Standard motor i sikkert område, forsynt fra frekvensomformer. Ved gass-alarm ønsker kunden å isolere alle non-EX forbrukere i sikkert område.

Frekvensomformer har sikker stopp funksjon til SIL3 etter IEC61508.(nødstopp)

Kan denne nødstopp funksjonen regnes som tilstrekkelig sikring mot gnistdannelse, eller kreves en kontaktor i serie med frekvensomformer?

Hvilken standard er relevant?

Må veiledning følges?

I Nek 400 2022 304.3.4.2.1.2 veiledning 1 står det at brytere/overstrømsvern i innkommende tilførsel fra distribusjonsnett vil være i trepolt utførelse...

Må dette følges? Eller kan bryter/overstrømsvern være i 4 polt utførelse da dette bare er en veiledning til punkt. 304.3.4.2.1.2

Skjønner at det er for fremtidig bruk ved flere strømkilder.

Nelfo har i sine nek kurs tatt med at N-leder "skal" skal være uavbrutt.

men er ikke veiledning en anbefaling og ikke bindende om man utfører etter nek 400?

Hei!

I en armatur med metall chassis, isolasjonskkasse I, og gjennomkobling L1, L2, L3 og N fra venstre til høyre side, er det kun lagt lask fra hurtigkoblinger på begge sider og inn på chassis. Ingen seperat jord leder, fordi chassis skal brukes som jord. Etter min mening bør det også være seperat jordleder, i tillegg til faselederene.

Har prøvd å finne noe om dette i NEK EN IEC 61535:2019 og NEK400 uten hell.

Kan noen veilede meg?

Vi holder på å prosjektere et stort næringsbygg hvor det skal installeres flere trafoer og da flere inntak til bygning.Nettsystemet er 400V TN-C-S anlegg.

Det er i utgangspunktet ønskelig å installere et felles jordingsanlegg for bygget hvor "alt" sammenkobles.

Case nr. 1: Alle trafoer har kun ett tilknytningspunkt og en PEN-splitt. Ved å koble sammen hele jordingsanlegget for alle anleggene, vil man også sammenkoble nullpunktene i alle trafoene. Er det noen utfordringer knyttet til dette? Står det noe om dette i NEK?

Case nr. 2: En trafo har 2 tilknytningspunkt og da tilhørende to PEN-splitter i samme bygg. Gitt ett tilfelle hvor man kun har en-fase belastning i tilknytningspunkt nr. 1, vil strømmen gå fra fase, via belastning og tilbake til null-punkt i trafo. Strømmen tilbake til trafo vil da kunne fordele seg mellom PEN-leder for tilknytningspunkt nr. 1 og via PEN-splitt, jordingsanlegg og PEN-leder for tilknytningspunkt nr. 2.

Har dere forslag til hvordan dette skal løses? Må jordingsanleggene isoleres eller må det gjøres en beregning på potensiell belastnignsstrøm i jordingsanlegget?

Er denne problemstillingen omtalt i NEK-en?

Er det ett enkelt svar for hvorfor gjennomsluppet energi skal kontrolleres om vernet løser ut raskere enn 0,1s? Hvorfor trenger man ikke å kontrollere dette om vernet løser ut tregere enn 0,1s?

Har fått oppgitt kortslutningsverdier ved forsyningspunkt fra nettselskapet. De oppgir: ik3max - 39 kA cosphi - 0,3 (kA). ik2min 20 kA - cosphi - 0,35 (kA).

Ik1max 11 kA og ik2min 9kA.

Har spurt nettselskapet hvorfor de oppgir cosphi i kA. Fikk svar at det var feil i systemet deres. Men cosphi (0,3 og 0,35) var rett. Kan noen forklare årsaken til at denne er så lav? Trafo står i samme bygg og nettet er TN 230V

Hei

Hvordan ivaretas krav i NEK400 722.533.101 om at hvert tilkoblingspunkt skal forsynes individuelt av en forbrukerkurs beskyttet av et overstrømsvern i lastbalanserte anlegg som benyttes i sameie / borettslag etc?

Hei

Case:

Tilknytningsskap som forsyner en bolig og en garasje med OV50A for bolig og OV32A for garasje.

Det er montert 63A smeltesikring i tilknytningsskap (foran måler) og OV32A til garasje i tilknytningsskap og OV50A i boligens sikringsskap.

Det er godkjent et overbelastningsvern på 63A fra nettselskap.

Er det slik at smeltesikring på 63A kan defineres som overbelastningsvern for hele anlegget?

Jeg har en nye ladestasjon med ett stk uttak. Kabelkurs er sikret med vern med nominell verdi på 20[A]. På sommerhalvåret avleste jeg forbruk av elektrisk energi på ca. 4,7 [kW]. Dette avleser jeg på app-en tilhørende ladestasjonen. På vinterhalvåret avleste jeg 1,4 [kW]. Hva kan være årsaken til denne reduserte behovet/ forbruket? Forresten, det er nok tilgjengelig kapasitet i underfordelingen som for øvrig forsyner mye annet. Jeg har en egen boks der jeg kan avlese forbruket på laderen og en annen boks der jeg avleser tilgjengelig kapasitet. Så det blir en enkel regnestykket. Mottaksenhet i bilen kan være 'proppen' her kanskje. Type lader er EASEE.

Det er ofte diskutert hva en industrimekaniker har lov til å gjøre og spesielt når det kommer til et motorbytte.

Hva kan en industrimekaniker gjøre med kun fagbrev? Ser det kan gis instruks for enkelte ting, men gjelder det da kun en spesifikk jobb?

Øyvind