Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Kan Utjevningsforbindelser tas fra beskyttelseslederen i nærmeste kurs i stedet for å trekkes separat tilbake til jordskinne. Tenker på f.eks til kabelstiger eller til armering under varmekabel eller til sluk?

I forbindelse med oppussingsarbeid på min eldre enebolig så tenkte jeg å rive mye og legge opp gummikabler som prov strøm rundt omkring til kappsag, sementblander og andre maskiner, under arbeidet fra gamle sikringsskapet i M20 pakknipler. Men sikret med de nye jordfeilautomatene fra nye skapet som skal inn senere. El anlegget og ny kWh måler blir ferdigstilt på slutten. Prov. kabler tilstrekkelig dimensjonert. Arbeidets lengde ca 2 uker. Høres dette ut som en god løsning på strømbehovet?

Vi har et teknisk rom med hovedtavle montert. Fra denne går det tilførsel til el-kassett, varmepumpe og ventilasjonsanlegg. Fått melding om at det her mangler sikkerhetsbrytere på alle komponenter. Mener vi ikke trenger dette for varmepumpe og el-kassett (begge har 50 A kurs) Jeg må her henvise til forskrift for å få dette godkjent, noen som kan hjelpe meg?

For ventilasjonsanlegget kan jeg på en måte forstå at det er behov for sikkerhetsbryter da det kan foregå mekanisk vedlikehold av andre en elektriker, men da det er en 63A kurs for denne kan jo denne betjenes av usakkyndig og når tavlen står i samme rom mener jeg det ikke vil være behov for egen sikkerhetsbryter. Det står ikke i veiledningen til aggregatet at det skal være sikkerhetsbryter forankoplet. Noen som kan henvise til forskriften for oss?

Hei.

Er det for bolig lov å direkte tilkoble bereder rett fra sikring uten forankoblet bryter? Trenger vi ikke servicebryter? Hvor finner vi eventuelt dette i forskriften?

Skal oppgradere gammelt skap hos meg selv (sommerhytte) og er ikke veldig oppdatert på nye normer og forskrifter.

Installasjonen har TT-nett, luftspenn til KV på loft, 10 mm2 kabel med åpen forlegning til skap. Ledere ikke dobbeltisolert i skap.

Overbelastningsvern: Gammel Kløckner Møller AZK 3x40A.

Ikke dobbeltisolert målersløyfe, diverse automater med karakteristikk G og L, diverse spaghetti av PN og PR.

Oppgradering: Kun oppgraderinger i selve skapet. Alt annet blir som før. Jeg antar da at jeg kan følge de regler som gjaldt da anlegget ble montert. Korrekt?

Bytte til nytt Eaton overbelastningsvern PLSM-OV40/3. Setter på strømper for å få dobbeltisolerte tilførselsledere og målersløyfe.

Oppgradere anlegget med overspenningsvern av typen som ikke krever egen jordfeilbryter for vernet for å dekke kravene i TT-nett.

Oppgradering kurser: Gamle automater med l2=1,35 erstattes med med nye Eaton jordfeilautomater med C-kar og I2=1,39.

Forlegning 10A: 1,5 mm2 PN i rør.

Forlegning 16A: 2,5 mm2 PR åpen.

Forlegning 20A: Denne er spenstig. Den har automat med I2=1,35. og PR 2,5mm2 åpen forlegning.

Den gangen dette ble installert var Iz for PR 2,5 lik 28A og installasjonen lovlig, dog helt på grensen.

Den erstattes med en jordfeilautomat med I2=1,3. Altså til det bedre, men dog ikke lovlig for en nyinstallasjon.

20A kursen forsyner både komfyr, vaskemaskin og oppvaskmaskin. Forrige eier har brukt dette i 20 år og sier det har fungert utmerket uten overbelastning. Bør jeg ta bryderiet med å bytte til PR 4mm2? Sikkert, men må jeg? Kan jeg heller henvise til forskriftene som gjaldt den gang anlegget var nytt og si at det uansett er bedre enn før?

Anlegget har et enkelt jordspyd som ser greit ut. Nå blir alt dobbeltisolert i skap og jordfeilautomater på alle kurser. Kravet til overgangsmotstand til jord blir jo veldig mye snillere. Intet krav om skifte av gammelt jordspyd bare fordi jeg oppgraderer automatene?

Ikmin er bare ca 280A. Er det noe i forskriftene som setter strengere krav til OV og momentant brudd nå, eller behøver jeg ikke tenke på det all den tid et OV på 3 x 40 erstattes med et annet på 3x40 med samme karakteristikk?

Svar på spørsmål og tips for øvrig tas imot med takk.

Var ute og feilsøkte på 3fase fordeling som forsynte maskiner som ikke startet.

Målte spenning som følger:L1-L2: 235VL2-L3: 236VL3-L1: 1V

L1-J: 134VL2-J: 136VL3-J: 135V

Etter at jeg skrudde av 3 kurser målte jeg følgende forandring:L3-J: 0V

Fant omsider tavlen som forsynte underfordelingen. Her var uz-element på L3 gått.

Men; hvorfor målte jeg 135V (L3-J) med disse 3 kursene på, mens jeg målte 0V (L3-J) etter at kursene var avslått? (11,8MOHM, 3,2mA lekk.strøm)

Som elektrikere - hvordan er vi forpliktet til å følge REN-standarder kontra NEK? Må vi følge det som er best/verst fra begge standnardser, eller kan vi henvise til NEK399 og la everket si hva de vil? - Tenker konkret i forhold til størrelser på etasjefordeler hvor NEK399 sier tilgjengelig plass 16cm dybde mens REN4100 Høringsutkastet sier at nisje skal 60cm. Dette får store følger for arktiektten når en boligblokk ikke er planlagt med etasjefodelere..

Vi har et 400 TN-C-S anlegg med arbeidsstrømkasser, hovedfordeling med 160A hovedsikring. Når vi måler IK1pmin kan vi måle helt ned i 64A i hovedfordelingen, å i senere øyeblikk 1.6KA. Oppgitt verdi fra E-vereket er Ik1p maks 2 ka. Noen som har en god forklaring på dette ?

HeiEr det noen krav til avstand mellom bolig og høyspent? 420 kV.

Og hvor står dette?

For bygg så er det vel ikke forskriftskrav til avstander til traforom. Men ulike aktører som Statsbygg og nettleverandører sier vel at rom for varig opphold ikke skal ligge inntill traforommet, uten at traforommet blir ekstra isolert.

Liten usikkeret/diskusjon som er dukket opp på jobb. Jobber med stasjonsanlegg for et av de større everkene i landet. Og jobber kun på store stasjonsanlegg. I forbindelse med rehabilitering av en transformatorstasjon er det blitt lansert at vi som energimontører med H installatør over oss, ikke kan installere, utvide eller reparere hjelpeanlegget på stasjonen. Det er da leid inn vanlig hus eletriker for å ta dette arbeidet. De sliter da med at det her ikke er NEK400 men NEK 440 som gjelder og de ikke er kjent med denne, og de unormalt høye kortsluttningsverdiene og magnetfeltene er ukjente fenomen for dem. Vi ønsker jo selvfølgelig å få utføre mest mulig av dette selv. Da det er vi som idag må gå å reparere og rydde opp når hus eletrikerne ikke har klart å ta hensyn til de forholdene som er på denne typen anlegg.

Klarer ikke i forskriftene å finne en beskrivelse av hvilken kompentanse på installatør og montører for dette skal ha?

noen som vet noe mer om dette?