Velkommen til Trainor Forumet

Hei!

Må man være ansatt i et selskap for å kunne være faglig ansvarlig for prosjektering?

Jeg har nettopp lagd et eget AS og vil være faglig ansvarlig for prosjektering, men må jeg ansette meg selv da? Jeg tenkte egentlig ikke å ta ut lønn fra selskapet i starten.

Hei, har jeg tolket dette riktig? (Ref. Elsikkerhet 92)

Deler opp i 3 delspørsmål for ordens skyld :)

1.

************************

En bedrift (hovedenheter) med flere underenheter (eiendom, vedlikehold selskap osv.)

Kan ut fra FEK §5,6,7 utføre arbeid på egne Installasjoner i alle underenheter.

F. eks "underselskap" 1, har kvalifisert personell iht. FEK § 7 tredje ledd + (FEK §§ 3 og 6) kan utføre arbeid på eget elektrisk lavspenningsanlegg i "underselskap 2".

2.

************************

Hvordan blir dette om hovedselskapet eier/kjøper 100% av et annet hovedselskap? Kan da et Underselskap i Hovedselskap 1 utføre arbeid på det elektriske anlegget til Hovedselskap 2 etter punktene gitt over, eller blir det ansett som "arbeid på andres elektriske anlegg" ?

3.

************************

Og for å utføre arbeid på andres anlegg kreves det fagligansvarlig iht. FEK § 7 andre ledd. (Dette gjelder kun for det aktuelle selskapet? / låst til org nr.?)

F. eks Om faglig ansvarlig er ansatt i underselskap 1 eller hovedselskap. Så kan ikke "underselskap 2" ta på seg arbeid på andres lavspenningsanlegg? (Faglig ansvarlig må være ansatt i det aktuelle selskapet som skal ta på seg arbeidet på andres lavspenningsanlegg)

Takker for alle svar.

Hei!

Jeg har en vanntank som kan ha 10 liter.

Ved utløpet har jeg en reguleringsventil som opererer med 0-10V.

Den bruker 67 sekunder fra lukket til fult åpen.

Jeg har en arduino som regulator, og har PID program på denne (bruker ikke D).

Når jeg har kontinuerlig vann som renner inn i tanken, og har set verdi på 3 liter, går den ikke under 4 liter, men holder seg stabilt der.

Samme situasjon som over, når jeg setter den på 4 liter, går den ikke under 5 liter, men holder seg stabilt der.

Hva er det da jeg skal stille på? P eller I tid?

Hilsen kjetil.

Så hvis det er et skap med skinner bak platene som man borrer hull til for å legge ledninger imellom fra skinner til vern.Ser at det i mange av de gamle er først et hovedvern som er koblet inn på skinnene med for eksempel 35mm2.Derreter er det 10mm2 eller 16mm2 direkte fra skinnene i skapet til samleskinne som går til for eksempel 7 Automatvern.Da er det ikke direkte vern på de 10/16mm2 ledningene, men er det lovlig hvis den kombinerte totalte antall amper de 7 vernene kan ta, ikke er nok til å gå over det 10/16mm2 tåler?Hvis ja, så bruker man vel ikke samtidighetsfaktor i det tilfellet?Altså:Hovedven|| 35mm2|Skinner i skap|| 10/16mm2|Samleskinne______________7x Automatvern.Dette er i Industri forresten

Ved måling av spenning med multimeter (fluke) i skap i Industri, hvor den største berøringsfaren er Automatvern uten ekstra deksel, Er issolerte prober på multimeter, bommulstøy, skal være godskjent(tror jeg) (Muligens ikke godkjente hansker) og Visir/beskyttelsesbriller bra nok? eller må man egentlig ha issolerte hansker i tilleg?Maks kortslutningstrøm (2 eller 3 polt) kan kanskje avgjøre dette?

Planlegger oppussing av et bad hos min far. Er selv under utdanning til å bli automasjonsingeniør, så har erfaring med elektriske systemer, men skal selvsagt etterlate utførelse av elektrisk arbeid til elektriker. Erfaringsmessig, så har jeg dog sett at min fars fast utvalgte elektriker utfører løsninger som helst kunne vært gjort litt mer robuste. Jeg ønsker derfor å forsikre meg om at det ikke blir tatt noen snarveger nå som det først skal pusses opp.

