Hei,

Jeg jobber på NIS registrert fartøy. Har et spørsmål angående krav til vernetøy, spesielt med tanke på verneskoene vi har ombord.

Vi har to alternativer å velge mellom:

Alternativ 1:

Scandia "ScanNero"

Iht:

– EN ISO 20344:2011
- EN ISO 20345:2011 S3 SRC
- IEC 61340-5-1:2016 ESD

Alternativ 2:

Scandia "ScanSandal"

iht:

- EN ISO 20344:2011
- EN ISO 20345:2011 Category S1-P-SRC

Sånn jeg har forstått det er begge disse skoene ESD-beskyttet, med ikke elektrisk isolerende iht. NEK EN 50321:1999

Ombord har vi hovedtavle på 6,6KV som vi regelmessing betjener bryterne i forbindelse med isolasjonstest og vedlikehold av generator, framdriftsmotor, konverter osv.

Ellers er det 690V, 440V, 220V vi jobber mest med i det daglige. Som regel med spenning av, men under feilsøking hender det at skap ol. er spenningsatt.

Mitt spørsmål er da om vi egentlig skulle hatt vernesko som er isolerende iht. til 50321:1999, eller om de skoene vi har er gode nok.

Isolerende matter har vi plassert foran alt av automasjonsskap, men mye utstyr i byssa går på 440V, hvor det ofte er vått, og ingen matter.

Hva tenker dere? Har vi behov for andre vernesko, enn de vi har?

Takk for svar.

Jeg har Teknisk fagskole Elkraft og fagbrev som Elektriker Gruppe L og Service elektroniker, med 20 års erfaring innen Elektro faget ,kan jeg ta El-installatør prøve? Kan man etter installatørprøve utføre og prosjektere installasjon på mindre skip,nybygg? Kan man med kun gruppe L produsere maskinbygging/tavlebygging som ansatt, eller må man være installatør i bedriften?

Kan en ha jordfeilbryter type B 30mA til å forsyne en underfordeling i garasje med type A 30mA jordfeil automater? Kan en også sette opp en vanlig stikk til lading av elbil i denne underfordelingen vis den har en seperat Jordfeil bryter type A 30mA i forkant av ladepunktet ?

NEK 400 ønsker nå at vi skal fast tilkoble de fleste varmtvannsberederne, pga at stikkontaktene ikke tåler "stor" belastning over tid.

I et hus så vil en slik bereder bli brukt mye, må varme opp mye vann, og trekker derfor stor belastning over tid.

En hytte vil bli brukt mye mindre. De fleste ukedagene står den tom og det gjelder for mange helger også. Nyere beredere har lite tap til omverdenen. En bereder for hytte vil dermed ikke ha stor belastning over tid. Eller mer presist sagt så vil den ha MYE mindre belastning over tid enn for bolig.

Jeg ønsker av praktiske årsaker å koble en bereder over stikkontakt på en hytte.

Er det noen som har noen kommentarer til dette?

Hørte akkurat noe om at elbil ladere må ha ett overspenningvern på begge sider av kursen til en elbil om lengden på tilførselen overstiger et visst antall meter (nek 2022). Stemmer dette?

Hei,

Jording til slukrist ble glemt. Vet at dette kan reddes inn med tjømemuffe i avløpsrøret. Har sett flere eksempler på at jordingsbånd rundt avløpsrør i etasjen under blir brukt ved støpejerns rør.

Spørsmålet: kan man bruke jordingsbånd rundt rør istedenfor tjømemuffe for å få jording til slukrist i etasjen over?

Hei. Er det noen som har en referanse til hvilket ledertverrsnitt som er riktig å bruke mellom to annen ledende del som utjevningsforbindelse?

F.eks. mellom to kabelbroer eller vannrør med ulikt potensial.

Finner ikke noe om dette i NEK 400, men serviceleder mener 4mm2 er nok selv om største beskyttelsesleder på broene er 95mm2.

Hvordan bygger dere anlegg iht. 824 ladeklare bygg?

Tenker mest på næringsbygg med mange parkeringsplasser utenfor bygget.
En kabel fra hovedfordeling forlagt på egen kabelstige og frem til en fremtidig tavle?

Hva med rør ut til parkeringsplassene?

Må man ha et rør til hver parkeringsplass? Og hvordan avslutte dette?

Hvordan utfører man utregning av to kurser ført i samme rør med ulikt belastede ledere?

Den ene kursen er sikret med 10A (i2 1,45) og har fast belastning 2000W panelovn.
Den andre kursen er sikret med 15A (i2 1,3) og har variabel belastning (stikk).
Det er stålrør i betong.

Hei,

Det har vært noen diskusjoner blant elektrikere hvor noen mener at det skal iht til bolignormen leveres et punkt for varme (panelovn el.l) uavhengig av kravet på punkter per m2.

Eksempel 1: Soverom er 6m2. NEK 2018 normen viser til minst 2 uttak for hver påbegynte 4m2. Det vil si det skal være 2 doble stikkontakter i dette soverommet hvor en av dem kan være plassert under vindu for tiltenkt panelovn. Altså 2 stikkontakter.

Eksempel 2: Soverom er 6m2. NEK 2018 normen viser til minst 2 uttak for hver påbegynte 4m2. Det vil si det skal være 2 doble stikkontakter men også en ekstra stikk for tiltenkt panelovn. Altså 3 stikkontakter.

Hvilket av disse er mest riktig for å følge minstekravet i normer og forskrifter?