Jeg har fulgt med på noen debatter her angående karakteristikk. Det er litt uenigheter ute å går på om man skal bruke C hele veien eller B som standard og C i spesielle tilfeller. Og for å parafrase litt så går svarene for meste ut på at man i bolig bør bruke B på lette laster og C på tyngre induktive laster. Et tankesett jeg opplever som ganske vanlig blant elektrikere.Jeg har bare litt problemer med å forstå denne tankegangen.Jeg er av den overbevisning at man velger den karakteristikken man har takhøyde for. Dette for å få et robust anlegg uten å slite ut vernet med hyppige unødige utkoblinger. Et par PC-er, et stereoanlegg, en TV og lysrørarmaturer på samme kurs kan føre til at en 10A B automat kun vil koble inn på 2. eller 3. innkoblingsforsøk grunnet startstrømmer. Og man får et lite driftsikkert anlegg, for ikke å snakke om unødig slitasje på vernet etter min mening. Hvor vernet må svelge noen lysbuer før apparatene har fått startstrømmen sin.Man kunne for eksempel bruke C karakteristikk på samtlige boligkurser og eliminere hele problemet. Så lenge man gjør dette innenfor kabelens toleranse for gjennomsluppet energi og man har høy nok Ikmin.

Hvis ikke dette er greit, hvorfor er det da greit på en identisk kurs av samme kabellengde som skal forsyne tyngre utstyr? Installasjonene tåler jo det samme. Og har de samme kortslutningsegenskapene. Hele spørsmålet koker ned til; hvorfor fraråder man C karakteristikk når man i andre sammenhenger åpner for det på identiske installasjoner?Hva er tanken bak det?

Eg trenger litt hjelp med tanke på gjennomsluppet energy.

Dette er et gammelt anlegg industri og eg målt kortslutningsstrømmer på ei tavle.

Den ene kursen får en negativ måling på minste kortslutningsstrøm på 60A, i henhold til 16A klB vern er det satt 80A for momentan utkobling ved bruk av eurotester.Denne kursen er en 2,5mm2, uvisst lengde på kabel

Eg har lest litt om gjennomsluppet energi, men lurer på hvordan eg kan se om denne kabelen tåler gjennomsluppet energi, noen som kan hjelpe meg med regnestykket?

Hei! Jobber med nytt røropplegg på et kjøkken der det er satt opp lettvegg inntil en Lecapipe som er på stue. Skulle gjerne ha plassert et par stikkontakter i veggen bak pipen. Er dette OK? Vil tro at Lecapipen isolerer såpass bra at varmen ikke blir noe problem, spesielt når man kan plassere en lettvegg med trestendere inntil.

Takk for svar!

Hei,

Er et gammelt NEBB-skap, hvor det er ført inn en rekke kabler. Både PR rett inn, og PN i K-rør inn i skapet uten muffe.Skapet er innfelt, så det er ikke mulig å komme til fra oversiden.Etter pålegg fra DLE må dette tettes jmf. FEL. Har noen noen tips hvordan tette dette? [IMG]http://i62.tinypic.com/2enqkjc.jpg[/IMG]

Hei. Jeg har funnet ei barriere i e delen av en Ex de boks som står i sone 2 område. Boksen er merket: II2G Ex de ia/ib IIc T4 Gb. Jeg trodde ikke at barrierer kunne stå i en tennsikker kapsling? Har Slovenerne som bygget dette bommet her? Takker for alle innspill

Jeg lurer litt på i hvilke forskrifter (med referanse) det står at et foretak og deres ansatte MÅ følge FG med NS 3960? Sertifiseringsordningen i NS 3960 av både foretak og personell er temmelig heftig. Ser at Teknologisk Institutt tilbyr sertifiseringskurs til 11500,-! Forhåpentligvis har jeg misforstått det hele slik at det kun er de uten relevant fagbrev som trenger personsertifisering? Kan noen kjøre et eksempel på hva et lite elektrikerfirma (med telekommunikasjonsmontører og elektrikere) helt spesifikt må foreta seg dersom de ønsker å prosjektere og installere brannalarmanlegg, også med tanke på sertifisering av foretak? Og hvor kommer sentral godkjenning inn under dette?

Hei!

Kjenner noen til hvilket regelverk FPSO-en Alvheim benytter for elektriske installasjoner? Blir det brukt sjøfartsdirektoratet sitt eller Ptil sitt?

Henning,

Tidlig i juli i år kom det ut ny IEC standard for Ex e, IEC 60079-7:2015. En av forandringene som har kommet er jo at alt Ex e utstyr må merkes om SELV OM det ikke er designforandringer eller noe. Innledningsvis sier jo IEC 60079-7:2015 under B) side 12 at: Marking: "Former marking of ?e? has been replaced by marking ?eb? . Even if the other technical aspects on the product are unchanged and comply with the revised requirements, a change in the marking will be required"

Spørsmål 1: Dette betyr jo feks at Ex e komponenter eller utstyr som før hadde en Ex e IIB... kode nå vil måtte merkes om som Ex eb IIB... osv. Kordan skal eg forholde meg overfor NoBo som har gjort jobben? Må eg revidere navneskilt tegningen og installasjonsmanualen og sende dette til NoBo for info slik at de får det registrert? Kan eg kreve at dette blir registrert hos de uten å måtte betale vesentlig for en slik endring? Dette vil jo potensielt påvirke en god del samsvarserklæringer også etterhvert om disse blir votert inn som harmonisert standard uten forandringer..

Spørsmål 2: Dersom man produserer en kombinert Ex de komponent, feks line bushing for gjennomgang fra Ex d til Ex e kammer, kordan blir merkingen på denne? Blir denne hetende Ex deb for det som idag er en Ex de komponent for Sone 1?

Hei!

En treveisventil kan brukes til både samling og deling av prosesstrømmer, enten med to innløp og et utløp (samling) og et innløp og to utløp (deling). Ved samling av prosesstrømmer vil den feks blande kaldt og varmt vann, men jeg lurer på hvordan den fungerer ved deling?

Håper på svar!

Hei.

Dette er nok et ikke spørsmål, men mulig jeg har oversett noe.

Er det behov for IS beregninger ved bruk av fiberoptikk og OP IS?

Så lenge en har ATEX godkjent kilde og håndterer det hele som Exi så bør vel det være greit.