Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Vi får ofte spørsmål om hva en fagarbeider trenger av praksis for å gå fra et fagbrev til et annet.

Et eksempel overgang fra elektriker til energimontør

Det er Forskrift til opplæringsloven som beskriver hvilke krav som gjelder for godskriving av tidligere gjennomgått opplæring og praksis, se §§ 11-8 til 11-15. I § 11-15 står det at den enkelte fylkeskommune kan fravike fra forskriften i særlige tilfelle.Den korteste praksistiden vil oppnås som lærling, for de med fagbrev som elektriker må de ofte dokumentere 18 måneders praksis, mens en lærekandidat/praksiskandidat må gå vesentlig lengre i lære.

Det er fagopplæringsseksjonen i den enkelte fylkeskommune som godskriver tidligere gjennomgått opplæring og praksis. Siden fylkeskommunen i henhold til § 11-15 i Forskrift til opplæringsloven kan gi dispensasjon fra godskrivingsreglene, er det hit henvendelser vedrørende nødvendig tilleggspraksis må rettes.

Fagopplæringskontor hjelper alle bedrifter og lærlinger med spørsmål knyttet til opplæring i bedrift. Fylkeskommunene har ansvar for all videregående opplæring i Norge.

Oversikt over disse finner du her:

https://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/fagopplaeringskontorene

PraksiskandidatDersom du har mye arbeidserfaring, men mangler papirer på kunnskapene dine, kan du likevel få fagbrev eller svennebrev.

En praksiskandidat er en voksen som har yrkespraksis, men som mangler den nødvendige teoridelen for å få fag-/svennebrev. Som praksiskandidat er du fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne ta fag- eller svenneprøve.

En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag.

Husk å ta med deg alle relevant papirer. Vitnemål, CV, kursbevis og praksisbevis (originaldokumenter)

Har vært i et hus hvor det har blitt ettermontert radiatorer for 2-3 år siden. Ved en Elkontroll fikk jeg spørsmål om det skulle vært utskiftet stikk til jordet stikkontakter. Dette er jeg egentlig enig i der radiatorer er forbundet til anlegget via kobber-rør. Men der det ligger plastrør vil vel ikke dette være et krav, slik at ujodet stikk kan stå igjen på disse rommene? Har sett litt på tidligere uttalelser og vet st det var tillat med ujordet stikk på stue tidligere sammen med radiatorer.

Kannien hjelpe meg å finne noe om dette.

Hei,

Mitt spørsmål går på lydhimling og elektrisk utstyr. Med lydhimling mener jeg i dette tilfellet nedforet tak med lydbøyler og dobbel gips for å dempe lyd mellom boenheter i enebolig med utleiedel. Men de med kunnskap må veldig gjerne svare ihht lydisolering mellom boenheter i blokker/flermannsboliger.

For meg som elektriker er det vanlig å unngå rør/bokser i lydhimling. Men i noen tilfeller, ved feks kablet brannvarsling, så kunne det lettet arbeidet vesentlig om man kunne føre ut k-rør i lydhimlingen. Og estetisk og lysmessig kunne det hvert bra om man kunne føre ut k-rør til belysning også i lydhimling. Ved å benytte fugemasse innvendig og utvendig i k-røret, (i likhet med normal praksis ved utelamper, ringeknapper og utvendige stikkontakter i TEK10 bygg), kan man etter mitt syn oppnå akseptabel hindring av lyd.

Hva er dere andre på forumet her sine tanker om dette? Er det skrevet noe om dette noen plass?

Det bygges nytt 22 kV-anlegg, og det er lagt opp til at all jording av kabler og samleskinner vil skje gjennom effektbrytere. Det er her snakk om ordinære effektbrytere som kobles til en treveis skille-jordkniv.

Hva er erfaringen med slike løsninger?

Er det noen direkte krav vedrørende høyder på indstrikontakter på en ungdomsskole ?

Hvor "langt" gjelder BA2 områder ?

Rent juridisk er ikke man barn til man er myndig ?

Dette gjelder for noen ladestasjoner for mobile ladeskap plassert i nisjer i flere korridorer.

Hei,

Har et tilfelle der en trafo til downlights har fått for høy overflatetemperatur. Dette har ført til at trafo har smeltet på inngående klemmer 230V AC. Trafo er dobbeltisolert.Kunde hadde ikke jordfeilautomat i anlegget, vernet hadde heller ikke løst ut. Kunde detekterte dette ved lukt og fikk kontaktet elektriker.

