Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Jeg lurte på en ting om asynkronmotorer..

Når man snakker om en 2 polet asynkronmotor så er det synkrone turtallet på 3000 omdr ved 50 Hz.

På skiltet står det 1450 og dette er sakking ved 100% belastning eller? rett meg dersom jeg tar feil.

Dersom man ser på forskjellige motorfabrikater så kan det stå alt fra 1430-1490 osv på en 2 polet asynkronmotor.

Hva er grunnen til dette?? har det med kvalitet på rotor/statorblikk??

Takker for alle svar.

Muligens et litt dumt spørsmål:

Men hvordan oppfører en jordfeil i TN-nett mellom N og PE seg, f.eks i en stikkontakt ?

Er det slik at den kan bli liggende i årevis, uten noe problem? Den blir ikke detektert av verken sikring eller jfb ?

Leser lit om Overspenningsvern i NEK400:2010:

Veldig tung lesning i NEK 534. I tabell 53A står det under kolonnen ""Tilkobling Type A"" (som henviser til Figur 53C-1)
at det kreves Overspenningsvern koblet mellom: ""Hver faseleder og PEN-leder"". Det skulle vel stått ""hver faseleder og PE-leder""?
Denne kolonnen skal jo ta for seg både TN og IT-nett ser det ut til, og da blir det vel kluss.

Under 534.2.2 b) står at der hvor det ikke er noen forbindelse mellom N og PE i tilkoblingspunktet (TN-S), skal tilkobling B velges. Når man da ser på tabell 53A og kolonne for tilkobling B viser denne til Figur 53B-1 som er TT-nett.

Syns disse tabellene virker rotete og vanskelige å forstå.

Tidligere har vi benyttet kravene i EBL publikasjon 10-2001 ved ombygging av boliger fra 230V IT til 400V TN.

Er det kommet noe nye publikasjoner eller krav som erstatter disse, eller kan vi fortsatt vise til denne publikasjonen ved ombygging?

Finnes det krav til elektrisk ventilasjon på bad eller finnes det krav til mekanisk ventilsjons luke? Noen snekkere sier krav til elektrisk andre sier kun krav til mekanisk. Fant noe på www.be.no 1997 som sa at mekanisk ventilasjon er krav men er det det man så der som gjelder tro?

Hei kom over en jobb på ett lite bilverksted som ligger litt utenfor byen, i direkte tilknyttning til en enebolig. Det drives næringsvirksomhet i verkstedet og fordeling i verksted blir forsynt fra husets fordeling. Tipper inntakskabel ligger ca 35 m fra inntak og ut til garasje. Mens de lengste kursene i verksted er maks 30 m 2*2,5. Spenningsfallet var såppas at spenning i stikk var nede i 210 V ved 2kw belastning. Noen som har noen tanker rundt hva man kan gjøre her ? Kontakte nett selskap og be dem sjekke trafo spenning? Kan jo ikke begynne og legge 4mm2 til stil stikk og lys! Og Skull ikke egentlig verkstedet hatt egen måler med egen tariff ?

Ser det har kommet en ny forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften). Denne ser ut til å ha erstattet GOF, SAK (for de som kjenner de).

Her står det følgende i ""Kapittel 4. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling"":

""§ 4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover"":

b) Vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven), lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulering (vassdragsreguleringsloven) og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

c) Anlegg for produksjon av elektrisk energi som er gitt anleggskonsesjon, anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).

og litt nedenfor der igjen:

a) Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til anlegg som nevnt i første ledd bokstav b og c.


Gjelder dette da generelle el. installasjoner i bygg (tilknyttet anlegg i pkt. B/C)? Trenger man ikke godkj. for ansvarsrett da dette havner inn under Lov om tilsyn, FEL o.l. ?

Jeg har lurt på en ting.

Kobber er jo et veldig mykt metall som lett lar seg strekke.
Og når det strekkes så vil jo tverrsnittet også påvirkes.
Kobbervolumet vil bli dratt ut i lengderetning.

Det har vært noen tilfeller i rehabjobber på eldre røranlegg der jeg har måttet benytte rå muskelkraft pluss min egen kroppsvekt for å sakte men sikkert få lederne gjennom gjengrodde stålrør i vegg.

Og da lurer jeg litt på;
Kan kobberet ha strekt seg såpass mye at det ikke lenger er akkurat eksempelvis 2,5mm2? Under så store krefter.

Er en platetopp som har innebygd overopphetingssikring godkjent som komfyrvakt eller må man installere system som løser ut sikringen ved for høy varme. Er et problem der kunden skal ha platetoppen plassert i en kjøkkenøy med vifte over..

Noen som har vært borti problemstillingen ?

I landbruk står det nå at det skal splittes i leveringspunkt betyr dette inntaket sikkert. Men om man da kommer fra gateskap og rett inn i ei tavle da blir jo splitt i tavle som fra før av. Hvorfor er det endret til at splitt skal gjøres i leveringspunkt ser ikke faren eller forskjellen fra generelle krav som sier at splitt skal gjøres i første fordeling?