Hei dere.

Jeg har flere spørsmål jeg håper noen kan hjelpe med.

Jeg er utdannet elektriker med fagskoler utdanning, dog så har jeg ikke holdt så mye med enebolig, og dette er før min tid i faget.

1.

Jeg har en enebolig som jeg nylig har kjøpt med ferdigattest 1991 og elektriskanlegg urørt siden da. Det er IT-nett 3-fas med OV på 63A. Tilførselen til huset er en PFSP 3x25 AL som går ca. 30m til lyktestolpe og deretter med EX i luftstrekk til gateskap. Jordlederen i PFSP er koblet inn på hovedjordskinnen i fordeleren i under etg.

Jeg klarer ikke å finne noen form for jordelektrode, og lurer på om jeg i det heletatt har ringjord. Jeg lurer på hva som var vanlig praksis tidligere. Var det vanlig å sette opp en koblingsboks på utsiden av huset under bakken som man koblet ringjord og PFSP sammen?

Jeg finner ingen form for hovedjord som kommer fra utsiden av huset og kommer inn. Etter det jeg har oppfattet så kom kravet på egen jordelektrode i 1991, mulig det var noen form for overgang som gjorde at de valgte eldre løsning der vanninntak er jordelektrode?

Inntaksskapet mitt har en 16mm PE-leder til vanninntaket, men vanninntaket er av kun kopper på insiden av huset og plast mot utsiden, og jeg finner heller ikke noe klemmer til avløpsrør. Det gir liten mening at dem skulle benyttet vann og avløp som jordelektrode siden dette har vært plast siden dag 1.

2.

Var det ikke vanlig med "Tjømmemuffe" i 1991? Eller er det å anta at denne er koblet på utvendig jordelektrode direkte? Noen forslag på å teste om dette, som er bedre en saltvann i avløp med kontunitetstest mot hovedjord?

3.

Jeg trodde det var vanlig praksis at netteier la en 25 Cu-wire sammen med PFSP når det er luftstrekk til boliger, men jeg har gravet opp PFSP ca. 25m, og den ligger alene i jord.

4.

Etter jeg flyttet inn så har netteier tatt ned luftstrekket og skjøtet kabelen fra der den tidligere gikk i luftspenn til gateskap. Jeg antar at det vanlig at dem kobler jord til gateskapet også, slik at PFSP er jordet i begge endene.

Enden på visa er vel å teste med eurotester, men har lyst å visuellt se/vite hvordan tilstanden er uten å må grave opp. Har også inntrykket av eurotester gir bare øyeblikksresultat, med litt varierende tall. Jeg er langt over gjennomsnittlig nysjerrig på dette.

Så og si alt man kjøper er forestått og CE merket av produsenten. Noe som kreves for å kunne bruke det.

Hva da hvis jeg reparerer noe hjemme som elektriker? Lodder på ny komponent på kretskortet i en kaffemaskin eksempelvis. Da gjelder vel ikke produsentens ansvar lenger. Men apparatet kan vel fortsatt brukes?

I nye anlegg hvor det er jordfeilbrytere, hvordan kan farlige berøringsspenninger oppstå?

Gjelder nettstasjon 22kV/400V.

Generelt krav til utjevning finner jeg i REN-blad at skal være 16mm2 til metalliske dører og oppsamlingskar til trafo osv. Det står veldig lite i FEF.

Hva er kravet til utjevning av kabelbroer i slike rom?

- Skal hver del av kabelbro tilkobles egen 16mm2 til hovedjordskinne? kan det "seriejordes" mellom kabelbrodeler? skal unistrutt og andre deler som holder kabebro utjevnes, eller kommer dette ann på hvor høyt under taket det er?

-Er det krav til merking av utjevningsledere tilkoblet hovedjordskinne i rommet?

I hvilken utgave av NEK kom det krav om ekstra beskyttelse av overspenningsvern på IT/TT luftsstrekk allment nett?

