Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei!Driver for tiden å skal prosjektere et ladeanlegg til el-biler. Leser at det er krav om å regne med 1 i samtidighetsfaktor, gjelder dette bare for kursen eller skal hele installasjonen regnes til 1?La oss si vi har 6 punkt på 32a kurs, som samla blir 192A. Skal vi da beregne forrankoplet vern og kabel i henhold til 192A? eller kan man bruke en lavere samtidighetsfaktor?

Hei. Vi har innredet kjeller på 40m2 med 2 soverom, gang/trapperom og bad. Dette er i et modernisert hus med helt nytt elanlegg for øvrig for noen år tilbake. Det lå 2 kurser ned til kjeller fra før og vi bestilte 2 nye kurser dedikert til vask og tørk som anbefalt. Entreprenør /elektriker bekreftet at dette vil bli tilstrekkelig og satte i gang.

Etter ferdigstillelse ser vi at de har gjort noe annet uten at dette er avtalt, diskutert osv.

Det er fortsatt kun 2 kurser til hele kjeller hvor av en kurs alene dekker hele badet. Denne kursen på 15a skal altså ta varmekabel bad(5m2), belysning, forbruk/stikk(hårføner), vaskemaskin og tørketrommel på et dobbelt elko pluss stikk.

Den andre 15a kursen skal ta ta varme for hele kjelleren, forbruk, belysning samt forbruk i bakhagen hvor vi kanskje skal sette opp utekjøkken/belysning. (dette ble også informert om til montør)

For meg virker dette altfor lite og heller ikke som avtalt. De påstår til og med at de har trukket 2 nye kurser som avtalt men de har kun erstattet de 2 eksisterende kursene. Og det er ikke dedikerte kurser vask og tørk som vi bestilte men en 15a på hele badet. Hva mener dere?

Kan man ikke bruke 1P+N jordfeilautomater i TN 400V anlegg ? Har et elskap levert fra UK her med dette, men el inst firma mener det skal være 2 pol jordfeilautomater. Alle ledere har samme kabel dimensjoner mm2, både på fase of N leder. Jeg ser i Nek400 et det anbefales at man bruker 2 pol, men det er vell ikke et krav .

Hei!I et gammelt hus fra 1800-tallet ble det lagt inn strøm i 1930, med tilhørende keramiske vribrytere, tvinnede ledere festet i isolatorer i takbjelkene, og tøykabler i stålrør. Huset er SEFRAK registrert, og eier ønsker å beholde så mye av det gamle som mulig.

Vi skal bytte ut sikringsskapet og montere inn jordfeilautomater, nytt inntak ihht NEK399, osv. Men hvor mye av den gamle installasjonen kan idriftsettes og beholdes, om den kan det i det hele tatt?

Hei

Skal flytte et sikringsskap i en leilighet. Leiligheten er en del av et rekkehus med 7 enheter. Alle leiligheter har felles K-skap på enden av rekkehuset. Når sikringsskapet flyttes, må inntakskabel skjøtes da det ikke er mulig å bytte kabelen uten å grave opp hele nabolaget. Inntakskabelen ligger hel mellom K-skap og sikringsskap.

Hvordan kan dette gjøres forskriftsmessig? Kan eksempelvis kabel skjøtes skjult med krymp? Vil det utløse krav om tilknytningsskap ved grunnmur?

Vi har jobb med El installasjon i en veterinær klinikk. Så vidt jeg kan tyde forskriftene og NEK så skal bygg behandles som medisinske områder på lik linje med medisinske områder for mennesker. Enig?

Hei

er det mulig å få en oppklaring av de ulike verdiene, i1, i2, i4 og i5. Jeg skal prøve å forklare det jeg har skjønt og gjerne kommenter om det er riktig eller om jeg er helt på bærtur

Det jeg har skjønt er at

I1 verdi er hvor lenge du kan belaste sikringen i 1 time uten at vernet løser ut. Feks en 16A sikring B karakteristikk med i1 verdi på 1,13=18,08A. Betyr dette at vernet skal tåle 18,08A i en time uten å ryke? Hvorfor er denne verdien egentlig viktig? jeg vil jo kunne belaste vernet mitt med 19 amper i en time uten at vernet skal koble ut, ettersom i2 verdien er på 23,2? så hvorfor er det med 18,08 viktig?

I2 verdi er den strømmen som skal garantere at vernet kobler ut innen en time. Feks en 16A B karakteristikk med i2 verdi på 1,45 kan belastes med 23,2 i en time fro at vernet skal koble ut. Så hvis vernet blir belastet på 23,2 i over time så vil den koble ut etter 60minutter. Så hvis det går den strømmen over 1 time så skal vernet løse ut på 60min og 1sekund?

I4 Verdi handler om den strømmen du kan ha uten at vernet skal løse ut momentant. Feks hvis en motor har en startstrøm som er 3,4 ganger høyere enn In må man forsikre seg om at I4 verdien er høyere enn den slik at vernet ikke kobler ut momentant. feks hvis en 5Amper sikring har en startstrøm på 4 ganger høyere når den starter så må i4 være høyere enn dette. altså 5Ax4=20A i4 verdi på C karakter =5x5=25. 20A<25

I5 verdi handler om hvor stor startstrøm vernet garantert skal løse ut på. Hvis ik2pmin er 100 amper så må man forsikre at i5 er mindre enn ik2pmin for å garantere utkobling på 0,1 sekunder.

Er jeg på riktig spor eller helt på bærtur. Ta gjerne med eksempler hvis du skal rette på noe :)

Hei. Som emnet sier. Skal sikkeehetsbryter være før eller etter trafo?

Dette er snakk i en 230/400 trafo til en varmepumpe. Er det krav til at det skal være sikring på sekundærsiden også?

Det er ulike meninger rundt kopling av stikkontakter, og om lederne bør «vris» før tilkopling i klemme.

hva er riktig?

Hei

Har hatt problemer med overspenning i en nyere enebolig med utleiedel. Overspenningsvern har løst ut i begge begge boligdelene.

Hadde for i underkant av et år siden samme problemet., og en rekke komponenter og utstyr ble skadet da som nå.

Nettet er et 400V TN bakkenett.

Hva kan årsaken være og hvilke tiltak bør iverksettes?