Hei, vi har en kunde som produserer mat i et lokale hvor det er krav til glatte og vaskbare overflater av korrosjonsbestandige materialer. Vi fant noen regler i "Forskrift om næringsmiddelhygiene" som kunne påvirke hvordan vi gjør vår installasjon. Er det andre forskrifter vi må ta hensyn til? Ofte finner man i konsulentbeskrivelser at det skal brukes gitterrenner istedenfor kabelbroer, syrefast festemateriell, ikke rør med åpne ender (for eksempel legge PR i plastrør for å spare tid). Men står det noe om slikt i våre forskrifter eller NEK'en?? Kanskje har noen laget en håndbok om dette?

Vennlig hilsen Harald Tandberg, Tandbergs Elektriske AS

Skal det ved IT-nett tres på kortslutningssikker strømpe på ledere i stikkledning før terminering i tilknytningsskap?

Hei!

Har et spørsmål om hva som gjelder for to-polig brudd i 48 V DC anlegg med batteri. I telekom er det vanlig med jordet + (TN system), så da er det fra leverandør ikke satt inn sikringer på + pol, men kun i - pol. Dette gjelder både fra batteri til likeretter, og ut på lastkurser. Har fått henvist at vi må følge NEK485:2022, der det står at:

5 Utkobling og skille
Det skal være utstyr for utkobling av installasjoner med batteri fra alle forsyningsledninger for innkommende og utgående kretser og fra jordpotensial. Dette utstyret kan være:
- effektbrytere, brytere;
- plugger og stikkontakter;
- utskiftbare sikringer;
- forbindelsesledd;
- spesielt utformede klamre.
Utstyret skal være egnet for likestrøm og gi tilstrekkelig separasjonsavstand i samsvar med relevant
standard.

Denne teksten finner jeg ikke i NEK 400:2018, er dette kravet nytt?

Mvh Sverre

Hei

NEK399:2022 avsnitt 6.9 sier det skal etableres eget TKS skap per bolig. Samtidig finnes det løsninger med TKS skap med plass til 4 stk. målere - som en skulle tro var godt egnet til en 4mannsbolig. (2+2 enheter).

Hva er egentlig korrekt definisjon av avsnitt 6.9? Slik jeg definerer begrepet "bolig" i NEK399 skal det være separat TKS skap per boenhet.

Noen spørsmål ang. utjevning av sluk på bad. IT nett uten tjømemuffe i begge scenarioer:

• Ved renovering av bad, vil det da være krav til utjevning av sluk hvis sluk og rist er av plast + gulvbelegg?
• Vil det være behov for utjevning av sluk når det er plast rør og plast sluk/ rist og støpejernsrør "lenger ned i systemet"

Beskriv gjerne erfaringer. Har aldri vært borti dette før...

Renault Twizy

Denne bilen, definert som motorsykkel trekker 2kW ved lading.
Kommer med fast ladeledning, med støpsel.
Nå som det ikkje er lov lenger med 10A / stikkontakt løsning, sier leverandøren at man må brukke overgangsledning.
Sette opp ladeboks, med overgangskabel til Schuko er for meg komplett idiotisk. Noen som har noe innspill her?

544.1 sier følgende om dimensjonering av utjevningsledere: Ledertverrsnittet for utjevningsledere for beskyttelsesformål for tilkobling til hovedjordklemmen/hovedjordskinnen skal være større eller lik halvparten av største ledertverrsnittet som er benyttet for beskyttelsesjordledere i installasjonen.

Jeg leser dette slik at dersom jeg har en installasjon med verksted og kontorlokaler, og har en elkjel med ledertverrsnitt 4g95AL, så må alle utjevningsledere i kontorlokalene minst være 25mm2, selv om kontorlokalene kun har 3g2,5 som ledertverrsnitt.

Spørsmål 1:

Spørsmålet er satt litt på spissen, og jeg ser tydelig hva NEK'en skriver, men lurer på om det kan være mulig å gjøre en egen risikovurdering her, feks at i områdene rundt elkjelen (teknisk rom) så brukes 25mm2 som utjevningsleder, mens i områder utenfor elkjelen (kontorlokaler) brukes 6mm2 som utjevningsleder?

Spørsmål 2:

Kan man bruke formelen i 543.1.2 for å "senke" kravet til utjevningsledere også?

Ta eksempelet med en elkjele (største ledertverrsnitt i installasjonen) som skal ha 4g95AL. Ved å sette en jordfeilbryter på feks 300mA i forkant, kan man kanskje redusere kravet til beskyttelsesjordlederen fra 95mm2 til 6mm2...

Da vil jo også alle utjevningsledere kunne legges som 6mm2. Har jeg forstått dette riktig?

Skal forsyne et bygg med to trafoer. Systemjording på hver trafo/hvert anlegg TN-C-S. Det blir i realtiteten to separate systemer i et bygg. Er det da i orden å ha en felles jordelektrode for trafoer og bygg, en PEN-splitt i hver fordeling, og forøvrig felles jordingssystem med utjeningsforbindelser osv.? Bortsatt fra jordingsanlegget er systemene adskilt ).

Har lest gjennom forumene her uten å finne et definitivt svar på dette. Må en UPS som benyttes som nødstrømskilde stå i en annen branncelle enn fordelingen for normalkraft?

Eller kan f.eks. gassing av rommet for å slukke brann med både normalkraft og UPS være tilstrekkelig for at strømforsyningene anees uavhengige? Eventuelt en funksjonssikker UPS (dersom dette finnes)?

Ser veldig mange steder at hovedfordeling og UPS står i samme rom, eller at UPS-kurser for nødstrøm legges til hovedfordeling for normalkraft.

Dersom beskyttelse mot jordfeil og kortslutning anordnes med jord og kortslutningssikker forlegning av kabler frem til fordeling, hva gjør man da i fordelingen (frem til kurssikeringer)? Som regel er det f.eks. en lastskillebryter på inntaket i en fordeling. Kanskje et overspenningsvern. Må da f.eks. lastskillebryteren være jord og kortslutningssikker? Finnes det jord og kortslutningssikker lastskillebryter?