Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei.
Kom over et problem i dag da jeg skulle teste noen julestjerner av LED. Det var to stykker julestjerner som skulle settes i en dobbel stikkontakt, da jeg plugget inn den ene julestjernen startet den å blinke med noen sekunders mellomrom. Stikkontakten som den ble plugget inn i har enpolet bryter foran seg, og denne var i av stilling.

Målte med multimeter mellom fasene og målte ca. 50VAC når den ene julestjerna var plugget inn, når den var ute av stikket målte jeg ca. 109VAC. Plugget jeg inn begge julestjernene målte jeg ca. 5VAC i en nabostikkontakt som henger på samme bryter, alt dette blir målt mens bryteren er i av stilling. Slår jeg på bryteren så måler jeg 240VAC og julestjernene virker som de skal.

Når jeg måler på en annen stikkontakt på samme kurs som ligger ca. 5m nærmere el. fordelingen måler jeg 88VAC mellom fasene og denne med samme funksjon med enpolet bryter foran seg.

Jeg kontrollerte kursen ved å megge, og den var helt "tett", uendelig Ohm.

Testet også julestjerna i andre stikkontakter på andre kurser for å sjekke og den virker som den skal.

Er det noen som har kunnskap om hvorfor dette oppstår..??

Hei.

Ved bedriften jeg jobber så har vi bygd et nytt tavlerom. Dette tavlerommet er plassert rett under et ventilasjonsrom. Ventilasjonsommet har sluk i gulvet og derfor går rørene fra sluk i taket i tavlerommet. Rørene er av syrefast matriale, men har flere skjøter(med pakning). Rørene går i taket rett over for forbi 230v tavler og UPS. Det er også frekvensomformere i dette rommet.

Diskusjonen hos oss er tolkninen av hva som er uvedkommende rør for vann og hva setningen "Hensikten med kravet er at denne typen installasjoner ikke skal være til hinder for betjening,vedlikehold og arbeid i elektriske tavler. Samtidig vil arbeid og vedlikehold av denne typen installasjoner i tavlerom for sakkyndig betjening bli vanskelig å gjennomføre fordi det er begrensinger på hvem som har tilgang til rommet" betyr.

Jeg mener at disse rørene ikke har noe i et tavlerom å gjør pga faren for lekasje som kan påvikre og skade elektrisk utstyr. Det vil også i værste fall være en risiko for montøren, men dette får jeg ikke gehør for. Andre mener at dette ikke er noen risiko eller brudd på forskriften.

Hva mener dere her inne?

Hei,

Eg lurte på om noen her kunne hjulpet meg med en oppgave på solcelleanlegg.

Oppgaven går utpå å dimensjonere vern og ledningsnettet for anlegget. Det skal også lages en beskrivelse av faremomenter og praktisk gjennomføring.

Følgende opplysninger er gitt:

IT-nett 230V 3F

Overbelastningsvern i anlegget: 3x63A

30stk panel a 410W

Datablad: Open circuit voltage 37,34V - Maximum power voltage 31,32V

Stringinverter 15KW

Avstand fra inverter til panel: 15meter.

Blir det riktig å tenke som følger:

Totaleffekt for anlegget: 410W x 30panel = 12300W

Totalspenning blir: 37,34V x 30panel = 1120,2V DC ( seriekoblet)

Maks dimensjonerende strøm blir da: 12300/1120,2 = 10,98A på DC siden.

Riktig så langt?

Hvordan regner eg dette om til 3faset strømtrekk på 230V siden ?

Hvordan regner eg ut spenningstap og valg av ledere på DC siden?

Ved faremomenter tenker eg risikovurdering og at anlegget må anses som spenningssatt til enhver tid på DC siden. Det er også høye spenninger å ta hensyn til samt arbeid i høyden. Hva mer?

Praktisk gjennomføring: Skinner og festeutstyr for paneler monteres først, deretter kabling og videre til panelene. Når inverter er tilkoblet på DC siden kan AC fremføres til sikringskapet og tilkobles egen sikring. Ledningsnett på DC siden skal ligges som dobbeltisolert og kortslutningssikker. Eg forutsetter at inverter er plassert utendørs og lett tilgjengelig slik at DC bryter kan unngås. Skinner for panelene jordes fra sikringsskapet (eventuelt fra strømtilførselen til inverteren). Anlegget merkes, funkjsonsprøves og dokumenteres.

Noe annet å tilføye?

Takker så mye for hjelpen.

Vi det si at en ikke kan montere DC kabler direkte på hele utvendig bygningskropp og at en dermed må benytte rør/kanal?

Forklaring:

Har en kunde som benytter seg av en trafo for å få 230v til en kontorbrakke der hvor tilførsel fra tavlerom kommer fra et TN-S-400 system.

Ute i kontorbrakken står det en underfordeling som er merket med IT-230.

Brakkeriggen har fått etablert lokal jordelektrode til denne UF.

Vi skulle gjøre en endring der hvor vi måtte åpne opp trafoen, da så vi at beskyttelsesleder fra både tilførselskabel (fra hovedfordeling) og kabel ut fra trafoen var koblet sammen.

