Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei

Da vi tilbake på det gode gamle spørsmålet, skal himling jordes? i dette tilfellet har man 2 forskjellige himlinger et bygg med t profil og et med elefantrister.

som jeg vet er det ingen direkte krav til at himlingen skal jordes men man må vurdere dette i hver enkelt situasjon eller?

jeg tolker himling som er montert i betongvegg som en annen ledende del på grunn av det kan bli en del av bygningskonstruksjonen og har dermed er det mulighet for at himlingen kan få et jordpotensial. Så kommer dette med tilgjengelighet en t profil himling kan man enkelt løfte av platene på. Jeg vurderer ikke dette til og vær en hindring for berøring av de metalliske delene i en t profilhimling grunnet dette mener jeg i et sånt tilfelle at det er krav til jording av t profil himling iht. nek 400:2014 411.3.1.2

Så det andre tilfellet ikke bare er ristene av rent metall men det lav takhøyde i dette tilfellet så man vil enkelt kan komme i berøring med himlingen så her vurderer jeg også himlingen og være tilgjengelig samt at det er en del av bygningskonstruksjonen (annen ledende del) derfor mener jeg også at dette skal jordes. iht. nek 400:2014 411.3.1.2

Men dette mener ikke installatøren som er utførende og sier det er ikke krav til jording av himling og dette er ikke normal praksis.

noen som har noen gode ideer?

Inntaksskap blir plassert i yttervegg på garasje.

Kan en plasser et OV her for så å hente ut kursavganger til garasjen fra dette skapet?Eller må en ha egen underfordeling i garasjen forsynt fra sikringsskap?

Må en eventuelt ha et OV i sikringsskap inne iht NEK399, OV skal plasseres i sikringsskap.

I industrisammenheng så benyttes det mye 400V IT anlegg til forsyning av motorer og andre tekniske innretninger. Da bygges det gjerne treviklingstransformatorer med en 400V og en 230V vikling sånn at bedriftene får begge spenningssystemer.

Når det gjelder 230V siden så tas nullpunktet ut og tilkobles et gjennomslagsvern og til jord. Når det gjelder 400V siden så oppdaget vi ved en inspeksjon i en nettstasjon at dette nullpunktet var direkte jordet. Det kan vel ikke være riktig da dette blir å betrakte som et ulovlig TT system.(TT system kan bare benyttes ved spenninger opp til 230V). Bør vi da bruke gjennomslagsvern også på 400V siden alt. isolert eller impedans/resistansjording?

Hva er kravet til jording/utjevning av utvendig lysmaster?

Noen ganger blir det brukt en 25mm2 Cu wire mellom stolper. Er dette nødvendig om det blir brukt dobbeltisolert forlegning og utstyr? Dvs lampen og kabel er dobbelisolert.

Vi har en backupgenerator som skal testes månedlig og jeg som er elektriker gjør dette. Ledelsen har gitt meg i oppgave å lære opp 2 personer som kan gjøre det samme dersom jeg skulle være syk eller bortreist etc. Testen utføres ved at man legger ut en 400A effektbryter for å simulere at strømmen blir borte.

Er det ikke sånn at dersom jeg skal lære opp noen i å legge ut over 160A/250A ut som ikke har elektrikerfagbrev så må det dokumenteres at de har gjennomgått el-opplæring i fagplanen fra skolen??

kan privatpersoner (kunden) installere fatmonterte EKOM installasjoner i egen bolig som nettverk, brannvarsling osv?

I FSE §2 står det at forskriften gjelder hvis anlegget kan settes under spenning ved innleggelse av bryter, innsetting av sikringer, tilkobling av AUS klemmer eller innsetting av sikringer lasker.

Men hva ligger det i at anlegget kan tilkobles med AUS klemmer, det må vel bety at alt er tilrettelagt og loopene er klare og det kun er trengs og benyttes AUS isolerstenger til og tilkoble loppene?

Når HS kabelen bare er klamret opp til jordlinen og ikke under noen omstendighet kan komme under spenning og kabelen ikke kan kobles til linjen med AUS klemmer uten at det monteres lopper og klemmer osv så er den vel ikke tilrettelagt for spenningsetting?

Hva er forskriftens minstekrav til jording av transformator?

Hei,

Jeg har en utfordring med et overlevert anlegg hvor det viser seg at det er ført kabelstiger med en god mengde kabler gjennom rømningsveier. Dette utgjør i hovedsak kabler som krysser gjennom rømningsvei på tvers. NEK400:2014 avsnitt 422 (endret i 4. utgave) stiller krav til kabler i rømingsvei. Gjengir noen aktuelle avsnitt og mine betraktninger rundt disse i det aktuelle tilfellet.

422.2.2.1 Ledningssystemer skal ikke føres inn i rømningsveier med mindre selve ledningene er lagt i kapslinger eller er avskjermet mot rømningsveien, enten ved kabelføringssystemet selv eller ved andre tilsvarende tiltak.VEILEDNING ? Hensikten med dette kravet er at kabler forlagt i rømningsveier ikke under noen omstendighet skal kunne være til hinder ved rømning. Forøvrig vises til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven som også har krav til elektriske installasjoner i rømningsveier. 422.2.2.2 Ledningssystemer skal ikke være innenfor rekkevidde med mindre de er beskyttet mot mekanisk skade som kan oppstå ved evakuering.Her tolker jeg det slik at dersom kabelstiger med kabler er ført med tilstrekkelig høyde over gulvet slik at disse ikke er til hindring for rømming kan man godta at det finnes kabler i rømingsvei.

422.2.2.4 Kabler og ledninger skal, dersom de ikke er beskyttet av et automatisk brannslokkeanlegg, for eksempel et sprinkleranlegg, totalt ikke representere en brannenergi mer enn 50 MJ pr løpemeter rømningsvei.

Hvordan kan dette beregnes? 50MJ pr. løpemeter rømningsvei, betyr det at man skal beregne brannenergi pr. meter kabel x kabelens utstrekning for alle kablene og dele denne summen på lengden på rømningsvei?

Som skrevet over er dette et ferdig bygget anlegg hvor vi har blitt oppmerksom på at dette har skjedd og vi må nå få klarhet i hva som er realiteten og hva vi eventuelt må gjøre for å imøtekomme krav. Er det noen som har kjennskap til kravene som er gitt av DiBK for denne typen anlegg?

Setter pris på tilbakemeldinger.

Ser til stadighet at teip blir flittig brukt som permanent avdekning på f.eks. samleskinner samt for isolering av ledere.

Har flere skumle eksempler på dette med spenningsatte ledninger i tavle

f.eks. 16mm2 teipet. Når sommeren kommer og det er godt og varmt i 2.etg glir teipen fint av og legger seg i bunn av tavle. I dette tilfellet var det kun flaks som førte til at dette ikke kortsluttet mot gods i tavle.

Hvor blir det av faglig stolthet?

Jeg skriver konsekvent feil dersom teip er benyttet, og viser til at bruken/isolasjonsevnen skal vare hele anleggets levetid. Har enda tilgode å se en teip i sikringskap som holder i "hele anleggets levetid".

Hva er egentlig levetiden på et elektrisk anlegg?Har vært på anlegg fra 1930-tallet som fremdeles er spenningsatt. Dette var i overraskende god stand. Kan man da si at levetiden er ca 90 år? Enkelte anlegg må rives etter kun få år pga. aggresive omgivelser.

Men, er det nødvendig med teipskifte hvert 5. år for å ivareta elsikkerhet???