Ved enten å:

Hi! I wonder if anyone has an explanation to when use 8.8 and when use A4?

As for busbars and cabinet indoor I am used to use 8.8. But does anyone knows why? Is there much difference in resistance for the A4 to 8.8? As long as correct tourq is used . Cost more with A4. Is there any disvantage using 8.8 A4 ?

If there was a cabinet outdoor with cobber bars and fuses / to fasten the cable lugs do you still use 8.8 or is it better using A4? For earth bars i see many times they use A4 bolts at the rig /offshore.

Hei.

På startmotor for dieselmotorer for aggregater er det høye strømmer en belaster kabel med i intervaller av ca. 10 sek med 10 sek pause. Det opereres med krav om 3 og 10 repitisjoner av disse intervallene.

Får utregninger med store tverrsnitt når jeg regner ut i fra energi med 100 sekund av startestrøm for 10 repitisjoner varianten. Er det noen føringer/tips/normer/forskrifter for hvordan en slik beregning bør gjøres?

Ved spenningsfall beregning ser jeg at tverrsnitt/lengde er i samsvar med det som brukes på slike anlegg, er det bare dette som ligger til grunn?

Hei

er det nødvendig med EX sertifisering på termistor rele i EX D e motor, når releet er i sikkersone?

Og kan man benytte det inne bygde termistor relet i en frekvensomformer for Ex motorer ?

Hilsen Vidar Johansen

Det er etterhvert kommet LED lysstoffrør på markedet som skal erstatte de gamle rørene. Trenges det ikke en ombygging av gamle armaturene, og hva er eventuelt begrensingene, fungsjonelt?

Noen som kan dele litt erfaringer med Lekkasjestrømsmålinger? BKK Gjorde arbeid ute i trafo og målte inn til hovetavle (230v's tavle) at det var 7,0A jordfeilstrøm.Det ble konstatert: "Isolasjonsresistansen på utstyr/anleggsdel var for lav. Jf. fel § 21"

Jeg har startet litt på feilsøkingen, det er 28 Sikringer/effektbrytere i hovedtavlen. Jeg har målt hver enkelt avgang med lekkasjestrømstang (multimeter med lekkasjestrømshette på måleområde 4000mA).

Jeg fant en avgang som var sikringet med 3x80A effektbryter som gikk til en tavle som forsynte ett ventilasjonsanlegg med 2 avtrekksvifter og 2 tiluftsvifter + div styringer for ventilasjon. Denne kursen målte jeg alt fra 2A-4A. Det varierte veldig. Kan virke ut som en del støy, er dette vanlig og hva som er lov på ventilasjonanlegg og generellt effektbrytere?

Jeg vet at en vanlig brukerkurs aldri skal ha mere enn 30mA og bør ligge på max 7mA.

De andre avgangene låg på alt fra 60mA- 500mA. De fleste avgangene hadde minst 3 tavler og over 100 kurser totalt.

Må jeg måle alle avgangene som har over 30mA lekkasjestrøm for å kunne verifisere at det ikke ligger farlige feil i enkelt kurser? Da må jeg måle ca 500 kurser.

Jeg har lest noe om kapasitiv lekkasjestrøm på under 100mA dersom anlegget har lange kabler, store varmekabler, og mye pc utstyr. Da får man vel ikke fjernet lekkasjestrømen og hva er lov rundt dette?

Jeg fikk også utslag på noen varmtvannsberedere, da målte jeg 150mA , men da jeg megget de var det 460Mohm. Jeg megget mellom jord og Fase. Lekkasjestrømstangen har jeg brukt rundt alle faselederene.

Hvor stor lekkeasjestrøm kan det ligge samlet i en hovdedtavle når bygget har over 500 kurser?

Hva som er vanlig? Regner med det er forskjell på bolig og næringsbygg.

Setter stror pris på svar og gjerne noen gode eksempler :)