Det er altså distribuert jord fra HF. og ut til UF.

Det er derfor logisk for oss at dette ville vært et TT-230.

Produsent hadde heller ikke noe god svar annet en at det ville vært fornuftig å kalle dette et TT

For å kunne gi lærlingen et trygt svar på dette så tenkte jeg å publisere et spørsmål her inne.

Spørsmålet er da:

Er dette et IT eller TT nett?

Hvordan er korrekt måte å utføre dette på slik at det kan forbli et IT nett (disneuter i trafo)?

På eit IT-nett kor elverket har lagt PFSP heilt inn til sikringsskap, er det mulig å benytte seg av regelen med klasse 2 og 30mA eller vil ikkje dette være relevant her kor stikkledninga som ikkje er dubbelisolert går rett i OV i hovedfordelinga?

Kjære forum :)

Har 2 caser angående overgangsmotstand som jeg håpte dere hadde noen synspunkter på.

1. Installasjon fra 90-tallet. Ra=400ohm, 60ohm med everksjord tilkoblet. Idmin 50mA, Idmaks 200mA. Det er i senere tid etatblert en hovedkurs til garasje 5m fra huset, PFSP med 100mA jfv. Vil denne hovedkursen utløse "nytt krav" til overgangsmotstand, og er det i tilfelle iht. idmaks = 250ohm eller 100ma jordfeilvern = 500ohm?

2. Installasjon fra 50-tallet. UZ-elementer. Idmin:250mA, Idmaks: 1000mA. Under øvrig arbeid på installasjonen ble det oppdaget at installasjonen ikke har fungerende jordelektrode (gammelt vannrør som er byttet til plast). Anmoder kunde om at dette må utbedres umiddelbart. Alt vil jo øke elsikkerhetsnivået betraktelig, men hva vil egentlig kravet til overgangsmotstand være her? For en Uc på 50V må en ned på 50ohm.

Som det står både i normguiden og montørhåndboka er vel ingen av disse casene mulig å tabellavlese? Vil tilføye at min erfaring med tabellavlesning kontra måling er et like stort sprik som Moxnes kontra Listhaug.

Hei, jeg er en 23 år gammel mann som tok fagbrev som elektriker i April 2020. Jeg har ikke jobbet som elektriker siden da på grunn av koronaen gjorde det vanskelig p få jobb.
jeg ble arbeidsledig i 1 år før jeg ble lærling igjen som Telemontør. Per idag er jeg da telemontør lærling, noe jeg ikke trives med.

Jeg vil gjerne få brukt det fagbrevet jeg allerede har og bli elektriker igjen. Men siden jeg fikk null arbeidserfaring etter fagprøven så er jeg veldig usikker på megselv i praksis + jeg har allerede glemt masse som jeg burde kunne fordi det er 3,5 år siden jeg jobbet som elektriker sist.

Dette gjør det vanskelig for meg å søke jobb som elektriker. Har høye forventninger av meg selv, men vet at jeg ikke greier å møte de forventningene nå etter så mange år uten å jobbe i faget.

Føler at fagbrevet mitt er urelevant fordi jeg husker nok ikke stort mer nå enn det en lærling i slutten av lærlingløpet kan. Tips til hva jeg kan gjøre med dette??

Hei

Har en oppgave som handler om installasjon i garasje.

hvilken norm skal jeg bruke her?

Er det bolignormen eller industri?

Har rota vekk gamle normguiden og avventer 2022-versjonen som kommer om en måneds tid, så jeg har lite referanser til NEK, men har noen spørsmål vedr. tverrsnitt på jordinger. Tidligere har jeg lært at i mindre installasjoner (les:bolig) er 6mm2 tilstrekkelig som både jordingsleder og hovedutjevningsforbindelser (unntatt at det som skal i bakken skal være min. 25cu. Om produsent av overspenningsvern krever høyere tverrsnitt enn 6mm2, må tverrsnitt økes til det produsent krever).

Hva er egentlig kravet til tverrsnitt på PE-leder ved en hovedkurs? Forutsetter normal boliginstallasjon med maks 63A OV. Største forbrukerkurs i installasjonen er 6mm2. Er PE-leder til hovedkursen å betrakte som en beskyttelsesleder eller en hovedutjevningsforbindelse? Hvis man har en stigeledning til underfordeling fremført som klasse 2, la oss si 16mm2 RKK er det ta tillatt å legge en separat 6mm2 G/G eller skal denne være iht. 543.1.1 (samme som faseledere)? Siden hovedkursen er utført etter 412 kan det jo i utgangspunktet ikke oppstå en feilstrøm her. Må hovedutjevningsforbindelser fra diverse fordelinger i installasjonen gå direkte til hovedjordskinne? (fordeling der jordingsleder til tjømemuffe og jordelektrode er tilkoblet) eller kan den gå via PE-skinner i andre etasjefordelinger?

Ville disse spørsmål stilt seg annerledes om hovedkursen ikke var klasse 2? Si at det var trekt PN i felles rør e.l.