Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei!

I NEK400 utgave 7. Tillegg 52F står følgende formel:

u=b(p1*(L/S)*cosphi+lambda*L*sinphi)*Ib

Regner jeg ut en trefase kurs med:

trefase faktor: 1

S=16mm2

Ib=56A

lengde 50meter

cosphi=0,8=36,87 grader

Sin36,87 grader=0,6

bruker p1=0,0225

lambda:0,08

u=1*(0,0225*(50/16)*0,8+0,08*50*0,6)*56A=137,55V

Jeg forventer vel her å få et svar i størrelseorden 0-20 volt?

Hvor gjør jeg feil?

Jeg har flyttet på en ujordet stikk og skal ta sluttkontroll. Anlegget er fra 80 tallet og næringsbygg.

Kursen er tilkoblet stikk og lys, der jeg ikke finner koblingsboksen til lys pga stor takhøyde.

Dette er en 1p sikring og bak alle sikringene er det to skinner, en med med null ledere og andre med jordingsledere. Knivsikringer bryter de 3 fasene.

Har vært lite borti gammel anlegg, og finner lite om det i montørhåndboka.

Hvordan kan jeg megge denne kursen?

Når jeg satt på klemma på jordingskinna i skapet og målte mellom fase og jord fikk jeg 0.00M Ohm som resultat. Kan noen fortelle meg hva jeg gjør feil?

Hei

Strømskinner som forsyner underfordelinger og går gjennom ex et parkeringshus, er der noe krav om at disse må merkes, jeg mener at de bør merkes, men der er forskjell mellom bør og må, og om de må hvordan og hvor ofte

På forhånd takk

Hei er det noen som har erfaring med funksjonssikker installasjon til vent.anlegg , som har funksjon ved Brann ? Dette er kanskje ett spørsmål til brannrådgiver, men prøver uansett.

Hvor langt må man dra dette med funksjonssikker kabling , fra brannrådgiver står det bare att vent. Anlegg skal ha funksjonssikker kabling. Gjelder dette fra vent. Tavle til vent. Anlegg, hva med tilførsel til vent. Tavle, hva med tilførsel til underfordeling som forsyner vent. Tavle…. Så videre.

Blir ikke helt klok på kravene til funksjonsjord i NEK400:2022.

I kapittel 545.1.1 står det "Hvor systemet for utjevningsforbindelser for funksjonsformål ikke er lokalt forbundet med systemet for utjevningsforbindelser for beskyttelsesformål, skal utjevningsledere for funksjonsformål være ... forbundet med hovedutjevningsskinnen for beskyttelsesformål med kun en forbindelse".

og videre

"dersom det etableres flere utjevningsforbindelser for funksjonsformål .. skal det etableres en separat hovedutjevningsskinne for funksjonsformål som skal være forbundet forbundet med hovedutjevningsskinne for beskyttelsesformål med kun en forbindelse".

Det første avsnittet mener jeg antyder at systemet for utjevningsforbindelser for funksjonsformål kan forbindes lokalt til systemet for beskyttelsesformål. Det andre avsnittet virker å si at dersom det er mer enn en funksjonsutjevningsforbindelse i anlegget (lokal eller ei), skal systemene være adskilt, og kun sammenkoblet ett sted, nemlig i hovedutjevningsskinnen. Slår ikke dette beina av det første avsnittet, da er det jo i praksis aldri lov med lokale sammenkoblinger? Hvis ikke vil jo begge hovedutjevningsskinnene være sammenkoblet flere steder indirekte via de lokale sammenkoblingene.

I tidligere kapitler i NEK400:2022, f.eks. i kapittel 444.5.3.3, er det i illustrasjonen av utjevningsnett der, en blanding av funksjonsjordledere og utjenvingsforbindelser for beskyttelsesformål, uten at det er illustrert noen egen hovedjordskinne for funksjonsformål.

I tillegg er svaret i NEKfaq id 15560 videre til forvirring, hvor det står at hovedprinsippet er at disse anleggene skal holdes separate for å hindre at det flyter funksjonsjordstrømmer i beskyttelsesjordanlegget.

Hei,

Hvordan kan vi definere om batteriet er ødlagt eller oppbrukt?

Har et El sykkel batteri som butikken mener er oppbrukt. Dette er et BT-E8014 Li-ion Batteri pakke 36V.

Jeg mener det er ødlagt, for batteriet virket tilfredstillende frem til jeg var å syklet ca 1 km, så døde det helt. Ladet det opp, så skjedde det samme, og nå tar det ikke lading. Måler 0 spenning på det.

Dagen før dette skjedde kunne jeg sykle flere mil.

I mitt hode vil jeg tro at det er noen celler der som har blitt kortsluttet, derfor ødlagt.

Jeg trodde også at et batteri ikke skulle bare dø ut, så lenge det er i gjevnlig bruk.

Hvordan klare å stille en diagnose på om batteriet er defekt eller utslitt?

Ved periodisk kontroll av elektriske anlegg så kommer man ofte over eldre fordelinger med kombinasjon Knivsikringer (NHXX) og automatsikringer/UZ-elementer, eller inngående/utgående stigere på 250/125A kombinert med automatsikringer/UZ-elementer. Nevnte fordelinger og innhold er gjerne bak samme dør i samme felt. Personalet i butikk har fritt tilgang til betjening av kurssikringer

Til tross for at det er eldre/gamle anlegg som aldri har vært merket eller definert av andre installatører som BA4/BA4, hvordan bør/skal man da merke fordelingene?

Ser at det er i noen anlegg blir det merker instruert/sakkyndig kun på knivsikringene og evt effektbryterne. Skapdøra forblir ulåst og ikke merket instruert/sakkyndig

Trenger litt rettledning

Hei! Kan man løse nødbelysningen i gruppe 1 rom (medisinsk område) med integrert ladbart nødlysbatteri i armaturen? NEK 400 stiller krav til min. én lysarmatur pr. rom, men lysstrømmen i nødlysmodus reduseres betydelig sammenlignet med normal funksjon.

Hei&hå ! Nå har jeg feilsøkt på et strekke med gatelysarmaturer. Desverre så får jeg så rare målinger når jeg deler opp strekket og megger. Kablene har ikke krympestrømpe, og koblingsstykkene er ikke IP 44 , det er også brukt wago. Ideelt skulle disse vært byttet ut for å skille mellom kabelfeil og fuktkontakt med stolpe å wago.

Er den " vanlige " megger n god nok til å klare å måle på en slik avstand , ca 1 km.??

Må jeg legge ut kursen i stolpen for å ikke måle igjennom " drossler i gamle armaturer" ??

Er det noen her som har råd og tips ??

Hei. Er det noen som vet om det kommer ut nytt elsikkerhetsblad snart? Forrige var Elsikkerhet 94 og kom ut for ett år siden.
Ha en trygg dag videre :)