Hei: Jeg har noen spørsmål

Krever norske forskrifter (f.eks. NEK 400) absolutt jording av stjernepunktet på en fordelingstransformator (f.eks. 22 kV/400 V) som forsyner et lavspenningsnett i et TN-C-S-system, uavhengig av andre jordinger?

I en situasjon der nøytral/PEN-lederen (PEN/N) allerede er effektivt jordet i lavspenningshovedfordelingstavlen (MLF) på sekundærsiden av transformatoren, eliminerer denne jordingen behovet for ytterligere jording av selve transformatorens stjernepunkt?

Hvordan påvirker en avstand på 50 meter mellom transformatoren og lavspenningshovedfordelingstavlen kravet til eller hensiktsmessigheten av å jorde transformatorens stjernepunkt i henhold til norsk standard og installasjonssikkerhet?

Hva er de tekniske begrunnelsene (f.eks. med hensyn til beskyttelse mot elektrisk støt, kortslutningsvernfunksjon, spenningsstabilitet) for eller mot jording av transformatorens stjernepunkt i den beskrevne konfigurasjonen?

P.S Installasjonen er et industrianlegg

Hi: I have a few questions

Do Norwegian regulations (e.g. NEK 400) absolutely require grounding of the star point of a distribution transformer (e.g. 22 kV/400 V) supplying a low-voltage network in a TN-C-S system, regardless of other groundings?

In a situation where the neutral/PEN conductor (PEN/N) is already effectively grounded in the main low-voltage distributionboard (MLF) on the secondary side of the transformer, does this grounding eliminate the need for additional grounding of the transformer star point itself?

How does a distance of 50 meters between the transformer and the main low-voltage distributionboard affect the requirement for or the appropriateness of grounding the transformer star point according to Norwegian standards and installation safety?

What are the technical justifications (e.g. in terms of protection against electric shock, short-circuit protection function, voltage stability) for or against grounding the transformer star point in the described configuration?

P.S The installation is an industrial facility

Hei, etter å ha vært på EX-i kurs hos dere så skriver jeg ned det jeg lærte i et eget hefte. Når jeg kom til å skrive om Zenerbarrierer så kom jeg over positive, negative og ikke-polarisert barrierer. Der står det en del i EX-i boka om positive og ikke-polarisert barrierer, men veldig lite om negative. Jeg har prøvd å søke litt rundt på nettet for hva de blir brukt for, men ingen gode svar.

Jeg lurer da på når trenger man å bruke en negativ Zenerbarriere i et anlegg?

Hei! Har noen en grei oversikt over krav til utkoblingstider kortslutning og jordfeil fra rødboka til NEK 2022?

Skal opp til en eksamen rett etter ferien og har ikke tilgang til lesestoff i ferien.. takk på forhånd

Hei,

Jeg har et spørsmål angående dokumentasjonskrav knyttet til risikovurdering og samsvarserklæring når man utfører arbeid under en rammeavtale. Kunden jeg har rammeavtale med ønsker ikke å få utarbeidet risikovurdering og samsvarserklæring for hver eneste småjobb vi utfører. I stedet ønsker de én overordnet risikovurdering og én overordnet samsvarserklæring som dekker alt arbeid innenfor rammeavtalen.

Er dette i tråd med forskriftene FEL og internkontrollforskriften? Hvordan kan man eventuelt dokumentere dette på en måte som oppfyller kravene, samtidig som man imøtekommer kundens ønske?

Alle innspill og erfaringer mottas med takk!

Hei, har en kunde som ønsker montering av elbil lader. Det er ikke plass i eksisterende sikringsskap. Vurderer derfor å sette opp utvidet tilknytningsskap hvor man har 80A KV+ 63A OV (tilsvarende eksisterende anlegg), avgang til boligen og avgang til elbil laderen.

Case;

Må man da følge NEK399 og legge opp til varslerpanel for overspenningsvenet inne i boligen?

Grublet litt på dette og fant egentlig ingen tydelige svar. Ett vern med OV karakteristikk har nok så lik spesifikasjon som en tilsvarende C automat. Eneste forskjellen jeg kan se er at OV er dyrere.

Noen som kan forklare når man må, eller burde bruke OV karakteristikk på Overbelastningsvern?

Skap ute sitter 3x50 OV, måler, jordfeilbrytet ute på veggen. Elbilladeren er koplet med et kombivern B32 i samme skap ute, med kabel 80 cm til laderen. Skal det da sitte en egen OV i tillegg til laderen? Blir ikke dette smør på flesk med 2 stk OV ved siden av hverandre?

Hei, noen som vet om det finnes en standard/minimum størrelse på lederne som kommer fra stolpe? Kan jeg gå ut ifra at det er 10 kvadrat eller høyere eller må jeg opp på loft og sjekke inntakssikringene blant vepsebol og det som er? :)

Jeg skal gjøre en liten jobb for meg selv, men har bare sort PN igjen, så nå lurer jeg på om det tillatt å bruke sort PN som jording mot å merke med gulgrønn krympe-strømpe.

Og merke den ene faseledningen med blå strømpe?

Hei,

Har noen Ex ec control enclosures. Disse er koblet sammen med noen aktuatorer, og kabling mellom aktuator og control enclosure leveres vanligvis av leverandør. Leverandør bruker da type Conduit cabler med spesial glands der conduit avsluttes i gland. Men vi bruker istedenfor standard BFOU kabler (for instrument og elektro kabling)

Disse control enclosures har derfor ikke PE bar - kun PE terminaler som benyttes for jordleder i 230V kabler (og disse bruker vi). Men for armering i BFOU kabler, ønsker vi derfor å bruke type compression gland (T3CDS) i enclosure der armering avsluttes i gland (siden vi ikke har PE bar i enclosure). Denne type gland er "dual" certified EXD/EXE.

Er dette ok?

Norsok E-001 (8.3.1) sier at "....glands where the armour is terminated in the gland shall not be used exept for Ex d direct entry enclosures", men eg klarer ikke å se i IEC 60079-14 at dette ikke skal være lov (ref. Table 10 - selection of glands......)