Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei,

Jeg holder på med en oppgave med å installere en port telefon.

Ene spørsmålet er hvem som har kontrollfunksjon på eit slikt anlegg.

Jeg klarer ikke å finne i klar tekst noen plass hvor det kommer klart frem, så er usikker på om det er DSB eller om det går innunder Ekom forskriften og da faller hos NKOM?

Takker på forhånd for svar :)

Vi må vel ha skap av metall i bolig. Noen spørsmål ang. dette.

Gjelder dette kun selve ytterrammen av skapet Kan man ha deksel og avdekninger av plast inne i tavlen?

Hvilke nipler må man bruke ved innføring av åpent anlegg? Må man ha metalliske nipler også?

Hvordan er det med skjult anlegg? Vil røranlegg kunne gi likeverdig beskyttelse, slik det er nevnt i veiledningen? Vi får jo "store hull" i skapet ved bruk av rør.

Normalen er å bruke tverrsnittene oppgitt i 54B, med samme tverrsnitt som faseleder opp til 16 mm².

I eldre leiligheter i blokker uten mulighet for utvidelse av røranlegg fra sikringsskapet blir det utfordrende å legge nye kurser. Dersom rørene ligger litt krøkkete blir det gjerne vanskelig å trekke det du har bruk for.

Dersom flere kurser trekkes i samme rør, kan en bruke felles beskyttelsesleder så lenge det er merket godt, så det er en metode for å få ned mengden ledning i røret.

En annen metode er å redusere tverrsnittet på beskyttelseslederen med formelen i 543.1.2. I et anlegg med jordfeilbrytere får en vanligvis et minstetverrsnitt som lavt, selv med urealistiske verdier og nærmeste blir gjerne 1.5mm², men hvilke andre faktorer må det tas hensyn til? I Merknad 1 under 543.1.2 står: "Det bør tas hensyn til den strømbegrensende virkningen av impedansen i kretsen og til vernets strømbegrensning I²t".

I Normguiden står det på s. 248: "Når IT- og TT-kurser beskyttes med jordfeilvern, vil man bestandig ende opp med et svært lite tverrsnitt etter denne formelen. Det anses ikke nødvendig å beregne jordfeilstrømmen uten jordfeilvern for deretter å finne den virkelig utløsetid slik vi gjorde i eksempelet."

Jeg har lest litt rundt, men ikke funnet noe konkret svar på hva som må beregnes og hvordan. Det er óg litt forskjellige meninger om hvilke verdier en bør bruke med formelen. Kan noen forklare hva som må beregnes, gjerne med et regneeksempel?

Jeg vet dette ikke er en metode som er mye brukt og det ideelle er å bruke samme tverrsnitt som faseleder, men den kan gjøre en jobb der en har få rør ut fra skapet mye lettere. Med mindre tverrsnitt kan en måtte ligge nærmere grensene for strømføringsevne, kanskje med vern med I² på 1.2. Jeg mener anlegget er mer robust og bedre egnet dersom en får lagt så store tverrsnitt som en mener er hensiktsmessig, og heller ha litt å gå på enn å ligge nær grensene for strømføringsevne. Dersom dette kan oppnås ved å bruke et mindre tverrsnitt, så er jobben med å beregne at et mindre tverrsnitt etter min mening fornuftig. For eksempel at du kan få 6+2.5 mm² jord frem til platetoppen i stedet for 4+4 mm².

Hei, lite tolkningspørsmål jeg lurer på.

Ref. FEL Nødstrømsforsyning, tilførsel. Separate "uavhengige" tilførsler fra det normale forsyningssystemet anses ikke egnet til nødstrømskilde.

Hva menes her med det normale forsyningssystemet?

Hovedtavla til et bygg, Trafoen eller helt tilbake til høyspentsiden?

Skal forsyne en brannheis i et bygg, tidligere er det kun hentet sekundærstrømtilførsel fra hovedtavle i nabobygg på samme trafo.

Brannrådgiver og NS-EN 8172 beskriver løsningen med å hente fra to trafoer er ok, men hvis høyspenten legges ut vil jo trafoer i samme område også ligge ute, så lenge de ikke er forsynt via høyspent ring osv.

Kan noen fortelle meg hvor høy spenning en automatiker og en automatiserings mekanikker har lov å jobbe med?

Grunnen for spørsmålet er at vi som en produksjons bedrift skal ansette noen for internt vedlikehold og er derfor avhengige at de kan jobbe med spenning på.

Hei, hva sier FSE om arbeid nær ved og AUS når man arbeider alene? Forutsatt at alle barrierer er oppfylt og verneutstyr benyttes.

Hei.

Jeg lurer litt på hva jeg kan utføre av vedlikehold. Grunnen til at jeg spør er at jeg får mange henvendelser fra familie og kjente om jeg kan skifte "ødelagte komponenter" (likt mot likt) og montere lamper, ekstra stikk, skifte ut skadet PR, gammel kabel (blank kappe)... etc.... Må jeg ha installatørbrevet for å skifte en ødelagt lysbryter f.eks? Jeg er klar over at "nyinstallasjon" krever mer enn fagbrevet mitt, men hvorfor vedlikehold? (likt mot likt)

Har hatt fagbrev siden 2008

Hei en kompis har kjøpt ett hus der det er brukt en god del kabel type elpar (n)ym-j 2G2,5+2,5 dette er en kabel som er passelig flexsibel og ikke spesielt pen i åpen utførelse, det jeg har funnet ut er dette en polsk kabel brukt endel i det store utland. Så kommer spørsmålet, er dette en kabel som er godkjent brukt i Norgen? Hva skjer hvis han får kontroll av det lokale eltilsynet?

Hei.Jag sliter med at lyspærer(Gu10) går veldig fort. Allt er koblet over dimmere. Spenning i skapet er 242 v og i ute i spotter er det 215.Kan den lave spenningen, mer en 10 % vare grunnen?

Hei.

Har ein hyttekunde som har hatt aggregat og 230V. Frå aggregathus til hytta ligg det idag PFXP 4g50. Det blir lagt fram 400V til aggregathus frå Everk, og kunden ynskjer å ha første fordeling i aggregathus. Må kunden då legga ny kabel? Eller kan ein kjøra TNCS mellom fordelingane? Er det nok og evt grave ned ein 50CU atmed gammal kabel?