Hei,

På arbeidsplassen min så har vi endel temperatur elementer (typ Thermocouple) til disse bruker vi "koblingshoder" som er levert av Rodax. Ex merkingen på disse er kun et klistremerke som har en tendes til å forsvinne etter en stund.

Hva sier kravene om Ex merking? er det tilstrekkelig med et klistremerke? eller er det krav til innprint/stålskilt eller liknende?

hei

kan en automatikk mekaniker gjøre elektro arbeid i egen bolig? bytte sikkringtavle og legge opp nye kurser som eksempel. Læreren jeg hadde i 2002 sa nå værtfall at det vær lovlig. er det slik at når endt arbeid er ferdig kan jeg ringe min elkraft levrandør og få etterkontroll og få det godkjent?

Hei,

har blitt forespurt om det er noe forskjell på automasjonsmekaniker kontra automatikkmekaniker? Kjenner til Elsikkerhet 66 (?) der DSB forklarer dette, men lurer da på om det er noe forskjell mellom disse.

Mvh

Hei,

En egensikker krets for en temperatur transmitter (EEx ia), der transmitter er blitt klassifisert for temperaturklasse T6 og gassgruppe IIC. I sertifikatet for transmitter er det spesifisert "ouput parameters" for tilkoblet PT100 sensor (Uo, Io, Po, Co, Io). Siden ett PT100 element er en passiv komponent må man for kapasitans og induktans kun ta hensyn til kabel mellom element og transmitter (?) Maksimum tilført effekt til sensor (fra transmitter, spesifisert i sertifikat) er Po= 80mW. Iht. 60079-14 kan sensor da temperatur klassifiseres T4, siden den har en total overflate større enn 20mm2, og er montert i ett område der Tamb > 80 degC.

Spørsmål : Når man utfører egensikker beregning for kretsen må man i beregning dokumentere at sensoren faktisk er passiv, samt temperatur klassifisere den iht. 60079-14 (ref. døme over)? Hvordan dokumentere dette på en god nok måte? Når det gjelder klassifisering av hele kretsen, er temperatur klassifisering noe man inkluderer? For eksempelet over vil hele kretsen da være klassifisert EEx ia IIC T4? Eller trenger man ikke å ha med temperatur klassen i klassifisering av hele kretsen (e.g EEx ia IIC)? Lurer på dette, da i mitt tilfelle kan transmitter benyttes for temperatur klasse T6 (verifisert ift. omgivelsestemperatur og tilført effekt fra barriere), mens sensor er klassifisert T4 iht. 60079-14, samt at barriere ikke har temperaturklasse.

Takker for all hjelp.Mvh.Håvard

Etter at strøm kilder er identifisert og isolert, sjekker man med spenningstester om annlegget er spenningsløst og trygt å jobbe på. Når man sjekker for dødt, må vi da bruke AUS verne utstyr under selve sjekkingen? Vi anser jo annlegget som spenningsatt intill vi har målt og sett att annlegget er dødt.

taklampe i gang med innebygget bevegelsesmelder, må den ha et forankobled bryter eller holder det med sikringen som frakoblingsbryter? Anlegget gjelder for usakkyndig og det blir dokumentert i kursfortegnelsen

hei.

vet det ligger mye info om kortlsutningsverdier, men er så mange meninger att eg blir forvirret..

har en oppgave der det skal byttes inntak på IT nett.

Har oppgitte verdier på Ik3max og Ik2min fra nettleverandør på 1,09KA og 0,650KA.

Så er mitt spørsmål, dersom det monteres en OV/KV på 3x50A, så er den kortslutningssikker til 10KA, så dette burde går bra ift IK3Maks, men kor skal IK2min beregnes, på inntaksikring eller ute i anlegget? Mener att eg har lest att ved IK2min må strømmen være høyere enn vernets I5, for å ivare utkobling. Men gjelder dette på OV/KV, den har en I5 på 800A. Så hva gjør eg da? Eller er denne verdien ment for forbrukerkursene?

Har også en annen case:

Dersom ett anlegg med to skap, måler og minusmåler skal bygges om til 2.std målere. Hvordan løses dette best? Gitt att inntakskabel tåler f.eks 3x25A og 3x32A går man da med stikkledning i koblingstykke og ut igjen til hvert skap, dersom kabelen er Kortsluttetbeskyttet i skapet til kraftlaget og kabel mellom skap ligger synlig forlagt? Eller sitter man opp begge vernene i samme skap og sitter brytere i tavlene?

Fint med svar slik att eg kommer meg videre med dette skoleprosjektet :)

Holder på med planleggingsdelen til fagprøven, jeg skal ha rehab av ett sikringsskap bla.

Dette sikringsskapet står i en lavblokk. Vil det være nødvendig å måtte måle overgangsresistansen her?Hvordan ville du ha løst dette isåfall? Jeg kan jo ikke bare fjerne jordingen til hele blokken eller ta av strømmen for alle etasjene for å måle med en trepunktsmåling.

Takk.

Hei. Jeg bruker sjeldent varmekablene mine på badet. Men noen anbefaler å slå dem på en uke iblant iløpet av året for å få fukt ut av støpen.

Er dette riktig eller kan jeg trygt bare la dem stå avslått?

Hei,

Vi har et spørsmål til korreksjonsfaktor for kabling til bruk ved intermitterende drift.

Dette står beskrevet i standarden NEK IEC 61892-4 (Cables) som vi har fått fra Standard.no. Det samme står i NEK 410-1 2008 (side 62) og NEK 410-2 2010 (Side 160).

Vi har en RFOU 1x185 mm2 kabel som skal korrigeres opp hvis mulig. Verste tilfelle er 600 kW last i 40 sekunder, og så 40 sekunder med null last. Denne driften vil være gjentakende.

Har gjort beregninger i henhold til formelen på figur 3 i NEK IEC 61892-4 seksjon 4.3.5 . Siden formlene er oppgitt i minutter har vi delt sekundsdriften på 60.

Vi har da til slutt fått en korreksjonsfaktor på 1.39

Men vi er litt usikre på følgende:

Chapter 4.3.5

These correction factors are applicable only if the intermediate periods of rest are longer than the critical duration (which is equal to three times the time constant of the cable), given in Figure 1 as a function of the cable diameter.

Vi synes det er litt vanskelig å tolke standarden her.

Er det som er skrevet over gjeldende også for intermitterende drift som er nevnt i note 2 under, eller gjelder det kun for halvtimes/times-drift?

Siden tidskontstanten til en kabel er oppgitt som (minutes) på figur 1, får vi en kritisk varighet (3xT) på ca 29 minutter for en 185mm2 kabel.Noe som da vil bety at en ikke har lov å korrigere kabelen (uansett hvor kort perioden med last er), dersom ikke hviletiden er minst 29 minutter.Det virker veldig rart.Dette vil også føre til at kurven på "figur 3" ikke kan benyttes for noen tverrsnitt over 16mm2 siden hviletiden for det eksempelet er på 6 minutter, og kritisk varighet for en 25mm2 kabel beregnes til ca 7.6 minutter.

Jeg regner derfor med at det med kritisk varighet ikke er gjeldende for intermitterende drift, og at våre beregninger over kan benyttes.Men det hadde vært godt å få det 100 % bekreftet.