Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei

Skal installere kurs til varmepumpe fra NEK399 skap. I skapet står eaton bussmann, OSV og en lastbryter. Er eaton bussmann serien godkjent som kv/ov slik at jeg kan installere en 16a kurs uten noe mer bekymringer?

Har vært å skulle fikse avvik etter tilsyn. Avvik gikk ut på jordete kontakter uten jordforbindelse. Ingen av kursene hadde jord fra sikringsskap.

Er det da lov å bytte til ujordete stikk

Måler en del på batteribanker helt opp i størrelse 440VDC/1000A. Og har endt opp med spørsmålet og krav til instrumentene. Har hele tiden tenkt at det må være cat 4 pga ekstreme kortslutning strømmer og effekt. Men klarer ikke finne noe mer detaljer om DC. Noen forslag?

Veldig mange nyere lamper kommer med samme tilkoblingsboks. Selve lampen kan ha god plass, men tilkoblingen skjer i en liten koblingsboks. Inni der er det sukkerbit, så går ledningene videre inn til lampen. Koblingsboksen er ofte løs, ikke skrudd fast.
Denne boksen er altfor liten mener jeg. Elektriker må jukse for å få det til.

For utelys så er jeg vant til å bruke PR 2x1,5. Det er i praksis umulig å få ytterkappen inn i denne boksen, pga liten plass. Om man får det til så er det vanskelig å sikre at lederene er godt inne i sukkerbiten. Bøyes kabelen i etterkant så vil det gi press på koblingene. Den lederen som ligger i yttersvingen, vil bli trekt ut fra koblingen. Det gir ekstra press på koblingspunktet. Kabelen vil naturligvis bli litt bøyd på, når lampen skal skrus fast.

Løsningen er nok at man ofte avisolerer et godt stykke utenfor boksen. Da vil ikke denne boksen ha samme IP-grad. Men det ser jeg ikke på som stort problem for kabelen kommer inn på undersiden. Lederne vil da ligge "åpent" mot veggen. Trevegg ute og flis på bad, for speillys. Er det lov at ledere pr eller pn ligger mot vegg?
Mange trekker nok ferdigtrekt pn til alt, også til utelys.


Flere taklamper som er dobbelisolert er det en tilsvarende boks. Her er det igjen utfordrende å få kappen på kabelen inn i den lille boksen. Løsningen er gjerne å bruke pn.
Flere av disse lampene er metalliske, med dobbelisolerte ledere internt i lampen. Om en bruker PN så vil de ligge rett mot et chassi som ikke er jordet. En kan nok her tre på en strømpe.

Hei,

I forbindelse med bygging av et vannkraftverk i en fjellhall skal det installeres to stk. 22/0,69 kV transformatorer. Transformatorene skal plasseres i et eget rom som bygges inne i fjellhallen.

Det vil kun oppholde seg personell i fjellhallen i korte perioder, i forbindelse med byggingen av vannkraftverket, drift, inspeksjon og eventuelle reparasjoner.

Kan oljefylte transformatorer installeres i en fjellhall?
Eventuelt, finnes det spesielle krav eller retningslinjer som må følges ved valg av oljefylte transformator som skal plasseres i en fjellhall?

Problemstilling rundt gatelys/lysløype, klasse 2, jordfeilbryter og cu-wire i kabegrøft.

Anlegget er som følger:

Styreskap med kursar til lys og 100 mA jordfeilbrytar for kvar utgåande kurs. Jordelektrode ved styreskapet.

Dobbelisolert kabel i bakken og opp i alle fundament, jordfeilautomat 30 mA i kvar stolpe og opp til lysarmatur som er klasse 2. Alle forgreiningsklemmer og koplingar er dobbelisolerte.

Det ligg ikkje cu-wire/potensialutjamning i kabelgrøft, stolpane er stålmaster, og fundamenta er pulverlakkerte (tilnerma isolert i frå jord, men truleg ikkje 100%). Mastene blir tilkopla beskyttelsesleiar i tilførselen. Avstand mellom mastene er kring 40 meter, og heile strekket er kring 500 meter totalt.

Anlegget er langt utanfor dekningsområdet til jordelektroden med omsyn til potensialutjamning mot terreng, men i dette tilfelle vil vel første jordfeil gi utkopling før berøringsspenning oppnår 50 V så lenge overgangsmotstanden ved styreskapet er < 166 ohm, og derfor er det vel ikkje behov for cu-wire i grøft eller annan potensialutjamning langs installasjonen i terrenget?
M.a. har mange kommunar cu-wire som eit krav i sin "standard", men med klasse 2 og utkopling ved første jordfeil vil vel ikkje dette vere eit krav i NEK?

Jeg skal montere 1fas elbillader i garasjen med effetkbalansering, det er fra 1970 og har 3 fas IT med 40A OV, ingen OVS. Skapet er helt fullt, med bare plass til en 2pol automat, for å slippe att jobben blir veldig omfattende med å skifte ut hele skapet, så tenker jeg:

å montere en 32A stigesikring og trekke en tfxp 3g6 til garasjen på ca 40m, sette opp en underfordeling og der montere en ny 32A OV og OVS og en 25A jfb. til elbilladeren. Jeg skal slå ned spyd rett bak garasjen med 10mm cu wire og koble underfordeling og OVS til dette.

Høres dette forskriftsmessig riktig ut? Jeg er klar over att jeg ikke vil få selektivitet mellom OV i underfordeling og stigesikring, men hva er evt. alternativet? Jeg er også klar over att OVS bare vil beskytte elbilladeren og ikke resten av anlegget, men jeg vil da komme innenfor de 10m fra ovs til elbilladeren som er anbefalt.

Hvor stor jordfeilautomat kan man bruke på TFXP 3x2,5 til Amina ladestasjon.

Jeg har et spørsmål knyttet til registreringsplikt i Elvirksomhetsregisteret etter Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav (FEK).

Dersom et utenlandsk firma (i dette tilfellet fra Danmark) kun utfører prosjektering av elektriske anlegg fra sitt kontor i Danmark, og det er et norsk elektroforetak som står for installasjonen i Norge – vil det utenlandske firmaet da være unntatt fra registreringsplikten i Elvirksomhetsregisteret, jf. § 3 i FEK?

Vi har nylig installert elbillader hos en kunde hvor vi har store utfordringer med å få til stabil lading.

Fra hovedtavle til elbillader er det et kabelstrekk på cirka 63 meter 4g6mm² (+ 5 meter ladekabel). Ved 3-fas 20A skulle dette gi 3% spenningsfall, som er innenfor kravet. Ikmin i tavle er 0.5055 kA. 230V TT-nett.

Laderen er stilt helt ned til 12A ladehastighet, men likevel får kunde feilmeldinger i Tesla appen om at lading har stoppet grunnet «uventet spenningsfall». Dette skjer med ujevne mellomrom. Vi mistenker at det er andre større belastninger på samme trafokrets som skaper disse problemene, mens E-verket mener at løsningen er å øke tverrsnittet på tilførsel til ladeboks. Det kan godt være at det vil hjelpe å øke tverrsnittet, men hvem tar denne kostnaden? Alle beregninger og målte verdier fra vår side er iht. krav.

Noen som har opplevd lignende problemstilling?

Setter stor pris på innspill.