Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Noen spørsmål ang. utjevning av sluk på bad. IT nett uten tjømemuffe i begge scenarioer:

• Ved renovering av bad, vil det da være krav til utjevning av sluk hvis sluk og rist er av plast + gulvbelegg?
• Vil det være behov for utjevning av sluk når det er plast rør og plast sluk/ rist og støpejernsrør "lenger ned i systemet"

Beskriv gjerne erfaringer. Har aldri vært borti dette før...

544.1 sier følgende om dimensjonering av utjevningsledere: Ledertverrsnittet for utjevningsledere for beskyttelsesformål for tilkobling til hovedjordklemmen/hovedjordskinnen skal være større eller lik halvparten av største ledertverrsnittet som er benyttet for beskyttelsesjordledere i installasjonen.

Jeg leser dette slik at dersom jeg har en installasjon med verksted og kontorlokaler, og har en elkjel med ledertverrsnitt 4g95AL, så må alle utjevningsledere i kontorlokalene minst være 25mm2, selv om kontorlokalene kun har 3g2,5 som ledertverrsnitt.

Spørsmål 1:

Spørsmålet er satt litt på spissen, og jeg ser tydelig hva NEK'en skriver, men lurer på om det kan være mulig å gjøre en egen risikovurdering her, feks at i områdene rundt elkjelen (teknisk rom) så brukes 25mm2 som utjevningsleder, mens i områder utenfor elkjelen (kontorlokaler) brukes 6mm2 som utjevningsleder?

Spørsmål 2:

Kan man bruke formelen i 543.1.2 for å "senke" kravet til utjevningsledere også?

Ta eksempelet med en elkjele (største ledertverrsnitt i installasjonen) som skal ha 4g95AL. Ved å sette en jordfeilbryter på feks 300mA i forkant, kan man kanskje redusere kravet til beskyttelsesjordlederen fra 95mm2 til 6mm2...

Da vil jo også alle utjevningsledere kunne legges som 6mm2. Har jeg forstått dette riktig?

Hei

Har en del anlegg med flere parallelle generatorer uten tilknytning til eksternt forsyningsnett, dvs. utelukkende øydrift. Anlegget er utført som TN-S, og N-leder er kun forankret til jord i hovedfordeling. 4-polte brytere fra generator.

Det har kommet opp et spørsmål ang. hvorvidt det burdet vært 3-polt brudd fra generatorer. Dette på bakgrunn av at selve generatorstyring (spenningssensing) og den motoriserte generatorbryteren henter styrestrøm oppstrøms fra generatorbryteren. Dvs. at når generatoren er i drift, og generatorbryteren er åpen så er nevnte utstyr i praksis tilkoblet N-leder uten forankring til jord.

I tolkning 11 er det presisert at forbindelsen mellom nøytralpunktet hos generator og punktet hvor N-leder forbindes til PE ikke skal være tilkoblet noe forbrukerutstyr. Det vanlige arrangementet for slikt utstyr er at det blir hentet ut spenning før generatorbryter (oppstrøms) via en styrestrømssikring på alle faser + N. Dette er nødvendig for å kunne legge inn generatorbryter ved hvis tavlen er mørk i utgangspunktet. En kommer ikke unna spenningsmålingen som generatorstyringen benytter til beskyttelsesformål, synkronisering, beregning av effekter etc.

Hvordan bør en håndtere dette?

Har en oppgave å sette opp 3 industristikk som skal styres av kontaktorer som igjen er styrt av et uke-ur. (Malmberg Ukes-Ur).
Det skal i tilegg monteres bryter for overstyring av uret.

Noen som vil hjelpe meg med et koblingskjema for dette?
Hvis noen vil hjelpe over telefon eller via nettsiden er jeg åpen for å betale for "privattime"

Tusen takk

Hei

Liten sak jeg grubler på jeg ikke finner helt ut av.

Bytte av gammelt sikringsskap med UZ elementer som inntakssikringer eksempelvis på loft - ingen OV i skap. Det monteres nytt overbelastningsvern i sikringsskap for installasjonen.

Men, kan UZ elementene på loftet brukes opp som kortslutningsvern for installasjonen? Så klart gitt det er selektivitet osv., samt at det ikke er tegn til varmgang eller lignende. Eller må vi bytte til nytt KV? Det er jo i mange tilfeller enkelt å kunne bruke opp det som sitter der.

Hei,

Elektrikeren vår skal installere flere stikkontakter over en kjøkkenbenk i boligen vår og jeg lurer på om det er mulig å plassere en koblingsboks under kjøkkenbenk ved stikk til komfyr? Hvordan skal vi tolke reglene om tilgjengelighet her?

Takk for tiden deres!

I NEK 522.8.8, beskyttelse mot andre mekaniske påvirkningger står det følgande:

"Ledningssystem som ikke er fleksible og som er forlagt i vegger, skal løpe
horisontalt eller vertikalt eller parallelt til rommets kanter."

Kva meinast her med "Ledningssystem som ikke er fleksible"? Inngår k-rør med PN i vegg i denne definisjonen, altså at installasjon i ein isolert trevegg ikkje kan leggast på skrå?

Vanlig praksis ved skjult installasjon har jo alltid vore å gå kortaste/beste vei mtp trekking..

Sakkyndige driftsledere hadde tidligere lov å installere i eget hjem. Når forsvant denne rettigheten?

Hei alle sammen,

Jeg har en elektriker som har installert lampepunkter i en lydhimling uten takbokser. Himlingen henger ned fra konstruksjonen med lydbøyler og elektriker mener at det er den beste løsningen.

Alle punktene har en K-rør med kable som avslutte ved undersiden av gipsen. Kabling forsetter og henger ned fra himlingen. Er dette har en tilstrekkelig løsning iht. NEK?

Takk for tiden deres og kjempe bra forum!

Kan noen forklare meg bakgrunnen for at normert spenningsfaktor er endret fra 0,95 til 0,9 ved feks beregning av Ikmin? Jeg trodde dette hang sammen med et maksimalt forventet spenningsfall på 5%. Er dette nå 10%?