Huset, bygget på 80-tallet, har en takboks med fastmontert lampe på badet som forgreningspunkt til diverse andre koblingsbokser. Jeg er kjent med at dette var en vanlig måte å bruke takbokser på for denne byggeperioden. Jeg er også kjent med at mange har opplevd tegn på varmgang ved slike system hvor det er montert lamper med høy effekt.

Jeg ble riktig nok skremt da jeg oppdaget tendenser til varmgang her. Denne boksen har under tidligere oppussing blitt anvendt til å installere varmekabler. Samme koblingsboks forsyner også, mellom annet, et vedliggende soverom. Altså kan man bare tenke seg til hva som kunne ha skjedd dersom dette ikke ble oppdaget. Isolasjonen på enkelte av ledningene var så morknet at den kunne plukkes rett av. Boksen var absolutt ikke dyp nok til å huse så mange forgreninger. Bare flaks at det ikke oppsto noen lysbue når man tenker på hvor mye effekt som blir forsynt gjennom denne koblingsboksen. Og ja, dette var installert og undertegnet av elektriker.

Nå som det skal oppusses ønsker jeg å prosjektere en god løsning som elektriker kan utføre i tråd med gjeldende forskrifter, men som helst ikke medfører at jeg må rive taket i halve huset. Jeg skulle helst likt å høre hva dere tenker om forgreningen til soverommet. Bør jeg forsikre om at dette utbedres slik at soverommet har en separat kurs fra sikringsskap, eller er dette overdrevet? Jeg ønsker også å forsikre meg om at det ikke oppstår varmgang dersom en «varm» lampe blir installert her i fremtiden. Bør det installeres en stikkontakt her kanskje slik at lampen, og dermed varmen, kan forskyves bort fra takboksen?

Når det er knapper, så må barn trykke og vri. Dessverre var det varmekabelen på badet som tok kvelden nå etter å ha vært stilt på full varme i ca et døgn på bart gulv av en nyskjerrig guttunge. Det var på grensen av vondt å stå på gulvet da jeg oppdaget det og slo av kabelen. Når gulvet ble kaldt igjen slo jeg på varmekabelen igjen, men da løste jordfeilbryteren ut. Nå er ikke jeg noen fagmann på dette, men jeg vil da tro at varmekabler blir dimensjonert til å tåle full gass? Eller er dette noe man ikke skal gjøre?Har jeg noen sak overfor entreprenøren av huset? Dette må jo være snakk om dårlig utførelse?

Hei!

Jeg går kontroll for kunde for å etterse at ting er i orden på det elektriske. Jeg føler meg rimelig oppegående på mye, men jording av annen ledende del og hvordan dette bør gjøres/kontrolleres i praksis på gamle bygg som er rehabilitert i ny tid og er uoversiktlige, syns jeg er vanskelig. Det er et område jeg stadig føler meg usikker på. Det gjelder anlegg der store deler av røranlegget er utført både i plast og metall/kobber. (Ser det ofte i bolig også, men her er det lettere å forstå oppbyggingen og faremomentene)

