Viser til elsikkerhet nr 81 pkt 3 angående ombygging av maskiner, samt oppgave 2b vår 2008. Gjelder spørsmålet om utskifting av 3 polet vern til 4 polet for et ventilasjonsanlegg. På kurset nå sist ble det sagt at man ikke kunne skifte ut 3 polet vern med 4 polet uten å bli ansett som maskinbygger.

I elsikkerhet 81 står det følgende:
""Dersom det skal gjøres endringer på en maskin må ansvarlig virksomhet analysere om dette vil føre til endringer i maskinenes sikkerhetssystem, funksjon eller produksjonshastighet og om dette vil påvirke sikkerheten i maskinen."" Videre står det noe slikt som at man i såfall måtte vurdere sikkerheten på nytt og utstede CEsamsværserklæring osv.

Men mitt spørsmål blir da om endringen fra 3 til 4 polet vern vil føre til endring i
A) maskinenes sikkerhetsystem
b) funksjon
c) produksjonshastighet.

Etter min mening vil ikke dette byttet føre til at noen av punktene a,b eller c påvirkes av dette byttet

Hei,jeg vet at det er tidlig men...

Er det slik at koordinisasjon 1 er kun for BA 4 og BA 5 personell? og at der er utstyr som må skiftes etter en kortslutning. Har dere noen eksempler på ganger det vill være praktisk og lurt å bruke koordinisasjon 1?

Koordinisasjon 2 er når utstyret tåler IK3P max eller har bekupbeskyttelse?

Hei, er det noen som har komentarer til dette? jeg skriver kun rissikovurderingen.

Her vil jeg anta at gravekostnadene er betydelig større en kostnad ved å dimensjonere kabelen for fremtidig bruk, velger derfor å dimensjonere kabelebelen slik at Raskmat kan utvide til en Shneider C60N 32AC. Da kan effektbehovet økes ca 3 ganger det oppgitte. vil derfor bruke 32A som ib i mine bereininger fremover.

Siden Raskmat har ""egen trafo"" og her antas å være spesielle krav til driftsikkerhet vil jeg anbefale å ikke bruke Strømstyrt jordfeilvern heretter kalt RCD på matekabelen, jeg vil da sette opp en jordfeilversler på 300mA dette er mindre en 500mA som er minste forventede jordfeilstrøm (0,5mA pr KVA trafo) Raskmat har rutiner som er tilpasset et slikt anlegg siden de har flere slike anlegg fra før.

Siden antagelig er utenfor jordingens virkeområde legger vi en egen jordelektrode, dette gjøres i praksis ved å legge en kobber veier samman med kablene ut til lysmastene. Da er vi sikkre på at vi har jodelektrode som beskytter mot farlige berøringsspenninger mellom bomm, lysmaster og jord. siden alt er forbundet med jord.

Velger å benytte beskyttelsesmetode automatisk utkobling på matekabelen frem til tavla.

Spenningsfallet frem til tavla bør ikke overstige 2,5%, men vi må ta en totalvurdering når vi vet hvor stort spenningsfall utstyret som skal monteres tåler og hvilke tversnitt og hvor lange kabler der er frem til utstyret

Jeg vil anbefale å ha delvis selektivitet slik at ved en kortslutning i forbindelse med utstyr (utelys) som er montert vil kun vern i tavla ute ved bommen ryke. slik at der er minst mulig sjanse for at bommen mister strømmen og det er lettere med vedlikehold. Dette kan medføre ekstra kostnader men jeg vil likevel anbefale dette.

jeg vil videre anbefale å ha en mulighet for frakobling av tavla med en hovedbryter i tavla slik at vedlikehold kan skje på en best mulig måte.

Jeg vil anbefale at tavla bygges etter EN 60898 For BA 1 personer, da har Raskmat valget hvem som skal få tilgang selv.

der bør også tas en vurdering på hvor dypt kabelen skal ligge her er der et spesielt utsatt der biler kjører inn og ut på området. dette bør avklares med kunden men sån i utgangspunktet ville jeg lagt den ca 70 cm ned i bakken, der hvor der er ekstra belastning og 50 cm ellers på området.

jeg vil sjekke om en 3x25 mm2 +jord holder kravene. Jeg ser at dette er overdimensjonering, men Jeg vil likevell lagt en PFSP 3x25 mm2 AL pga at prisforskjellen er svært liten, og Raskmat får bra anlegg

beregninger ol kommer utenom

Oppgaven omhandler om en byggentreprenør kan være ansvarlig for byggestrømsanlegg.

I løsnningsforslaget til kandidat 5151 mener han at dette firmaet kan være ansvarlig, dersom de har rutiner i sitt IK system. Han henviser også til §12 i FKE.

Etter min mening omhandler §12 bedriftselektrikerordningen.

Den riktige paragrafen blir §7. Eier og bruker plikter å benytte kvalifisert personell til de oppgaver som skal utføres. Altså det må benyttes installatør.

I dette tilfelle er byggherre å anse som eier av anlegget jfr FEL §9.

Jeg mener ut fra dette at bygningsentreprenøren kan ikke stå som ansvarlig for byggestrømsanlegget. Anlegget må foreståes av installatør i oppbyggingsfasen og ved endringer av anlegget.

Kommer FEU til anvendelse her? Tenker her spesielt på små koffertfordelinger som brukes på byggeplasser. Kan byggentreprenøren montere slike hvis det er å betrakte som et pluggbart utstyr?

mvh
Torfinn

Er det problemer med Trainor's ftp server idag ?
Når jeg åpner et dokument fra serveren er innholdet blankt!
Er det andre som sliter med det samme ?

mvh
Joachim Schroeder

Er det noen som har dimensjonert kabel fra trafo og til hovedfordeling i barakkerig. Og eventuelt hvilken data brukes her.

Er det noen som har set på reglene rund ladestasjoner til EL-biler?

for å sikre utkobling ved jordfeil nr 2 i it-nett:

trafostørrelse x 2 ma

eks. 500 kA x 2 mA = 1 A

Spørsmål: skal en da sette jordfeilbryter over 1A.
Videre hva da med max RA med jordelektrode.
dømet over : 50v : Id --> 50v: (500kA x 2 mA) = 50ohm.

dersom en setter en jordfeilbryter på 1.1A
Er det fortsatt RA=50ohm

Når en skal koble til strøm til brakke med egen intalsjon, skal selvsakt dokumentasjon, bruksanvisning etc. samsvareklæring foreligge.

Men dersom instalasjon er utført i hht feb 91 eller NEK 400: 2006.

I elsikkerhet har de tatt opp risikovurdering i en eksisterende instalasjon. men ikke eksempelvis brakkerigg.

Hva er fasiten her?

Hva menes med at minste varige driftsspenning UC for et overspenningsvern skal være 360V. Hvordan lese Tabell 53B på s 242 i NEK400 2010?
Og i Norge bruker vi vel ikke distribuert nøytralleder i IT nett, men den har egen kolonne i tabellen...?
Er det noen som har gode svar ?