Har lest en del om PID-regulatoren og de ulike mattematiske leddene. Jeg ønsker derfor ikke informasjon om noen annet enn de andre matematiske leddene, da jeg vet at PID-regulering er et omfattende tema og jeg føler at jeg har grei skuring på resten.

Det jeg har litt problemer med å se hvordan i-leddet fjerner stasjonæravviket.
Har skreveten en tekst(+ litt hjelp fra wiki) i håp om å få hjelp med om det jeg har kommet frem til er riktig eller galt.

Teksten:
Stasjonært avvik
I en ren P-regulator vil det oppstå et stasjonært avvik, dvs. at det nesten hele tiden vil være ett avvik, men dette avviket er minimalt. Prosessen som skal styres avgjør om et slikt avvik er akseptabelt. Dette avviket oppstår fordi regulatoren kun gir beskjed om å gi et pådrag (mer/mindre vann, høyere/lavere temperatur) når det er et avvik.

La oss ta utgangspunkt i en vanntank som krever et pådrag(aktivt varmeelement) for å holde temperaturen på skal-verdien. Når skal-verdien er oppnådd vil pådraget(varmeelementet) skru seg av, noe som igjen gjør at temperaturen må falle under skal-verdi før pådraget (varmeelementet) starter. Dette fører et lite avvik nesten konstant, med unntak av når P-regulatoren akkurat har klart å varme opp vannet til nøyaktig skal-verdi.

For å fjerne dette stasjonære avviket som forekommer må vi legget til et ekstra matematisk ledd, I-leddet.


I-leddet
Man kan tenke seg at man øker proporsjonalforsterkningen for å minke proporsjonalavviket. Men da vil systemet ved en gitt forsterkning bli ustabilt og begynne å svinge litt over og under skal-verdien. Det kan i noen tilfeller også være at det pådraget du får av den forhåndsinnstilte faktoren ikke er tilstrekkelig til å oppnå skal-verdien. F.eks. kan dette tilfellet være en cruisekontroll der en bil plutselig kjører i motbakke. Da vil ikke det pådraget som skulle fått bilen til skal-verdien ved rett strekning være tilstrekkelig for å oppnå samme hastighet i motbakke. Det samme gjelder hvis en tank sin omgivelsestemperatur plutselig synker drastisk, da kreves det en høyere temperatur på varmeelementet enn under normal omgivelsestemperatur som forsterkningen til P-leddet er beregnet etter.

I-leddet sin oppgave er å sørge for at denne svingningen/proporsjonal avviket opphører.
I-leddet fungerer slik at det samler opp (integrerer) avviket over tid, med en gitt faktor. Med kjele-eksempelet under kan denne faktoren f.eks. være 3 W per minutt per grad avvik.

Eksempel:
Skal-verdi (setpunkt): 50 grader
Er-verdi (målt temperatur): 48 grader
Det proporsjonale pådraget er (50-48)*10W = 20W
Etter f.eks. 1 minutt slår I-leddet inn.
Når det har gått 2 minutter vil pådraget ha økt til 32W (2min*3W*2 grader(avvik) + 20W(fra P-leddet), dersom vi forutsetter at avviket holder seg konstant.

Med P- og I-ledd får man regulering uten proporsjonalavvik.



Dette siste eksempelet fant jeg på wikipedia. Jeg ser hvordan dette fungerer hvis det skulle oppstå motbakke med cruisekontroll slik eksempelet mitt om stasjonæravvik.

Men jeg ser ikke helt hvordan dette siste ekempelet med kjelen sørger for at det ikke oppstår noe stasjonæravvik.For å unngå at dette stasjonæravviket skal oppstå må vel pådragsorganet være i drift hele tiden, da en opphøring av pådragsorganet(f.eks. varmekolber i en varmtvannstank) vil føre til et lite avvik (som P-leddet krever for å øke temp. i varmekolbene).