Scenariene jeg møter er mange, men det som går igjen er at anlegget er stykket opp med mange meter plast, noen meter metall, tilbake til plast etc. Ofte ingen annen utjevning en at det er slengt en utjevningsleder på innkommende bit. Er rør inn byttet til plast, men videre rør i metall, er jordingen på plass på videregående metallrør. Er rør inn i metall, men rør videre i plast, er innkommende rør jordet.Men svært svært sjeldent er resten av anlegget videre inn i bygget fulgt opp med jording. Her har rørleggeren bare slått seg løs alene og byttet frem og tilbake mellom metall og plast.Jeg gjør ofte målinger for og se hvorvidt disse rørene er mer eller mindre en 10kohm (annen ledende del). Ofte har de jordpotensiale som er tilført via en VVB beskyttelsesleder, pumper, kontakt med ventilasjonsrør, jordede kabelbruer, armeringsjern etc, men de har ofte ingen egen opplagt jordleder for utjevning.Dette er uansett godt gjemt bort, og vanskelig å finne på en kontroll.Hva om det blir brudd i beskyttelsesleder til det elektriske utstyret som gir disse rørene jordpotensiale, og det blir feil på utstyret, da får man et særs skummelt scenarie der hele den biten av vannrør i metall kan få et potensiale mot jord. Disse rørene kan feks gå inn i et stort dusjanlegg. Ofte er det vanskelig å visuelt påvise utjevningsledere i slike anlegg, da det ligger innstøpt/innbygget osv. Man måler et jordpotensiale i rørene, men aner ingen ting om hvor det kommer fra.Ofte er det også svært vanskelig å vite hvor mye annet i bygget som er jordet.I slike tilfeller bør vel en egen utjevningsleder legges, jeg skjønner ikke at man tørr annet?Det er såpass store deler av anlegget som er knyttet sammen i metalliske rør, at en feil et sted kan få store konsekvenser i andre deler av bygget. Ofte er kurser i de skumleste sonene som dusj etc oppgradert med jordfeilbryter ja, men andre deler av bygget uten jordfeilbryter, og en feil kan like gjerne komme herfra og spres videre i rørene til dusjanlegg etc.

Til eksempel kan det være plast rør inn i bygget, mens 80 prosent av anlegget videre er i metall. Ofte er det om hverandre i stor utstrekning. De lokale kobberrørene kan gå ned i et fuktig betong dekke og inneha et jordpotensiale, de kan ligge inntil andre rør og konstruksjoner som gjør at de innehar et potensiale. Andre lokale opplagte kobberrør har ikke jordpotensiale da det ligger plast rør mellom disse og de som har jordpotensiale. Samt at de ligger i tørre vegger. Et sant virrvarr, ofte skjult i vegger, tak og gulver. Vi snakker nesten alltid om eldre bygg som har blitt rehabilitert, hvor deler av vannrørene har blitt byttet ut, men ikke alt. Likeledes kan det være kobber rør inn, som går over til plast, som så går tilbake til metallisk. I slike anlegg finner jeg ofte små spenninger på mellom 0.2 - 5v når jeg måler mellom en stikk sin jord, og kraner. Selv om rørene har mer en 10kohm til jord. Et tilfelle jeg var borti kunne jeg ikke måle mindre en 10kohm til jord på de lokalt opplagte vannrørene, men rørene gikk ned i betonggulvet i dusjen, som jeg vet var fuktig og hadde godt grunnlag for et jordpotensiale. Fase til rørene gav riktig nok som jeg trodde 137V, som er det jeg forventet. Da ble jeg usikker på om jeg kan stole på målingene mine om å utelukke annen ledende del med multimeteret mitt og resistansmåling. Hvis det faktisk blir feil i anlegget kan jo den andre ledende delen bli påtrykket 230v fasespenning, som mye lettere slår igjennom resistansen til jord, en et multimeter klarer gjøre. Da ha jeg tenkt at å bruke meggeren innstilt på 250v burde være bedre, men denne oppgir jo ikke så lave resistanser som 10kohm. Hvilket instrument og type måling er rett å bruke for å utelukke at en ledende del er annen ledende del?Er det satt noen krav til hva slags instrument man foretar slike målinger med?Har dere noen gode råd å komme med. Hvordan bør slike anlegg etterkontrolleres. Og hvilke føringer bør man gi kunden. Hva gjør dere når det kommer til slike anlegg, det må da være fler som har sett slike anlegg og hvordan det veksles mellom metall og plastrør, samt at det ikke er strekt jording til alle metalliske grupper med rør. Og ikke minst hvordan foreta en god nok måling man kan stole på?

I forbindelse med vårens installatørprøve.

Hva kan en heismontør utføre av oppgaver?

Kan han/hun gjøre vanlig boliginstallasjon eller industrianlegg. Eller er heismontøren begrenset til kun arbeid i forbindelse med heis, rulletrapp?

Hei igjen, fikk beskjed om at det skal skrives "arbeidsdagbok" i fagprøva i tillegg til HMS FSE loggbok, kunne jeg ha fått eksempler på disse to? eventuelt hvis det finnes en mal for det?