Hadde jordfeilautomaten klart å detektere dette?

Hei,

I eit bygg der det kjem inn 22kV, skal det transformerast ned til 400V TN, som igjen skal transformerast til 690V IT. Alt dette skjer i samme kiosk på relativt lite areal.

Korleis det er anbefalt å utføra jordingssystemet, og kva for nokre omsyn ein må ta. Ifølge NEK 440 10.2.3 kan samankopling av alle høg- og lågspenningssystem gjerast i dette tilfellet, så lenge minimumskrava i Tabell 5 i NEK 400 er oppfylt.

Er det andre krav eller omsyn ein må ta i anlegg der ein har fleire typar fordelingssystem?

Tar gjerne imot innspel, erfaringar og tips frå liknande installasjonar.

Hei

Jeg kom over en type jording jeg aldri har vært bort i før, dette er en nød generator på 230v 50hz på land.

Tingen med corner jording er at ene fasen blir med vilje lagt til jord slik at man får feks

L1-J 230

L2-J 230

L3-J 0.

Er dette utbredt eller i det hele tatt lov i norge?

Hvordan er det i praksis mtp utstyr som jordfeilautomater osv?

Her er en PDF jeg fant på google.

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://static.schneider-electric.us/docs/Electrical%2520Distribution/Switchboards/QED-S/2700DB0202.pdf&ved=0ahUKEwjRhcOKgrPWAhUkYJoKHbWMDhYQFggnMAE&usg=AFQjCNGEVVuybNYhOYDezVaRQWqgJFVpbQ

Elsikkerhet har beskrevet når tid gjeldende norm NEK400:2014 trer i kraft helt eller delvis (alt etter hvor omfattende arbeider som utføres) - og her i NEK400 henvises det også til NEK399. Jeg er borti en sak der hele installasjonen i en seksjonert kjellerleilighet må rives pga rotteinvasjon, og inne i her er OV for hele huset plassert. OV skulle vært flyttet ut da leilighet ble seksjonert, men er altså ikke gjort. Spørsmålet er - finnes det noen "godkjent" praksis for at ved forsikringsskader så kan det aksepteres at installasjon settes tilbake til samme stand som før skade og ikke ihht gjeldende norm ved gjenoppbygging? Altså - må jeg nå etablere utvendig inntaksskap ihht NEk399 Selvfølgelig vil jeg ha det etter gjeldende norm - men spørsmålet er stilt da saken muligens blir en rettsak mellom forsikring og tidligere eier.

Hei.

Nylig blitt montør som elektriker, og har nå vært på ett kontorbygg hvor vi skulle trekke noen datakabler og flytte grenstaver. Når jeg skal igang med sluttkontroll av anlegget merker jeg noe som skremte meg veldig! Jeg isolasjonstester kursene vi har jobbet på (2stk) og får et godt resultat, ca 500MOhm, men når jeg skal måle at det er spenning i kontaktene måler jeg 230v fase-fase, men 240v+- fase-jord.

Tar en titt i tavlen og ser at jordfeil overvåkeren blinker gult på UTE og noen ganger rødt på INNE. Ser også at den ene ledningen til jordfeilvarsleren er koblet ut, og det tyder vel på at noen har hørt jordfeilvarsleren, men koblet den ut pga den irriterende lyden, uten å tenke på konsekvenser. Da ble jeg skremt!

Tar så en runde i bygget og måler fase-jord på kontakter og da får jeg alt ifra 30v-240v... Er ett par tavler i dette bygget, og alle disse har en blanding av skrusikringer, automater og automat med jordfeilbryter.

Det er for det meste kontorer i bygget, men også ett verksted med vaskehall og maskiner.

Hva er sannsynligheten for at feilen ligger hos e-verket? Er veldig fersk på jordfeil feilsøking, da jeg har vært veldig lite borti det under læretiden.

L1-jord=240+-v

L2-jord=30v

L3-jord=240+-v

Var å titta i hovedtvla til bygget, og der var det flere jordfeil overvåkere til stigerne ut til underfordelingene, og disse viste ikke noe tegn til jordfeil, men den til hovedinntaket(1250A) lyste derimot.

Da dette er ett kontorbygg i drift på dagtid er det veldig ugunstig å ta strømmen. Hvordan ville dere gått frem?