Hei - Noen som har oversikt over hvordan få godkjent et møbel laget privat, med el. installasjoner og som er tenkt for salg? NEK400-7-713 sier noe, men er det andre godkjenninger foruten at el. installatør utsteder samsvarserklæring på det som gjøres imøbelet? I dette tilfellet er det utemøbler i betong med varmekabel innstøpt.

Hei

Er det vanlige krav til utgjevning som gjelder for et sprinkleranlegg, eller er det noe spesielt der? Hvor kan jeg finne noe om det?

Hei, om man har et tilknytningsskap til en enebolig. Så skal man i følge NEK 399 ha OVS klasse 4 i forhold til Ekom. Men trenger jeg da å sette inn OVS klasse 3 i sikringsskapet? Og hvor kan man lese om det? Dette er kun teoretisk.

Hei dere.

Jeg har flere spørsmål jeg håper noen kan hjelpe med.

Jeg er utdannet elektriker med fagskoler utdanning, dog så har jeg ikke holdt så mye med enebolig, og dette er før min tid i faget.

1.

Jeg har en enebolig som jeg nylig har kjøpt med ferdigattest 1991 og elektriskanlegg urørt siden da. Det er IT-nett 3-fas med OV på 63A. Tilførselen til huset er en PFSP 3x25 AL som går ca. 30m til lyktestolpe og deretter med EX i luftstrekk til gateskap. Jordlederen i PFSP er koblet inn på hovedjordskinnen i fordeleren i under etg.

Jeg klarer ikke å finne noen form for jordelektrode, og lurer på om jeg i det heletatt har ringjord. Jeg lurer på hva som var vanlig praksis tidligere. Var det vanlig å sette opp en koblingsboks på utsiden av huset under bakken som man koblet ringjord og PFSP sammen?

Jeg finner ingen form for hovedjord som kommer fra utsiden av huset og kommer inn. Etter det jeg har oppfattet så kom kravet på egen jordelektrode i 1991, mulig det var noen form for overgang som gjorde at de valgte eldre løsning der vanninntak er jordelektrode?

Inntaksskapet mitt har en 16mm PE-leder til vanninntaket, men vanninntaket er av kun kopper på insiden av huset og plast mot utsiden, og jeg finner heller ikke noe klemmer til avløpsrør. Det gir liten mening at dem skulle benyttet vann og avløp som jordelektrode siden dette har vært plast siden dag 1.

2.

Var det ikke vanlig med "Tjømmemuffe" i 1991? Eller er det å anta at denne er koblet på utvendig jordelektrode direkte? Noen forslag på å teste om dette, som er bedre en saltvann i avløp med kontunitetstest mot hovedjord?

3.

Jeg trodde det var vanlig praksis at netteier la en 25 Cu-wire sammen med PFSP når det er luftstrekk til boliger, men jeg har gravet opp PFSP ca. 25m, og den ligger alene i jord.

4.

Etter jeg flyttet inn så har netteier tatt ned luftstrekket og skjøtet kabelen fra der den tidligere gikk i luftspenn til gateskap. Jeg antar at det vanlig at dem kobler jord til gateskapet også, slik at PFSP er jordet i begge endene.

Enden på visa er vel å teste med eurotester, men har lyst å visuellt se/vite hvordan tilstanden er uten å må grave opp. Har også inntrykket av eurotester gir bare øyeblikksresultat, med litt varierende tall. Jeg er langt over gjennomsnittlig nysjerrig på dette.

Så og si alt man kjøper er forestått og CE merket av produsenten. Noe som kreves for å kunne bruke det.

Hva da hvis jeg reparerer noe hjemme som elektriker? Lodder på ny komponent på kretskortet i en kaffemaskin eksempelvis. Da gjelder vel ikke produsentens ansvar lenger. Men apparatet kan vel fortsatt brukes?

I nye anlegg hvor det er jordfeilbrytere, hvordan kan farlige berøringsspenninger oppstå?

Gjelder nettstasjon 22kV/400V.

Generelt krav til utjevning finner jeg i REN-blad at skal være 16mm2 til metalliske dører og oppsamlingskar til trafo osv. Det står veldig lite i FEF.

Hva er kravet til utjevning av kabelbroer i slike rom?

- Skal hver del av kabelbro tilkobles egen 16mm2 til hovedjordskinne? kan det "seriejordes" mellom kabelbrodeler? skal unistrutt og andre deler som holder kabebro utjevnes, eller kommer dette ann på hvor høyt under taket det er?

-Er det krav til merking av utjevningsledere tilkoblet hovedjordskinne i rommet?

I hvilken utgave av NEK kom det krav om ekstra beskyttelse av overspenningsvern på IT/TT luftsstrekk allment nett?

Ved enten å:

Hi! I wonder if anyone has an explanation to when use 8.8 and when use A4?

As for busbars and cabinet indoor I am used to use 8.8. But does anyone knows why? Is there much difference in resistance for the A4 to 8.8? As long as correct tourq is used . Cost more with A4. Is there any disvantage using 8.8 A4 ?

If there was a cabinet outdoor with cobber bars and fuses / to fasten the cable lugs do you still use 8.8 or is it better using A4? For earth bars i see many times they use A4 bolts at the rig /offshore.

Hei.

På startmotor for dieselmotorer for aggregater er det høye strømmer en belaster kabel med i intervaller av ca. 10 sek med 10 sek pause. Det opereres med krav om 3 og 10 repitisjoner av disse intervallene.

Får utregninger med store tverrsnitt når jeg regner ut i fra energi med 100 sekund av startestrøm for 10 repitisjoner varianten. Er det noen føringer/tips/normer/forskrifter for hvordan en slik beregning bør gjøres?

Ved spenningsfall beregning ser jeg at tverrsnitt/lengde er i samsvar med det som brukes på slike anlegg, er det bare dette som ligger til grunn?