Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

I et meste av litteratur (f.eks. Normguiden, kortslutningsberegninger fra Nelfo), lærebøker, kurs, sider på nett osv. står det at berøringsspenning regnes ut ved Uc = Ra*Id,maks. Hvor Ra er installasjonens overgangsresistans til jord. Men dette er vel en sannhet med modifikasjoner. NEK400 definerer ikke berøringsspenning som spenning mellom feilsted og jord, men som spenningen mellom to ledende deler (hvor den ene i noen tilfeller kan være jord). Så for tilfellet med berøringsspenning ved jordfeil i IT-nett vil jo maksimal forventet berøringsspenning komme an på hvilke potensialer du kan komme i kontakt med. I tilfellet inne i et bygg, der alle utsatte ledende deler er sammenkoblet, og hvor alle innkommende ledende deler er koblet til hovedutjevning, og hvor alt dette igjen er koblet til felles jordelektrode, så vil man jo aldri komme i kontakt med «sann jord». Man vil altså aldri utsettes for spenningen over jordelektroden i en feilsituasjon ettersom alt du kan berøre inne i bygget er koblet sammen før jordelektroden. Berøringsspenningen vil da være spenningsfallet over beskyttelsesleder frem til hovedjordskinna. I tilfellet der utstyr er separat jordet vil det imidlertid være nødvendig å også inkludere spenning over jordelektroden. Og etter hva jeg kan se skilles det på akkurat dette i NEK400 411.6.4. Så hvorfor oppgir da alle steder at berøringsspenning er Uc = Ra*Id,maks, uten å nevne at dette kun er for noen få tilfeller. Er det dette som er kravet i NEK400? Snakker her om inne i et bygg, ikke for stikkledninger, utendørs installasjoner osv. der vil jo «sann jord» kunne være tilgjengelig

Skal det ved IT-nett tres på kortslutningssikker strømpe på ledere i stikkledning før terminering i tilknytningsskap?

Hei!

Har et spørsmål om hva som gjelder for to-polig brudd i 48 V DC anlegg med batteri. I telekom er det vanlig med jordet + (TN system), så da er det fra leverandør ikke satt inn sikringer på + pol, men kun i - pol. Dette gjelder både fra batteri til likeretter, og ut på lastkurser. Har fått henvist at vi må følge NEK485:2022, der det står at:

5 Utkobling og skille
Det skal være utstyr for utkobling av installasjoner med batteri fra alle forsyningsledninger for innkommende og utgående kretser og fra jordpotensial. Dette utstyret kan være:
- effektbrytere, brytere;
- plugger og stikkontakter;
- utskiftbare sikringer;
- forbindelsesledd;
- spesielt utformede klamre.
Utstyret skal være egnet for likestrøm og gi tilstrekkelig separasjonsavstand i samsvar med relevant
standard.

Denne teksten finner jeg ikke i NEK 400:2018, er dette kravet nytt?

Mvh Sverre

Hei, sitter litt fast med forberedelses oppgaven, noen som har tid til å hjelpe litt?

Oppgave 1)

Du skal dokumentere (overbelastning, kortslutning, elektrisk sjokk, samt spenningsfall) til 2 nye kurser, oppvaskmaskin (3200 watt) samt en induksjonsplate (6500 watt) Dagens sikringer er av typen UZ. Foranliggende trafo er opplyst til og være 500KVA. Eneboligen står på fuktig sand og er et IT-anlegg fra 1975.

Det skal benyttes PN (skjult) og 2,5 kvadrat til oppvaskmaskinen. Ved sluttkontrollen måler du lk min til oppvaskmaskinen til 180 Amper, mens til komfyrkursen måler du 308. Ik maxs er oppgitt til 4 KA. Hvis du mangler opplysninger lag egne forutsetninger.

Tusen takk for bryet.

Hei

NEK399:2022 avsnitt 6.9 sier det skal etableres eget TKS skap per bolig. Samtidig finnes det løsninger med TKS skap med plass til 4 stk. målere - som en skulle tro var godt egnet til en 4mannsbolig. (2+2 enheter).

Hva er egentlig korrekt definisjon av avsnitt 6.9? Slik jeg definerer begrepet "bolig" i NEK399 skal det være separat TKS skap per boenhet.

