I et meste av litteratur (f.eks. Normguiden, kortslutningsberegninger fra Nelfo), lærebøker, kurs, sider på nett osv. står det at berøringsspenning regnes ut ved Uc = Ra*Id,maks. Hvor Ra er installasjonens overgangsresistans til jord. Men dette er vel en sannhet med modifikasjoner. NEK400 definerer ikke berøringsspenning som spenning mellom feilsted og jord, men som spenningen mellom to ledende deler (hvor den ene i noen tilfeller kan være jord). Så for tilfellet med berøringsspenning ved jordfeil i IT-nett vil jo maksimal forventet berøringsspenning komme an på hvilke potensialer du kan komme i kontakt med. I tilfellet inne i et bygg, der alle utsatte ledende deler er sammenkoblet, og hvor alle innkommende ledende deler er koblet til hovedutjevning, og hvor alt dette igjen er koblet til felles jordelektrode, så vil man jo aldri komme i kontakt med «sann jord». Man vil altså aldri utsettes for spenningen over jordelektroden i en feilsituasjon ettersom alt du kan berøre inne i bygget er koblet sammen før jordelektroden. Berøringsspenningen vil da være spenningsfallet over beskyttelsesleder frem til hovedjordskinna. I tilfellet der utstyr er separat jordet vil det imidlertid være nødvendig å også inkludere spenning over jordelektroden. Og etter hva jeg kan se skilles det på akkurat dette i NEK400 411.6.4. Så hvorfor oppgir da alle steder at berøringsspenning er Uc = Ra*Id,maks, uten å nevne at dette kun er for noen få tilfeller. Er det dette som er kravet i NEK400? Snakker her om inne i et bygg, ikke for stikkledninger, utendørs installasjoner osv. der vil jo «sann jord» kunne være tilgjengelig

Hei alle sammen,

Dette er kanskje feil forum å stille spørsmålet, men jeg har et spørsmål om antall downlights på badet vi bygget. Elektriker sier at vi har prosjektert for få, og vil gjerne få innspill fra dere.

Badet er 5,7 kvm og vi har 5 spotter + to punkter på vegg over speil. Tenker dere at det blir nok med 8W spotter her, eller bør vi ha flere lyspunkter?

Takk for hjelpen og si ifra om dette er mer av et design spørsmål!

Hei, vi har en kunde som produserer mat i et lokale hvor det er krav til glatte og vaskbare overflater av korrosjonsbestandige materialer. Vi fant noen regler i "Forskrift om næringsmiddelhygiene" som kunne påvirke hvordan vi gjør vår installasjon. Er det andre forskrifter vi må ta hensyn til? Ofte finner man i konsulentbeskrivelser at det skal brukes gitterrenner istedenfor kabelbroer, syrefast festemateriell, ikke rør med åpne ender (for eksempel legge PR i plastrør for å spare tid). Men står det noe om slikt i våre forskrifter eller NEK'en?? Kanskje har noen laget en håndbok om dette?

Vennlig hilsen Harald Tandberg, Tandbergs Elektriske AS

Skal det ved IT-nett tres på kortslutningssikker strømpe på ledere i stikkledning før terminering i tilknytningsskap?

Hei!

Har et spørsmål om hva som gjelder for to-polig brudd i 48 V DC anlegg med batteri. I telekom er det vanlig med jordet + (TN system), så da er det fra leverandør ikke satt inn sikringer på + pol, men kun i - pol. Dette gjelder både fra batteri til likeretter, og ut på lastkurser. Har fått henvist at vi må følge NEK485:2022, der det står at:

5 Utkobling og skille
Det skal være utstyr for utkobling av installasjoner med batteri fra alle forsyningsledninger for innkommende og utgående kretser og fra jordpotensial. Dette utstyret kan være:
- effektbrytere, brytere;
- plugger og stikkontakter;
- utskiftbare sikringer;
- forbindelsesledd;
- spesielt utformede klamre.
Utstyret skal være egnet for likestrøm og gi tilstrekkelig separasjonsavstand i samsvar med relevant
standard.

Denne teksten finner jeg ikke i NEK 400:2018, er dette kravet nytt?

Mvh Sverre

Hei

NEK399:2022 avsnitt 6.9 sier det skal etableres eget TKS skap per bolig. Samtidig finnes det løsninger med TKS skap med plass til 4 stk. målere - som en skulle tro var godt egnet til en 4mannsbolig. (2+2 enheter).

Hva er egentlig korrekt definisjon av avsnitt 6.9? Slik jeg definerer begrepet "bolig" i NEK399 skal det være separat TKS skap per boenhet.

Noen spørsmål ang. utjevning av sluk på bad. IT nett uten tjømemuffe i begge scenarioer:

• Ved renovering av bad, vil det da være krav til utjevning av sluk hvis sluk og rist er av plast + gulvbelegg?
• Vil det være behov for utjevning av sluk når det er plast rør og plast sluk/ rist og støpejernsrør "lenger ned i systemet"

Beskriv gjerne erfaringer. Har aldri vært borti dette før...

Renault Twizy

Denne bilen, definert som motorsykkel trekker 2kW ved lading.
Kommer med fast ladeledning, med støpsel.
Nå som det ikkje er lov lenger med 10A / stikkontakt løsning, sier leverandøren at man må brukke overgangsledning.
Sette opp ladeboks, med overgangskabel til Schuko er for meg komplett idiotisk. Noen som har noe innspill her?

544.1 sier følgende om dimensjonering av utjevningsledere: Ledertverrsnittet for utjevningsledere for beskyttelsesformål for tilkobling til hovedjordklemmen/hovedjordskinnen skal være større eller lik halvparten av største ledertverrsnittet som er benyttet for beskyttelsesjordledere i installasjonen.

Jeg leser dette slik at dersom jeg har en installasjon med verksted og kontorlokaler, og har en elkjel med ledertverrsnitt 4g95AL, så må alle utjevningsledere i kontorlokalene minst være 25mm2, selv om kontorlokalene kun har 3g2,5 som ledertverrsnitt.

Spørsmål 1:

Spørsmålet er satt litt på spissen, og jeg ser tydelig hva NEK'en skriver, men lurer på om det kan være mulig å gjøre en egen risikovurdering her, feks at i områdene rundt elkjelen (teknisk rom) så brukes 25mm2 som utjevningsleder, mens i områder utenfor elkjelen (kontorlokaler) brukes 6mm2 som utjevningsleder?

Spørsmål 2:

Kan man bruke formelen i 543.1.2 for å "senke" kravet til utjevningsledere også?

Ta eksempelet med en elkjele (største ledertverrsnitt i installasjonen) som skal ha 4g95AL. Ved å sette en jordfeilbryter på feks 300mA i forkant, kan man kanskje redusere kravet til beskyttelsesjordlederen fra 95mm2 til 6mm2...

Da vil jo også alle utjevningsledere kunne legges som 6mm2. Har jeg forstått dette riktig?

Skal forsyne et bygg med to trafoer. Systemjording på hver trafo/hvert anlegg TN-C-S. Det blir i realtiteten to separate systemer i et bygg. Er det da i orden å ha en felles jordelektrode for trafoer og bygg, en PEN-splitt i hver fordeling, og forøvrig felles jordingssystem med utjeningsforbindelser osv.? Bortsatt fra jordingsanlegget er systemene adskilt ).