Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

På side 46 står det om elementautomaters bryteevne.
Hvorfor har et OV dårligere bryteevne enn en B,C,D automat?


Backupbeskyttelse:

Er det riktig hvis jeg tolker tabellen til høyre, NZM2 (250A), at ved å bruke en NZM2 før feks. en 16A B-automat i et IT nett, så øker bryteevnen til B-automat til 60kA?
I selektivitets tabellen finner vi når vi får en samtidig utkobling. (side 40).
Der kan det se ut som om grensen går ved 10kA, før risiko ved samtidig utkobling.
Bryteevnen til NZM2 ser ut til å være opptil 150kA.

I eksempler bak i boka brukes tiden 0,8sek som krav til utkoblingstid.
Det er jo for fasespenninger opp til 120v.

I IT-nett regnes vel fasespenningen som over 120v.

Hvordan kan man da benytte 0,8 sek, og ikke 0,4 sek som er for fasespenninger mellom 120 og 230?

Jeg er el.ansvarlig på en bedrift og er ansvarlig for at lavspenningsanlegget til enhver tid er i forskriftsmessig stand. De forskriftene og normene jeg må forholde meg til blir revidert med flere års mellomrom og det skjer en god del forandringer som jeg ikke oppdager før jeg mottar de nye reviderte forskriftene i den abonnementsordningen jeg er med på.

Hvordan skal man vite alle de nye forandringene når man bare får nye reviderte forskrifter/normer hvert 4. år??

Løsningen blir ikke å delta i noe kurs flere ganger i året, for det blir det bare masse bortkastet pengebruk av når man i utgangspunktet bare trenger å få tilsendt en E-mail med noen linjer på der de nødvendige forandrede forskriftene/normene står.

Si man har et overskuddslager med kobberrør beregnet for vann; ville disse vært godkjent å bruke som kabelrør oppunder tak?

Rørene det er snakk om er i samme dimensjon som galvaniserte rør fra elgrossist og vil dermed passe inn i skjøtemuffer og sadler.

Det er ikke krav til halogenfrie rør i miljøet de er tiltenkt.

Jeg spør siden vi har et lastebillass med kobberrør og rustfrie rør til overs fra et stort prosjekt rørleggerne hadde ifjor.
Men vedkommende som er ansvarlig for å følge opp internkontrollen ville gjerne at vi skulle finne ut om det var en forskrift eller norm som ikke tillot dette.

Vi skal legge flere hundre meter med rør og kabelbaner.

Hva er vanlig verdi på overgangsmotstanden for jordelektroden på en fordeling til motorer?

Hei Skal N leder være dobbelt isoler slik som resten av fasene frem til første jordfeilbryter?

Evt hvor står dette skrevet hva som skal hvor?

Hei.
Har kjøpt et nedlagt gårdsbruk med tilhørende fjøs.
Fjøsen er egentlig ominredet så det fungerer mer som et verksted.
Fjøset har egen måler og dette er totalt unødvendig for meg.
Har nå lagt jordkabel frem mellom hus og fjøs og skal koble denne til med avgang i fra sikringsskap i huset for å slippe de ekstra utgiftene med egen måler i fjøset.
Jeg er klar over at jeg må melde i fra til kraftverket med hensyn på å få fjernet luftstrekket som går til fjøset, men utenom det så kan jeg vel bare fjerne inntakssikringene til fjøset, fjerne måleren og koble meg på når jeg selv måtte ønske.
Eller krever kraftverket forhåndsmelding for dette og?
Er selv elektriker, men er ikke så kjent med rutinene installatør har med kraftverk.

Hei
På et byggeprosjekt er det montert åpne tavlestativer på vegg(IP2XC)
Vegger og dør til tavlekottet er ikke utført med brannklasse. Brannkonsulenten sier at det ikke er krav til dette, siden kottet ikke står i rømningsvei.

I vedlegget til FEL står det at apparatstativer(uten skap) skal være plassert i egen branncelle minst B 30. Min påstand er at FEL ""overstyrer"" brannkonsulentens vurdering, og vi må bygge om tavlekottene med vegger og dør minst B30.

Når jeg spør andre el-konsulenter så virker det som at ingen kjenner til dette kravet i FEL og, at det i praksis ikke blir fulgt. Med mindre brannkonsulenten krever tavlekott som egen branncelle av andre årsaker.

Hva er vanlig praksis her?

Hei.
Jeg er automatikker, og jobber en del med legging av instrument rørlegging (tubing. Jeg mener at dette er noe som ligger inn under faget til automatikkere slik som det er nå, i motsetning til tidligere når instrumentrørlegging var et eget fag. Men i den forbindelse så møtte jeg her om dagen en mekanikker som hadde tatt et kurs på legging av tubing, og kunne med det legge i vei med rørlegging rundt meg... Så er spørsmålet: Hva kreves egentlig av kompetanse for instrument rørlegging? dette er jo utstyr som går direkte på instrumentet, og kan ha høye trykk. Mener det er noen uklarheter her. hvor kan jeg finne forskrifter for om denne rørleggern kan komme å ""ta over"" jobben min??
HJELP??!!!

Hei.
Når jeg er rundt på bygge plassene i distriktet, så ser jeg mye forskjellig ang tilstand og bruk av byggestrøms anlegg.
Hvem er egentlig ansvarlig for at byggestrømsanlegget er i ok stand? >Er det snakkerfirmaet som eier utstyret, eller er det byggherre (kunden som engasjerer snekkern) som er ansvarlig. eller er det vi som elektroleverandør til kunden som står ansvarlig. Hvor finner jeg evt dette i en forskrift?