Ref FEK §6, ledd 3.

"Den som oppfyller kravene i § 7, kan utføre til- og frakopling i forbindelse med feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter og oppgaver tilknyttet drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Vedkommende kan også bygge og vedlikeholde elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig."

Måten dette er henvist på uten å spesifiserer ledd, betyr dette at nevnt person må oppfylle alle ledd i §7 for at FEK§6, ledd 3 skal gjelde?

Hei, jeg holder på å øver frem til fagprøve og jeg sitter en men komponent som jeg ikke vet hva er. Den er en disneuter som er koblet mellom N leder i fra en trafo og jord. Jeg lurer på hva er virkemåten til disneuteren? Hvorfor er den der? Hvordan kan jeg se at den har blitt løst ut? Osv.

Jeg har flere bilder av disneuteren, men jeg får bare lagt ved et bilde

Solcelleanlegg på tak og fasade bygges etter FEL da dette er på et bygg som er dimensjonert ihht FEL.
Konsesjonspliktige solcelleparker er vel i teorien et forsyningsanlegg. Skal det da bygges etter FEF, eller er det opp til installatøren / Faglig ansvarlig å velge FEF eller FEL for lavspentdelen av anlegget?

Jeg har litt utfordringer med å bedømme hvor grensen går når man skal benytte utstyrsprodusenter til arbeid på sitt eget utstyr som er satt i drift.

I tilfelle hvor en tavlemontør har bygget og levert en fordeling til en elektriker bedrift.
Etter at skapet er montert og spenning satt oppdages det at skapet har feil på en kontaktor. Elektrikeren har ikke kompetanse til å utbedre feilen og mener det er reklamasjon.

Tavlemontøren arbeider i et firma som ikke er registrert som elektro bedrift, men jobber under FEU. De har heller ikke faglig ansvarlig.

Dersom:

(FSE §7): Tavlemontøren og elektrikeren begge har FSE og førstehjelp kurs.

(FSE §10): De planlegger arbeidet sammen på kontoret hvor de gjennomgår elektrikeren og tavlemontøren sine prosedyrer og samordner (IK §5-6)

(FSE §12): Elektrikeren utpekes som AFA og etablerer nødvendige sikkerhetstiltak.

(FSE §14-17): De skrur av hovedbryter til fordelingen av og sikrer mot innkobling, måler og beskytter undersiden av hovedbryter mot berøring (FSE §17).

(FEK §6) Elektrikeren har direkte oppsyn på tavlemontøren mens han reparerer kontaktoren.

Tavlemontøren er fortsatt ikke innleid og "bare" på et oppdrag for å reparere kontaktoren på vegne av sin bedrift.

1. Kan tavlemontøren gjennomføre dette oppdraget sammen med elektrikeren?

I FEK§2 b. Står det at FEK forskriften ikke gjelder for reparasjon av elektrisk utstyr når dette utføres av produsent eller dennes representant i Norge.

2. Kan tavlemontøren gjennomføre dette oppdraget uten elektrikeren sin tilstedeværelse og bistand så lenge han følger FSE med virksomhetens prosedyrerer som omfatter denne type arbeidsoppgaver?

3. Hva blir "minimumskravet" for at tavlemontøren kan utføre denne reperasjonen?

Hvordan tolker dere kravet til kabelmerking i NEK 400-514.2 i større eller mer komplekse bygg?

NEK 400 sier:

«Ledningssystemer skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres ved inspeksjon, prøving, reparasjon eller endring av installasjonen.»

I mindre og oversiktlige installasjoner kan ledningssystemer ofte anordnes slik at kablene enkelt kan følges visuelt. I større bygg vil dette være vanskelig, for eksempel der kabler ligger samlet på kabelbroer og føres gjennom flere etasjer.