Renault Twizy

Denne bilen, definert som motorsykkel trekker 2kW ved lading.
Kommer med fast ladeledning, med støpsel.
Nå som det ikkje er lov lenger med 10A / stikkontakt løsning, sier leverandøren at man må brukke overgangsledning.
Sette opp ladeboks, med overgangskabel til Schuko er for meg komplett idiotisk. Noen som har noe innspill her?

Noen spørsmål ang. utjevning av sluk på bad. IT nett uten tjømemuffe i begge scenarioer:

• Ved renovering av bad, vil det da være krav til utjevning av sluk hvis sluk og rist er av plast + gulvbelegg?
• Vil det være behov for utjevning av sluk når det er plast rør og plast sluk/ rist og støpejernsrør "lenger ned i systemet"

Beskriv gjerne erfaringer. Har aldri vært borti dette før...

544.1 sier følgende om dimensjonering av utjevningsledere: Ledertverrsnittet for utjevningsledere for beskyttelsesformål for tilkobling til hovedjordklemmen/hovedjordskinnen skal være større eller lik halvparten av største ledertverrsnittet som er benyttet for beskyttelsesjordledere i installasjonen.

Jeg leser dette slik at dersom jeg har en installasjon med verksted og kontorlokaler, og har en elkjel med ledertverrsnitt 4g95AL, så må alle utjevningsledere i kontorlokalene minst være 25mm2, selv om kontorlokalene kun har 3g2,5 som ledertverrsnitt.

Spørsmål 1:

Spørsmålet er satt litt på spissen, og jeg ser tydelig hva NEK'en skriver, men lurer på om det kan være mulig å gjøre en egen risikovurdering her, feks at i områdene rundt elkjelen (teknisk rom) så brukes 25mm2 som utjevningsleder, mens i områder utenfor elkjelen (kontorlokaler) brukes 6mm2 som utjevningsleder?

Spørsmål 2:

Kan man bruke formelen i 543.1.2 for å "senke" kravet til utjevningsledere også?

Ta eksempelet med en elkjele (største ledertverrsnitt i installasjonen) som skal ha 4g95AL. Ved å sette en jordfeilbryter på feks 300mA i forkant, kan man kanskje redusere kravet til beskyttelsesjordlederen fra 95mm2 til 6mm2...

Da vil jo også alle utjevningsledere kunne legges som 6mm2. Har jeg forstått dette riktig?

Hei

Har en del anlegg med flere parallelle generatorer uten tilknytning til eksternt forsyningsnett, dvs. utelukkende øydrift. Anlegget er utført som TN-S, og N-leder er kun forankret til jord i hovedfordeling. 4-polte brytere fra generator.

Det har kommet opp et spørsmål ang. hvorvidt det burdet vært 3-polt brudd fra generatorer. Dette på bakgrunn av at selve generatorstyring (spenningssensing) og den motoriserte generatorbryteren henter styrestrøm oppstrøms fra generatorbryteren. Dvs. at når generatoren er i drift, og generatorbryteren er åpen så er nevnte utstyr i praksis tilkoblet N-leder uten forankring til jord.

I tolkning 11 er det presisert at forbindelsen mellom nøytralpunktet hos generator og punktet hvor N-leder forbindes til PE ikke skal være tilkoblet noe forbrukerutstyr. Det vanlige arrangementet for slikt utstyr er at det blir hentet ut spenning før generatorbryter (oppstrøms) via en styrestrømssikring på alle faser + N. Dette er nødvendig for å kunne legge inn generatorbryter ved hvis tavlen er mørk i utgangspunktet. En kommer ikke unna spenningsmålingen som generatorstyringen benytter til beskyttelsesformål, synkronisering, beregning av effekter etc.

Hvordan bør en håndtere dette?

Har en oppgave å sette opp 3 industristikk som skal styres av kontaktorer som igjen er styrt av et uke-ur. (Malmberg Ukes-Ur).
Det skal i tilegg monteres bryter for overstyring av uret.

Noen som vil hjelpe meg med et koblingskjema for dette?
Hvis noen vil hjelpe over telefon eller via nettsiden er jeg åpen for å betale for "privattime"

Tusen takk