Hei

Ønsker gjerne andres vurdering på en sak.

Skal installere inn overspenningsvern hos en kunde som har et hus fra rundt 50 talet, med 3 etasjer.

Huset har 2 stk sikringsskap, skap A plassert i 3etg og skap B plassert i 1etg. Inntaket er type luftinntak, som kommer inn ca 5m fra skap A i 3etg (1 fas inntak, med en liten kapsling der ov til begge sikringsskapene er plassert).

Iht 534.2.6 så planlegger jeg å installere en jordfeilbryter type S (100ma) rett føroverspenningsvernet. Så jeg unngår at kretsen blir liggende med en forbindelse til jord, etter en overspenning.

Med tanke på beskrivelsen over, hvilke plassering er mest optimal?

Burde man installere et felles 2polt overspenningsvern ved inntak, eller bør man plassere et 2polt overspenningsvern i hvert av sikringsskapene?

Det sisnemte er litt fordyrende, men etter min vurderinger bedre siden vernene da blir plassert nærmere installasjonen som skal beskyttes.

Takknemlig for alle gode tilbakemeldinger.

I et eldre borettslag, som er fra før 1950 tallet, er det sikringsskap med tilgang for usakkynding betjening, der det står kontaktorer som ikke har avdekning over seg, altså berøringsfare på tilkoblingskrue. I dag finnes det modulær kontaktorer som man får bak ASD etc.

Ved elkontroll og om anlegge var nytt i dag er det selvfølgelig avvik. Men er det et avvik(TG2?) med med tilbakevirkende kraft?

Har også sett Hafslund(elvia) rapport der det er avvik for berøringsfare rundt knivskuff, men knivskuff og tavla er gammalt, 40-50 år, i tavlerom låst med OLH.

Hvorfor er dette et avvik i dag, når det har stått sånn i bygget sin tid? Tilbakevirkende avvik?

Hei, hvordan ville dere gått frem til og løse denne oppgaven?

a) Bruk tommelfingerregelen og regn ut omtrent hvilken størrelse i m2 kunden må ha på solcelleanlegget sitt for å bli plusskunde.

Her er infoen vi får:

Anta at du blir kontaktet av en kunde på Sørlandet som ønsker å få et tilbud på et solcellepanel og tilhørende utstyr (vekselretter etc.). Han synes det høres gøy ut å være en «plusskunde» hos kraftselskapet, dvs. at han leverer ut på nettet mer enn han forbruker av strøm selv. Energiforbruket til kunden er i dag 15 000 kWh.

Hvor mye kunden kan få ut av et solcellepanel avhenger imidlertid av en rekke faktorer som helning, temperatur virkningsgrad etc. I stedet for å kalkulere dette (eller bruke en online kalkulator slik som https://re.jrc.ec.europa.eu/pvg_tools/en/#PVP), finnes det en nyttig og veldig enkel tommelfingerregel som ikke tar hensyn til disse faktorene, men baserer seg på et snitt i løpet av året. Regelen sier at et standard panel på Sørlandet (anta virkningsgrad på 15 %), har en årlig elektrisitetsproduksjon på ca. 1 kWh pr. Wp[1] installert. (Dette er et relativt konservativt estimat. Hvis du bruker du online-kalkulatoren, vil du se at du antakeligvis vil produsere ca. 10-20 % mer, alt avhengig av orientering av tak etc.)

Jeg tenker selv at ett kvm med solcelle panel produserer 150W da det er 15% av en standard solstrålemåling på 1000W p meter. Jeg tenker da at jeg må finne strømforbruket hans (15000 kWh) og dele det på 365 for og finne daglig forbruk. Så deler jeg det på cirka 12 timer da solcellene ikke produserer på natten. deretter tar jeg 41kWh og deler på 150W og får 20kvm for og dekke årsforbruket cirka. Eller er jeg helt på bærtur nå?

Vi har et par personer her på jobben uten fagbrev av noe slag som vi skal instruere i fra og tilkobling av 400V El-motorer. Jeg har forstått det slik at man ikke kan instruere disse helt uten videre fordi de mangler grunnleggende Elektro forståelse. Er det noen som vet hvordan man løser dette i praksis? regner med at disse må på noe elektro kveldskurs eller lignende i en begrenset periode slik at de får et dokument som bevis til videre bruk til internkontrollsystemet vårt.

Vi har også en med fagbrev fra ikke elektrofag tatt før reform 94, han må vel også på noe Elektro kurs da?

Hei,

Jeg har lurt på en ting.

Mener å ha sett flere plasser at det står TN-C-S på hovedfordeling og TN-S på underfordeling. Er dette riktig? At alle tavler du setter etter at PEN er splittet går som TN-S?

Mener at om det skal være TN-S så må PEN splittes hos E-verkets trafo?

Da antar jeg at når man i dag har TKS skap på yttersiden av boligen, hvor PEN splittes så er fordelingsskapet inne i boligen ett TN-S, med følgende faser i kursfortegnelsen: L1-L2-L3-N

Noen som kan avklare om dette er riktig?

Hei! Jeg er lærling og har en eksamen i elektrikerfaget i morgen. Vet ikke om dette er rett forum, men jeg har fått forberedelsesdel og håper dere kan hjelpe å bryte ned hva som inngår i dette:

Hei,

Spørsmål angående utstyr montert på stikkontakter.

Er det noen forskrifter eller regler som beskriver om det er ok og montere fast utstyr på stikkontakter, eksempelvis pumper opp til en gitt størrelse?

Det er her snakk om fast installasjon i form av ventilasjonsanlegg hvor noe påhengt utstyr er montert på skøyteledning til stikkontakt og ikke til anleggets tavle.

Tor

Krav 1: Ib < In < Iz

192,45A < 225A < 290A

Krav 2: I2 < 1.45 * Iz

360A < 1,45 * 290

360A < 420ALurer på hvordan man finner I2. Dette er en eksempel på boka.

Hei alle

Ber om hjelp. Mob båt er installert på weather deck, unmanned felt. Safe are i Weather deck oppfylles ved single gas deteksjon alarmen.

Mob båten kjoblettil 230VAC stikkkontakt som utkobles ved single gas deteksjon i område.

Alt elektrisk utstyr på båt er ikke ATEX godkjent -dette er 2 vannlig batteri, batteri lader, batteri separator of båten hjelpe utstyr.

Dette er ikke mulighet for å oppbygge båten til Ex.

Hva kan hjelpe her for oppnå trygt tennkilde i område?

Hva er kravene til Mob Båt?

Takk

Et industribygg har bestilt et anlegg for energitilførsel med flere spenningsnivå for maskinpark og andre belastninger. Det nye anlegget skal integreres i et bestående 20kV ringkabelnett. Arbeidslaget som du er en del av har fått i oppgave å montere anlegget