Jeg ser også at det i veiledningen til NEK 400 står at gode installasjonstegninger og dokumentasjon til en viss grad kan redusere behovet for merking. Jeg tolker dette slik at merkingen kan reduseres, men ikke fjernes helt. For eksempel at det ikke er nødvendig å merke kabler langs hele føringsveien, som ved gjennomføringer i vegger og dekker.

Samtidig må ledningssystemene fortsatt kunne identifiseres ved inspeksjon, prøving, reparasjon eller endringer i installasjonen.

Spørsmålet er derfor: Hva anses som tilstrekkelig merking i praksis?

Er det tilstrekkelig at kursen er identifisert i kursfortegnelse og ved tilkoblet utstyr (f.eks. stikkontakt), eller forventes det også at selve kabelen merkes, for eksempel ved termineringspunkter i begge ender?

Har et spørsmål om åpne kabelinnføringer i innfelte sikringsskap i bolig.

Hvis et innfelt skap har ubrukte hull som står åpne – er dette noen gang akseptabelt, eller må hull alltid tettes i selve kapslingen med f.eks. nippel?

Eksempler:

- Ett hull står åpent, kontra 15 åpne hull
- Veggen består av for eksempel:

A) Glava inntil hullene.
B) Rockwool inntil hullene.
C) Treverk inntil hullene

Spørsmål:

Spiller materialet rundt skapet noen rolle, eller krever "NEK 400 823.810.512.301 Fordelingstavler" at alle åpne hull alltid tettes i selve kapslingen uansett?

Hei,

Er det krav om type B jordfeilvern foran VFD?

Hei, lurte på om dere kjenner til standarden over. Den angir sikkerhetsnivå (SIL nivå) for funksjoner som skal bidra til å unngå risiko for at EX-utstyr er en tennkilde.
Lurte også på hvordan denne i så fall er forankra mot våre andre standarder.
Grunnen til at eg spør er at eg lurer på kravet til en sikkerhetsfunksjon der en nivåmåling skal hindre at en neddykket pumpe/motor som er godkjent for sone 1 kan brukes i sone 0.

Hei. Monterte en ny underfordeling i eldre bolig uten OS i hovedtavle ( er heller ikke plass til OS ). Underfrdelingen er forsynt av 6mm kabel ca 12 m. Lurer da på om jordleder i kabel er stor nokk eller om det må legges en større jordleder for å gi OS lovlige arbeidsforhold. Eller er det sånn att overspenninger sprer seg i installasjonen på andre måter ?

I fdv for OS er det beskrevet min 10mm til jordskinne internt, men finner lite om hovedjordleder.

Noen tanker ?

Kan en sikkerhetsbryter monteres horisontalt?
Det har alltid for min del og i mitt hode vært en egen "norm" å montere den vertikalt slik at hendelen er opp når den er på og ned når den er av. Dette er da en sikkerhetsbryter for pumper og vifter i et ventilasjonsanlegg.

På dette anlegget er det flere som er montert horisontalt og et par som er montert vertikalt. De er jo merket med 0 og 1 for av og på, men for meg så blir det merkelig med horisontalt montering her og jeg må se to ganger for å se om de er av eller på.

Argumentet fra prosjektleder er at det ble enklere horisontalt i forhold til plass, kabelbøy, montasjeplate osv. og at de aldri har hørt noen reagere på dette tidligere. For meg handler mer det mer om å velge riktig montasjeplate og da er det ikke noe problem å montere de vertikalt. IP beskyttelse eller funksjon er ikke noe problem den ene eller andre veien og det står i et tørt og temperert rom, bare det estetiske for min del som blir feil og at man ikke enkelt får et overblikk over status på bryterne når de er montert forskjellig. 2 brytere vertikalt, 3 brytere horisontalt osv.

Jeg finner ikke noe info spesifikt om dette fra leverandør av bryterne. Dette er ABB BWS316TPN. Det heter seg at de er sidebetjente siden hendelen er på siden, men om den monteres horisontalt med hendelen opp blir den vel toppbetjent :)?