Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Et reelt scenario som eksempel for å belyse saken: Kunde lader bil fra eksisterende stikk i bolig, men vil oppgradere til sikrere anlegg i form av ladestasjon. Sikringsskap er plassert i gangen og er nesten fullt, men likevel så fullt at de ikke får plass til overspenningsvern inni skapet. Å sette en kapsling på veggen ved siden av er ikke tema - det må bli å bytte ut skapet med et større skap, en kostnad på mange tusen - penger kunden ikke har. Ihht NEK 400:2014 var det ikke krav om overspenningsvern, men ihht 2018 er det. Sett i det lys at kunden faktisk forbedrer anlegget til noe bedre (ihht Elsikkerhet 78) - kan vi da legge opp en delvis installasjon der vi dropper overspenningsvernet og likevel har ryggen fri selv? Forutsetter at leverandør av lader ikke krever OSPV i sin montasjeveiledning (noe bl.a Tesla ikke gjør i sin nye)

Poenget her er ikke økonomien til hverken meg som installatør eller for kunde, men prinsippet om vi kan avvike fra alle krav i gjeldene NEK så lenge vi gjør installasjonen sikrere enn før vi kom.

hei

holder på med arbeidsoppdrag på jobb, og har lett veldig lenge nå på noe som helst utregningseksempel eller formel for å regne ut ik2pmin og ik3pmaks i TN nett!

vet at nelfo har en bok om kortsluttningsberegninger, men har ikke råd til å kjøpe sånt selv.. :)

takk for svar på forhånd!

Vi har installert 2 næringsbygg der det er problemer med tæring på varmtvanns sirkulasjonsrør. Felles for begge anleggene er 400V TN-S, Grundfos sirk.pumpe, Mannesmann kobberør og Oso RE17 varmtvannsbereder.

Vi vet også at det er minst 1 næringsbygg til med samme oppsett på varmtvannskrets som har samme problem, der er det 230V IT.

Har sjekket alle jordingsforbindelser, og jord.pot. er det samme over hele sirk.ledningen.

Min teori heller til at det skjer en galvanisk tæring i anlegget, som ikke kan relateres til el.installasjonen. Men jeg kan ikke dokumentere dette.

Noen som har en ide hva som er problemet, eller som har vært borti lignende problematikk?

I forbindelse med montasje av en 2500 kVA transformator 3/0,415 kV, skal det dimensjoneres jordskinne i traforommet. Det er på et industriområde med global jord, er det noen som har fremgangsmåte for dette?

Ser at det ofte blir benyttet Cu 120mm2 på stasjonsanlegg, men er dette beskrevet i noen forskrifter?

Skal legge opp en ny hovedkurs fra hovedtavle til en autotrafo (ikke galvanisk skille) 20KVA.

Denne trafoen skal kun gi 400V til en maskin på et møbelsnekkerverksted.

Er det noe problem å legge opp en 30mA eller 100mA jordfeilbryter til denne trafoen?

Det er vel mulig å unngå jordfeilbryter hvis man sørger for Ub <50V, utgjevning ved samtidig berøring og jordfeilvarsler?

Kan en jordfeilbryter fungere foran en autotrafo eller kan trafoen skape feilstrømmer ved oppstart etc?

Noen som har erfaring eller forslag til dette?

Finner ingen krav i NEK400:2018 til metallisk innføring i sikringsskap, er dette kravet fjernet ?

Hva er forskjell på fase strøm og linjestrøm og når kobler man delta Vs stjerne i praksis?

I en trefase motor som går via converter med signifikante tap vil den virkelige enfase strømmen regnes som i enfaseekvivalenten, altså at strøm er lik før og etter converter(totalstrøm regnes) ? Eller vil i virkelighet strøm være større før man regner med tap i converter? Mtp dimensjonering av kabel.

Om påstemplet verdi er 11kw på et apparat.

Om apparat kun skal ha 3 faser uten n leder eller 3 faser med bruk av N leder, blir det samme måte å rekne ut strømmen?

Eksempel: 11 000w / 400x1,73 = 15,89A over kvar fase.

1,73 (roten3)

I NEK400:2018 712.542.102 står det:Metalliske støttefunksjoner for solcellemoduler, inkludert metalliske kabelbruer, skal utjevnes hvor dette er nødvendig (?).

Solcellemodulene og kablene er dobbelisolerte. Vekselretterene og andre ledende deler står slik at man ikke kan nå begge deler samtidig (uten å bevisst ville gjøre det).-Det vises til at det er mulig å få statisk opplading av festestrukturen.

Festestrukturen består av flere aluminiums-deler som settes, løst, sammen.

Er det nok med en forbindelse fra enden av strukturen til utjevningsforbindelsen eller må alle løst sammensatte deler skrues sammen eller forbindes med "jordlisser"?

(Første gang på forumet her, så beklager hvis noe gjøres feil vedrørende forum regler etc.)Kom over denne tråden fra 2015:Jording av oppvaskkum / vaskChrister SyltenHvilke krav gjelder i forhold til jording av vask/oppvaskkum på kjøkken?Leiligheten har kobberrør, som er jordet og har god kontinuitet mot jordingsanlegget.Vil tro disse er jordet sentralt i blokken, samt via VVB i kjøkkenbenk(?).Vasken er av nyere type, med plast avløpsrør og pex-slanger til batteriet. Pex-slangene er overtrukket beskyttelsesnetting av ledende materieale, så batteriet har gode målinger mot jord.Det ligger pakning mellom batteri og oppvaskkum, som medfører at kummen ikke er jordet.Det finnes ikke jordingstilkopling på oppvaskkummen.Postet: 27.05.2015 - 17:56Re: Jording av oppvaskkum / vaskHans Olav ArnesenForumleder

Hvis kummen har mer enn 10 kohm til jord er det ikke nødvendig med utjevning. Se avsnitt 203.11 i NEK 400:2014.

Postet: 01.06.2015 - 14:41Jeg har en tisvarende jobb, lokalt opplagt cu rør under vask, disse er både utjevnet med egen leder og tilkoblet jord i v. v. b i skap ved siden av. Ser Forumleder skrev"Hvis kummen har mer enn 10 kohm til jord er det ikke nødvendig med utjevning. Se avsnitt 203.11 i NEK 400:2014."Nå er det slik at kummen har mer en 10kohm til jord. Det er nye avløpsrør. Men hva skjer den dagen disse blir fulle av belegg. Jeg kan ikke verifisere og tror heller ikke det fins jordingsmuffe på grenrør. i bygget fins ikke dusj, det er kun kummen her det er snakk om. Jeg er redd kummen med tiden får jordpot, og bør jordes. Mer en 10kohm nå er ingen sikker måling ved nye utskiftede rør mener jeg. Og da kommer spørsmålet isåfall, hvordan jorde en kum uten jordtilkobling? Blir dette aldri gjort?