Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

heisann

har flere ganger kommet over downlights installasjoner der det er benyttet enleder pn mellom dimmer og trafo, og trafo til downlights for 12v spotter, og fra dimmer til downlights for 230v spotter.

har alltid brukt Pls 90 eller annen varmebestandig kabel til dette selv (siden tidlig på 2000 tallet), og lurte på om noen vet hvilke krav/praksis som har vært vanlig opp gjennom tidene..

når vi kommer inn i eksisterende installasjoner og bytter fks trafoer, eller downlights er det da OK og benytte pn som er der sålenge denne ikke har antydning til varmgang (ikke er misfarget/sprø)?

bør vi anbefale utbytting uansett?

Hei

Holder på med fagprøven og sliter litt med å forstå Ikmin og Ikmaks til OV/Kv

Har fått oppgitt:

-Ikmin: 0,5kA

-Ikmaks: 5kA

-Inntakskabel: 15m

-TN-nett

-Skal ikke følge Nek 399

Har valgt et PLSM-OV40/4 kombivernDet står at Ikmin > 0,5kA

Har det noe å si at oppgitt Ikmin ikke oppfyller dette?

Er leveringspunktet i sikringsskapet til kunde eller i energiverkets skap der kortslutningsvernet deres står?

Hvordan er det med minicross (ladeeffekt ca 350W) elektrisk kjøretøy ifm egen kurs ref 722.533, og strømstyrt jordfeilvern type B ref. 722.531.2?

Minicross er en liten el-bil som blir brukt av pensjonister og andre med funksjonshemninger.

Jeg tolker da NEK med at et elektrisk opplegg til et slikt elektrisk kjøretøy skal tilfredsstille disse normene. Hva er andre sine tanker rundt dette?

I en installasjon der man har flere "jordskinner", hvilken skinne kan betraktes som hovedjordskinnen?

Eksempel:I en installasjon kommer jordingslederen inn til en jordskinne i kjelleren, derfra går den videre til sikringsskapet i 1.etg.

Hva er hovedjordskinnen i denne installasjonen? Er det første PE-skinne i kjeller eller PE-skinne i fordelingsskapet/sikringsskapet?

Hva er "definisjonen" og forskjellen på en hovedjordskinne i forhold til andre PE-skinner/utjevningsskinner?

Hei

Svært mange kommuner ansatte elektrikere og de utfører diverse el-arbeid på kommunen sin bygg som f.eks vedlikehold eller at de feilsøker på el-anleggene til kommunen.

Så hva har en fast ansatt elektriker eller elektromontør gr. L (som ikke har annen høyere utdanning) i en kommune lov å gjøre av el-arbeider for kommunen?

Dvs. hva el-arbeider kan denne personen gjøre på kommune sine egne kommunale anlegg/bygg og hva tid må de kontakte elektroinstallatør (hva er grensesnittet her) for bistand og hjelp?

Etter FEK så har kan vi selv stå for det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig.

Slik jeg forstår det så må firmaet være autorisert for å gjøre den minste svakstrømsjobb.

Har man lov til å gjøre noe svakstrømsarbeid i eget hus? Utover det lille unntaket som gjelder privatpersoner.

--------------------------------------------

Ekomnett skal installeres og vedlikeholdes av autorisert virksomhet. Unntak fra dette er installasjon av elektronisk kommunikasjonsnett når alt installasjonsmateriell og utstyr som inngår i nettet er spesielt fremstilt for å kunne installeres av personer uten særskilt faglig kompetanse.

HalloVi tok nettopp FSE 2017 Everk - Lav- og høyspenning hos dere på nettet.Under det ene seansen ble det nevnt det skal være nød-lys eller lede-tau i forbindelse med rømningsveier i kraftstasjoner og trafostasjoner, stemmer det? Og hvis det, hvilken forskrift refererer dere dette til? Er det også mulig å søke dispensasjon fra denne regelen? Vi har eldre stasjoner som kun har skilt ved rømningsveien.

Hei.

Når jeg leser gjennom vedlegg for kursbevis for bade FSE lav og FSE Høy ser jeg ingen ulikheter I innholdet. Stiller spørsmål om det for en elektriker er nødvendig å ha kurs for FSE Høy, I tillegg til FSE Lav ? Hva kan vedkommende I såtilfelle ikke utføre uten FSE høy kurs ?

Er det krav til nødstrømsanlegg i sykehjem bestående av rom klassifisert som gruppe 0 og 1 (i tillegg til rom utenfor medisinsk område)?

I henhold til NEK 400-7-710 kreves det på generell basis nødstrømsforsyning i medisinske områder (ref 710.560.01) samtidig som avsnittet som omhandler "Nødbelysning" (710.560.05) inneholder en merknad som sier at "I medisinske rom gruppe 1 utenfor sykehus og tilsvarende institusjoner vil det ikke være nødvendig å installere en nødstrømsforsyning i det hele tatt dersom det ved svikt i tilførselen ikke medfører noen fare for ikke å kunne avslutte den midisinske behandlingen og evakuere området."

Hvordan skal man tolke dette? Kreves det et nødstrømssystem i et ordinært sykehjem?

Et bad pusses opp. Dusjen er plassert i et hjørne. Dusjhodet er plassert rett på vegg, ikke noe dusjkabinett. Veldig nære dusjhodet er det et hull i veggen og der skal det plasseres en vifte. Den står altså veldig nære dusjhodet og vil nok få mye vann på seg under dusjing.

Jeg sa til kunden at han skulle kjøpe 12V vifte, men han kjøpte en 230V. I den så står det at den er godkjent for sone 1. I NEK400 så ser jeg at 701.55 åpner for at fast montert utstyr 230V kan plasseres i sone 1, forutsatt at leverandøren godkjenner det.

Noen som har kjennskap/erfaring med dette?

Har kanskje disse viftene ekstra beskyttelse der hvor tilkoblingen 230V er, samt trafoen. Og så er resten av av viften beskyttet ved at trafoen lager en SELV-krets.