig å gjøre UTEN en installatør, samt fordeler og ulemper med dette.

Planen min er å prøve på å bli installatør selv, men dette kan jeg ikke enda da jeg nettopp er ferdig med mitt andre fagbrev, og mangler da praksis som saksbehandler samt høyskole/fagskole.

Håper noen har noen nyttige innspill når det kommer til dette, på forhånd takk.

Jobber offshore og i den siste tiden har ett ord blitt veldig populært. Flerfaglighet/flerferdighet.

Spesielt innen elektro/automasjon har dette blitt veldig relevant. Bemanning skal ned og man flytter elektro oppgaver over på automatiker eller motsatt.

Spørsmålet sådan er da, hvor går skillelinjen? Når går dette fra flerferdighet/flerfaglighet og over til at man egentlig burde hatt 2 fagbrev? Hvis det i det hele tatt er behov for? Hva slags ekstrakompetanse må på plass?

Blir f.eks luftet ideer ovenfra at automatiker skal få lokal opplæring på UPS system, kraftfordelingssytem, tavler osv. Det virker også som man skal bevege seg innpå høyspent biten i anlegget i tillegg.

Hvor går grensen på dette? Alle formuleringer og tolkninger blir strekt til det ytterste på hva man skal gjøre. Hvor mye opplæring kan man forvente skal være på plass før man kan si at man har fått relevant og god nok opplæring??

Virker som det er utrolig enkelt å bare skyve oppgaver fra ene faget og over på det andre, med det behovet for kompetanse som da blir gjeldende. Men så snart jeg setter foten på land så er jeg "strippet" for faglig kompetanse og er ikke kvalifisert til å koble 2 tamper og jord i min egen bolig, for å sette det litt på spissen.

Hei!

har et spørsmål rundt registering av kode elektroenhet i Brønnøysund .

Er det ikke slik at når en har en registrert underenhet med elektro installatør (org nummer) så må dette nummer henvise til elektroarbeid , det kan ikke henvise til annet arbeid .( eks mekanisk)

Evnt hva kan konsekvensen bli om en har feil kode ?

Fikk vite tidligere konsekvensen er at en kan bli satt inaktiv i elvirksomhetsregisterert.

MVH

Kai

Dette er vel ikke direkte relatert mot norm, men håper på en avklaring.

Z-Line og Z-Loop - hva er den eksakte forskjellen her?

Jeg vet vi måler kortslutningsstrøm med Z-Line, men kan vi også gjøre dette med Z-Loop?

Hei, hvilke begrensninger er det på bruk av varmeelement kasse med IP43.

Hei,

Vi driver å evaluerer et tiltak som er gjort for å beskytte radio-utstyr i områder med ustabil strømtilførsel/overspenning/lyn. Det vi har pr i dag er et skap som er koblet slik:Inntak -> mellomvern -> skilletrafo 1000VA -> ups 750 VA -> elektronikk(radioer)Dette har vist seg å fungere veldig bra, eneste vi har hatt av feil er ved direkte treff av lyn i masta, ellers har vi ikke fått skader fra strømtilførsel. Løsningen koster derimot noen kroner, og jeg vurderer om vi kan forenkle det noe ved å skifte UPS til en annen modell med Online topologi og hvor produsenten sier det er galvanisk skille på ups. Spm er om det er noen ekstra sikring med to galvaniske skiller i serie? Noen mener at det uansett er tryggere med to enn ett (innebygd i ups) , men vi kan få ned kostnad pr skap nesten 6000 kr ved å kutte ut den rene skilletrafoen.Mellomvernet skal vel ta visse overspenninger, og om vi får en smell som er større enn mellomvernet klarer å ta unna, så betyr vel neppe skilletrafoen noe. Noen hos oss tror vi bare mister den første skilletrafoen da og at den beskytter UPS, noe jeg ikke ser logikken i.

Har overtatt en bolig der det er en dobbel stikk-kontakt (uten lokk) 40 cm fra topp av badekar.

Kan dette være ihht gjeldende regelverk?

Nybygg fra 2018.

Vedlikehold av Ex-utstyr representerer ofte ikke ubetydelige utgifter. Det er derfor forståelig nok ikke ønskelig å utføre mer vedlikehold enn nødvendig. IEC 60079-17, sier bla følgende: "interval for control of explosion protection integrity should be 36 months until high reliability can be documented." Noen tolker dette slik at man for eksempel kan utvide med 12 mnd hver gang man har hatt FV, og har hatt få dokumenterte funn. På for eksempel lys, utvides da intervall gjerne opp til hva som er levetid for lyskilden, som for for eksempel en del LED-lys, kan bli 8, 10, 12 år. Er dette godt nok?

Det benyttes også i stor grad kontroll av en prosentvis andel av utstyret, for eksempel 10% hvert 2. år. Forutsatt at man tar et nytt utvalg hvert 2. år, kan det da i realiteten gå 20 år før enkelte utsyr blir kontrollert. Dette begrunnes allikevel med at det er samme type utstyr, og at det som kontrolleres, er representativt for det som ikke blir kontrollert. Personlig erfaring tilsier at det allikevel kan være helt individuelle feil på for eksempel koblingsbokser, som medfører at blant 100 bokser, kan det være en som er mulig tennkilde. Er dette da godt nok? ?