Hvilke krav er det til språk i dokumentasjon som f.eks. bruksanvisninger, vedlikeholdsinstrukser på elektriske anlegg?
Sier TEK10 noe om dette?

Den eldre ""Tavlenormen"" EN 60439 fases ut i November dette år som jeg forstår.
Den vil bli erstattet av den nye NEK 439:2013 serien; som består av 3 deler - del A, B og C.
Del A & B er vel klare, men tror ikke del C er klar enda.
Del C beskriver vel hvilke opplysninger tavlebygger trenger for å konstruere en tavle i forhold til miljøet den skal stå i.
Vet dere noe om når denne er klar?
Alternativt skal man bruke den engelske utgaven, NEK IEC/TR 61439-0 inntil den norske 439:C er klar?
Er jo ikke helt usannsynlig at nye bygg som planlegges oppført til høsten skal ha tavler ihht NEK439:2013; men da må man vel også vite krav som skal stilles til leveransen..?

Hei!

Gammel bereder er koblet direkte og reguleres med god gammeldags reg.bryter for ulike element.Bereder skiftes ut med ny og reg.bryter erstattes med stikkontakt.Bereder er 2000W.Skal ny bereder ihht nek 2010 kobles direkte eller er det ok med stikk. og støpsel.

25a/6mm + 15a/2.5mm i samme rør, lov?

Hei

Så en fagprøve i elektro jeg lurte litt på.

Forventet jordfeilstrøm i de forskjellige nettsystemene.... burde sikkert vite dette men ble litt usikker.
Her skal de krysse av for enten mA, A eller kA for de forskjellige nettsystemene.

TT-nett fant jeg vel ut var 2-20 Ampere. Altså kryss for A.
IT-Nett tror jeg lå noe lavere, men for 2. jordfeil kunne verdien være ganske høy.
Men om vi er på mA eller A er jeg usikker på. Kanskje begge deler?

TN-Nett blir vanligvis 1. polt kortslutning.
0,5pr Kva trafo, men det sier meg ikke noe om forventet jordfeilstrøm.
Tipper vi er på A eller kA.

Noen som har peling på dette?

En virksomhet kan velge å bruke en faglig ansvarlig som er Master eller Bachlor innen elektro med tre års erfaring etter endt utdanning for fagfolk som skal bedrive vedlikehold og feilsøking på egne anlegg og / eller elkontroller på andres anlegg men kan denne virksomheten prosjektere El anlegg også med denne type faglig ansvarlig. Presiserer at de ikke skal bygge kun prosjektere.

Er det slik at man kan greie seg med ""stor"" overgangsmotstand fra jordspyd til jord ved stor KVA ytelse på forsyningstrafo?

Og at man må ha ""liten"" overgangsmotstand fra spyd til jord ved liten KVA ytelse på forsyningstrafo?

Hei,

Jeg bor i et 4-mannsbolig hvor vi hver har vår selveierleilighet. Vi eier leilighetene, men sameiet eier bygg og tomt. Jeg som elektriker kan utføre arbeid i egen bolig, men la oss si jeg vil montere en stikkontakt på veggen på utsiden, så jeg har tilgang til strøm for bilen min, vil det gå innenfor arbeid på egen bolig. Det er to leiligheter per plan, fordelt på to plan. Jeg bor i østre del, men parkeringsplassen er mot vestre del, så det vil teknisk sett ikke være min vegg det blir montert på. Sett at jeg får tillatelse av alle parter involvert, er det innenfor lovverket at jeg står for montering uten installatør i ryggen (ergo, regnes som arbeid på egen bolig)?

Stikkontakt knyttes selvfølgelig til eget anlegg (måler) og har JFA.

Takk for svar!

Hva vil det si at det oppstår resonans i trafo?

For eksempel om en kobler fra 1 fase fra en trafo, men bruker lang tid på de to andre fasene. Slikt som kan skje om en skal koble fra trafoføringer i linje AUS, og det kanskje oppstår problem som forsinker klippingen av de to andre fasene.