For to år siden fikk vi installert ny større PLS styring til et ventilasjonsanlegg. I den forbindelse ble anlegget utført med en panel PC med windows XP i skapdøra i hovedskapet der vi kunne gå inn på skjermen med touchscreen og betjene ulike ventiler, sjekke status på anlegget og regulere vifter rundt om på anlegget.

Denne PC-en tok kvelden da vi måtte ta strømmen i skapet for å legge til en ekstra automatsikring for en nettverkswitch som skulle opp for å kunne fjernbetjene anlegget over internett.
Det var da vi slo på strømmen igjen at maskinen var helt død.
Den fikk spenning og alt.

Men automasjonsfirmaet som leverte tavla med innmaten mener dette er en sak mellom oss og leverandøren av panel-PC-en. Som i sin tur mener maskinen er utenfor garanti.
Men jeg mener firmaet som installatør har ansvaret for å utbedre feilen i henhold til samsvarserklæringa og 5-årsregelen. Hva underleverandøren deres måtte si om erstatning av maskinen er vel ikke vårt problem, da den er et materiell som er levert sammen med alt annet. Det er jo, for å sammenlikne, ikke en sak mellom en kunde og Elko om en stikkontakt en installatør har lagt opp skulle svikte etter 2 år?

Hva er riktig her?

Muligens et litt dumt spørsmål:

Men hvordan oppfører en jordfeil i TN-nett mellom N og PE seg, f.eks i en stikkontakt ?

Er det slik at den kan bli liggende i årevis, uten noe problem? Den blir ikke detektert av verken sikring eller jfb ?

Jeg lurte på en ting om asynkronmotorer..

Når man snakker om en 2 polet asynkronmotor så er det synkrone turtallet på 3000 omdr ved 50 Hz.

På skiltet står det 1450 og dette er sakking ved 100% belastning eller? rett meg dersom jeg tar feil.

Dersom man ser på forskjellige motorfabrikater så kan det stå alt fra 1430-1490 osv på en 2 polet asynkronmotor.

Hva er grunnen til dette?? har det med kvalitet på rotor/statorblikk??

Takker for alle svar.

Tidligere har vi benyttet kravene i EBL publikasjon 10-2001 ved ombygging av boliger fra 230V IT til 400V TN.

Er det kommet noe nye publikasjoner eller krav som erstatter disse, eller kan vi fortsatt vise til denne publikasjonen ved ombygging?

Leser lit om Overspenningsvern i NEK400:2010:

Veldig tung lesning i NEK 534. I tabell 53A står det under kolonnen ""Tilkobling Type A"" (som henviser til Figur 53C-1)
at det kreves Overspenningsvern koblet mellom: ""Hver faseleder og PEN-leder"". Det skulle vel stått ""hver faseleder og PE-leder""?
Denne kolonnen skal jo ta for seg både TN og IT-nett ser det ut til, og da blir det vel kluss.

Under 534.2.2 b) står at der hvor det ikke er noen forbindelse mellom N og PE i tilkoblingspunktet (TN-S), skal tilkobling B velges. Når man da ser på tabell 53A og kolonne for tilkobling B viser denne til Figur 53B-1 som er TT-nett.

Syns disse tabellene virker rotete og vanskelige å forstå.

Hei kom over en jobb på ett lite bilverksted som ligger litt utenfor byen, i direkte tilknyttning til en enebolig. Det drives næringsvirksomhet i verkstedet og fordeling i verksted blir forsynt fra husets fordeling. Tipper inntakskabel ligger ca 35 m fra inntak og ut til garasje. Mens de lengste kursene i verksted er maks 30 m 2*2,5. Spenningsfallet var såppas at spenning i stikk var nede i 210 V ved 2kw belastning. Noen som har noen tanker rundt hva man kan gjøre her ? Kontakte nett selskap og be dem sjekke trafo spenning? Kan jo ikke begynne og legge 4mm2 til stil stikk og lys! Og Skull ikke egentlig verkstedet hatt egen måler med egen tariff ?

Finnes det krav til elektrisk ventilasjon på bad eller finnes det krav til mekanisk ventilsjons luke? Noen snekkere sier krav til elektrisk andre sier kun krav til mekanisk. Fant noe på www.be.no 1997 som sa at mekanisk ventilasjon er krav men er det det man så der som gjelder tro?

Er en platetopp som har innebygd overopphetingssikring godkjent som komfyrvakt eller må man installere system som løser ut sikringen ved for høy varme. Er et problem der kunden skal ha platetoppen plassert i en kjøkkenøy med vifte over..

Noen som har vært borti problemstillingen ?

Jeg har lurt på en ting.

Kobber er jo et veldig mykt metall som lett lar seg strekke.
Og når det strekkes så vil jo tverrsnittet også påvirkes.
Kobbervolumet vil bli dratt ut i lengderetning.

Det har vært noen tilfeller i rehabjobber på eldre røranlegg der jeg har måttet benytte rå muskelkraft pluss min egen kroppsvekt for å sakte men sikkert få lederne gjennom gjengrodde stålrør i vegg.

Og da lurer jeg litt på;
Kan kobberet ha strekt seg såpass mye at det ikke lenger er akkurat eksempelvis 2,5mm2? Under så store krefter.

Kan man legge opp et røranlegg fra en stikkontakt på åpent anlegg ca 1 meter i en vegg uten å bytte fra A1 til A2 forlegning?