Hei

Jeg lurer på om ansatte i et foretak (ikke registrert) kan uten fagbrev som elektriker gjøre mindre installasjonsarbeider på en eksisterende installasjon selv uten å få dette utført av godkjent elektroforetak? Dette er snakk om utskiftning av elektrisk utstyr som er fast tilkoblet som leveres og monteres av ansatte stort sett med svakstrømsfabrev og enkelte med sterkstrømsfabrev. bedriften er som nevnt ikke registret og har ingen faglig ansvarlig/ installatør. Den ansatte representerer også produsenten av utstyret. Utstyret skal fast tilkobles og i en de fleste tilfeller vil den eksisterende tilførselskabelen være for kort og dermed skjøtes i boks og forlegges videre og deretter tilkobles på rekkeklemmer.

Tillegsspørsmål: vil den samme ansatte i det samme foretaket som representerer produsenten av utstyret kunne skifte ut deler i det elektriske utstyret som er tilknyttet nettspenning?

Takker for svar!

Hvilke krav stilles til kurs holder?

Kan hvem som helst holde kurs i fse og utstede kursbevis? Eller skal innhold og kvalifikasjoner for kursholder kvalitetssjekkes og godkjennes av dsb/dle?

Er jo en selfølge at kursholder må ha kunnskaper/erfaring med fse, men er det noen formelle krav som må være på plass?

(tenker ikke på førstehjelps biten, kun det elektrofaglige)

Hei.Jeg har fagbrev som Automatiker (1987).Kan jeg utføre arbeid (reparasjon, feilsøk og montasje) på lavspenningsanlegg i Statnetts stasjoner?Er ansatt som Teleingeniør i Statnett siden 1996

Hei, har vert mye diskusjoner frem og tilbake angående høyspenningskurs for skipselektrikker på norske fartøy siste tiden. Men vi har hatt en diskusjon med rederiet ganske lenge, angående ettermontert ballast threatment system, som er merket "Highvoltage", og leverandør har gjort det klart at max/start spenning på anlegg er 6000VAC, men det har en nominell spenning på 1500VAC.

Mitt spørsmål er, om jeg som skipselektrikker har lov til at drive med vedlikehold på dette anlegget, uten at ha høyspenningskurs? Selv om nå i eftertid maskinbesetningen har blitt oppgradert iht. STCW 2010 - Mens oss Skipselektrikkere fortsatt ikke har blitt oppgradert ihht. STCW.

Er det sånn at maskinisten kan legge ut, koble fra etc etc. og så skal skipselektrikker gjøre arbeidet, uten tilstrekkelig kompetanse ?

Takk for svar.

Hei,

Er det tillatt med terminering av kabelsko og kobberskinner for fase i sone 1, Ex e?

250V Men en heftig Ampere så vi trenger 150kv per leder.

Hei,

er det mulig for en døv person å jobbe i et arbeidslag som kommer under FSE? Eller er døve mennesker ekskludert fra elbransjen, ref krav om felles språk?

Følgende utsagn kopiert fra arkivert post her på trainor;

"""Industribygg med egen forsyningstransformator, som forsyner flere fordelinger i industribygget. Ringjord for industribygget er koblet til jordskinne(PE skinne) i traforom.

Fra trafo er det lagt en kabel TFXP 4G50mm Al(TN-C), altså 3f 400V og PEN leder som forsyner ei fordeling. I fordelingen blir PEN leder splittet til PE og N (TN-C-S)."

Er PEN leder tilstrekkelig jording fra trafo? Eller bør det legges en sepparat PE leder fra trafo til fordeling?"""

Det ble svart følgende på spørsmål ; Det må ikke legge en egen jordleder. Da risikeres eturstrømmer på grunn av skjevlast på trafo vil belaste PE leder. Den er OK.

-----------------------------------

* Men hva skjer da om det blir brudd i PEN leder? Mister ikke da installasjonen kontakten med lokalt jordsmonn?

Skjønner at dette ikke blir en problemstilling om trafo står et stykke unna industribygget slik at begge har hver sin jordelektrode (les ringjord). Og PEN lederen får retur strømmen gjennom N leder.

*Men om det skulle bli brudd i PEN leder her også, vil da feks 25"CU ringjord tåle returstrømmen via ringjord industribygg til ringjord trafo?

Kunne sikkert vært formulert på en annen måte.

Takker for synspunkter, ble litt nysgjerrig!

Hei,

Ved dimensjonering av hovedbryter/vern for styreskap regner man ut bare effekt for "store" effektkilder som motorer o.l eller beregner man også inn effektbruk som PLS og annet enkelt utstyr som solenoider? Samme spørsmålet gjelder også ved bruk av trafo 400V - 230 V.

Eller er det så lav effekt på slike komponenter at det ikke vil ha noen praktisk betydning og dermed er det ikke nødvendig å ha med det i beregningen?

Ved valg av automater for beskyttelse av PLS så regner jeg med det at er ikke noe som er normer og krav til i forhold til beregning?

Vedrørende valg av motorvern for hver enkelt motor i den samme underliggende kretsen av hovedbryter. Er det krav til beregning av vern her eller holder det å vite merkestrøm på motor og stille inn dette? Det samme spørsmålet i forhold til trafo gjelder også her.

regarding to Clause 12.3 of NORSOK Z-010, Rev.3.

Warning labels shall be in accordance with national regulations.

So, I don't know what is norway regulation for warning labels.

when I install motor or pump and pasted sticker type warning label "high voltage" "high speed"

it is acceptable to use as per norway regulation.

good luck everybody

Hei,

Netteier krever i forbindelse med AMS bytte at utleieenhet og enebolig har separat strøm abn. I dag er det koblet slik: Inntak(3fas 400V)->OV i enebolig->splitt til måler plassert i leilighet og måler plassert i enebolig. Bolig er oppført rundt 2001.

Netteier skisserer to løsninger

1)

2 faser blir brukt til enebolig, 3. fase blir pressskjøtet i skap og brukes kun til utleieenhet.

2)

Begge boenheter skal ha tilgang til felles overbelastningsvern.

Alternativ 1 er ikke mulig, da enebolig benytter varmpepumpe til energibrønn som går på 3-fas.

Alternativ 2 kan være mulig, men huseier ønsker ikke å gi nøkkel til utleienhet for tilgang til overbelastningsvern som står i enebolig. I løpet av 15 år, har ikke OV løst ut. Er det tilstrekkelig og si at leieboer kan få tilgang til OV ved å ringe på døren til utleier, evnt ringe til slektninger(10-15min.) kjøreavstand for å låse opp dersom utleier er bortreist?

Ser også at paragraf 14-3 åpner opp for avregning av netteier for boenheter bak fellesmåler dersom kostnaden for ombygging er urimelig. Dersom netteier krever utvendig tilgang til OV, vil dette medføre store kostnader. Strømforbruket i leiligheten er estimert til rundt 500 kr pr mnd.

I denne saken sier NVE:

https://www.nve.no/media/2622/15-201400325-austevoll-kraftlag-fellesmaaling-tonny-storeboe-vurdering-av-klage-vedtak-1162610_13_1.pdf

I sin redegjørelse av 25.02.2014 ber Austevoll kraftlag NVE konkretisere hvor grensen går for hva som anses som en ?urimelig? kostnad i forbindelse med krav om individuell måling. Side 3 NVE vurderer at med urimelige merkostnader menes når den samlede kostnaden hos kunde og nettselskap ikke står i forhold til den samlede nytten som forventes oppnådd ved måling og avregning per boenhet.