Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Det forundrer meg hvordan en del installatører forvalter den fullmakten som er gitt dem.
Flere innlegg her på forumet bekrefter hva jeg tror.Det synes meg at mange installatører driver helbredelse og syndenes forlatelse for hobbyelektrikere, som uten å blunke utfører oppgaver de skulle holdt seg langt unna.
Jeg er selv installatør, men driver med andre oppgaver om dagen. Nå skal jeg skal gi eksempel på hva jeg mener, og som er selv opplevd.
For å gi et bilde på omfanget så er dette en situasjon jeg kommer opp i minst to ganger for måneden. Telefonen ring det er en hytt, hus eller industribygg eier som skal ha ei melding utført. Mitt spørsmål er da hvem har gjort jobben? Svar: en kompis, en som har peiling, men ikke tar fordelinger osv, osv. I flere tilfeller er det ufaglærte som har gjort arbeidet.
Jeg svarer selvfølgelig nei til å ta denne meldingen.
Men! Noen tar den! Siden jeg har tid har det hendt at jeg tar en uformell tur og kikker litt? Det viser seg at det kommer lys på i disse byggene. Dette betyr at noen har tatt ansvaret.
Kan det være slik at den som melder og går god for disse anleggene ikke kjenner det ansvaret de tar på seg?
For ca seks måneder siden var jeg på kurs i verifikasjon av elanlegg, her ble det bla. vist bilder av elanlegg av en skrekkelig kvalitet, utført av godkjente installatører, og likevel melder de og tar ansvar for hobbyarbeider.
Lista over kreative krumspring for å få sammen et billigst mulig el anlegg er så lang at jeg kunne ha skrevet bøker!
Det er viktig å være klar over at dette er en brannfarlig vare som monteres inn i bla. Alminnelige menneskers husvegger. Her bor faktisk familien din!
TENK PÅ DET!

Hvis det blir brudd i PEN-lederen hos everket, kan vi få spenninger mellom 0 og 400V i stedet for 230V hjemme hos oss selv på enfase kursene. Men hvordan beregne spenningen? Formel? Hvis motstanden mellom fase L1 og N kalles R1 og er 100 ohm, mellom fase L2 og N kalles R2 og er 200 ohm, og mellom fase L3 og N kalles R3 og er 300 ohm, hva blir da spenningene over motstandene ved brudd i PEN-lederen?

Hva er definisjonen på arbeid nær ved spenningsatte deler?

Jobber du nær ved spenningsatte deler når du jobber inne i et traforom der trafoen er kapslet?

Eksempel: Har en maler uten adgangskort lov til å male gulvet i et transformatorrom alene med en tørrtrafo i drift?

Er det tillatt å legge en PR fra en stenderboks inne og gjennom yttervegg(til utvendig kontakt) uten å legge PR'en i rør. Jeg er klar over at PFXP er godkjent for å ligge i vegg uten rør, men siden kabelen skal klamres en liten meter på ytterveggen hadde det vert mer praktisk med PR. Kabelen blir klamret inntill et kledningsbord (stående kledning), slik at den skulle være tilstrekkelig beskyttet.

Har to stikk m ca trekvart meters avstand som skal kobles sammen. Det er skjult anlegg i rommet, så jeg ønsker naturlig nok å gjøre dette skjult også. Rommet er helt ferdig ellers, det er bare det at ""noen"" forvekslet nettverksboksen med el-boksen før veggene ble kledd her en sen kveld i vinter.....
Har lekt med tanken på å borre gjennom en stender med et installasjonsbor og tre en 2,5-kvadrat jordet PR fra boks til boks, men det slår meg at dette er lite lurt. Det er snakk om en isolert yttervegg, dette her.
Noen tips?

Hei.

Ett spørsmå:

Jeg har en tørke (for silketrykk)
Der sitter det 12 enfaset lamper på 1000 W hver. Disse er for 220-250 VAC

Lampen er delt opp i to soner hvor man kobler opp 6 rør vær. Dette har vært koblet opp på 3-faser 230VAC tidligere.

Denne tørken er nå blitt tilkoblet 400VAC 3-fase.

For å få 230V over lampen er alle lampene koblet sammen mot en felles N på den ene fasen. Den andre fasen er fordelt likt på 3-fasen som kommer fra nettet.

Dette fungerer nå i dag.

Spørsmålet er: hvorfor blir ikke N-lederen belastet mere enn de andre lederne da denne er koblet sammen med alle lampene, mens på 3-fasen blir strømmen fordelt.

Det går 17,3A på trefasen. Det stemmer ut fra beregninger og målinger.
(har ikke målt N-lederen)

Er det noen som har et godt svar på dette. Eventuelt har en formel på dette.

Jeg vet bare at det er slik, men ikke hvorfor.

Håper dette var forståelig.


mvh
Bjørn

Skal installere en varmekabel på bad. I kabelens bruksanvisnig står det at:

For å hindre at temperaturen i de oppvarmede områdene ikke overskrider 80 grader C, anbefales følgende effektbegrensninger:

- Maks 80W/m2 og maks 10W/m kabel i tregulv/brennbare konstruksjoner (skjønner ikke helt hva de mener her)
- Maks 100W/m2 når toppbelegget er parkett, laminat eller tepper
- Maks 150W/m2 når toppbelegget er flis, vinyl eller linoleum.

Har lagt armeringsmatte i rommet som kabelen skal stripes til. Underlaget er tregulv. Badet skal flislegges. Er det forsvarlig å legge en kabel med 17W/m (125W/m2). Gulvet skal jo støpes, og varmekabelen vil få 6mm støp under seg da den ligger på armeringsmatte.

I NEK 2006 810.512.01.07 side 422 står det om utvidelse/ombygging av eksisterende tavler som ikke er dokumentert ihht tavlenormen.Det er nevnt 7 punkter som skal dokumenteres.Hvordan skal man i praksis dokumentere disse pkt?Lage et oppsett hvor det krysses av for ok?Er det feks meningen at man skal måle støyen under pkt om EMC-forhold?

I forbindelse med fagprøve har jeg følgende spørsmål:

1. I en helt alminnelig installasjon. Hvilket tverrsnitt må det være på følgende jordledere:

a: mellom fordelingstavlen og hovedjordskinne?

b: Hovedjordskinne til jordspyd?

c: tjømemoffe o.l.?

2. Er ikmin på 0,8kA lite, bør det tas spesielle hensyn?

3. Hva er KAR-analyse? Har ikke tilgang til nyeste NEK.

Skal beregne matekabel fra en trafokiosk til et kabelfordelingsskap i et nytt boligfelt. Det ska koples 7 boliger til et skap og effektbehovet til hver bolig er 10kW. Skal det her tas hensyn til samtidighetsfaktor og i tilfelle hvor stor er den?
Eller kan jeg bare legge sammen effektbehovet i hver bolig og beregne kabelen etter dette?

Takker for svar

Student