Kortslutningsberegning: Finner ikke kravet om kontroll av vernets gjennomsluppede energi ved utløsekrav kortere enn 0,1 sekunder som sto i 434.5.2 i gammel NEK 400. Er det fjernet eller flyttet i ny NEK 400 (2018)?

Hei, Når en skal beskytte et bygg mot eksplosjon (mtp. sammenrasing) benyttes gjerne kriterier i DSBs temaveiledning om tilvirkning og behandling av farlig stoff (https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/veiledning-til-forskrift/temaveiledning-om-tilvirkning-og-behandling-av-farlig-stoff2/).

Her står det i kapittel 15.8 at: "Bygning eller rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha trykkavlastningsflate(r), dvs. en flate som er svekket i forhold til bygningskonstruksjonen for øvrig, og som fungerer som trykkavlastning dersom eksplosjon inntreffer i bygningen. Avlastningsflaten skal vende mot fritt område, ikke mot annen virksomhet, annet kritisk prosessutstyr eller hvor personer ferdes. Anbefalt flate er 0,03?0,10 m2 per m3 romvolum. Flatens bruddstyrke bor være mellom 10?30 % av de øvrige konstruksjonenes styrke, men ikke sterkere enn tilsvarende ca. 2 kPa. Flatens massevekt bor ligge mellom 6 og 12 kg/m"

Det er da vanlig å for eksempel benytte vanlige paroc-elementer som "svak" vegg, og for eksempel betongvegger som "sterk" vegg. Altså at man velger materialer og bruddstyrker som tilsvarer kravene gitt i temaveiledningen.

Men mitt spørsmål er: da denne veggen fungerer som eksplosjonsavlastning, faller den da innunder definisjonen om "sikkerhetssystem" iht. FUSEX, og må ha CE-merking iht. ATEX-direktivet? Eller er ikke dette relevant? Hvis ikke relevant: hvorfor ikke?

Ser frem til å høre fra dere.

Dekker deres FSE-Høyspenningskurs også arbeide på lavspenningsanlegg generelt, eller er det da behov for å i tillegg ta FSE-Lavspenningskurs alternativt FSE-kurset for både Lav og Høyspenning for å være dekket under arbeid på lavspenningsanlegg?

Hei

Har en kunde som bygget ny bolig anno 2008/2009. Forrige hus brant ned. Ikke problem med overspenninger i forrige bolig (kan være tilfeldig).

I det nye huset har kunde gjentatte ganger hatt problemer med at overspenninger tar knekken på TVèr, oppvaskmaskiner, komfyrer, tunere (parabol) og routere. Kommer det lynvær blir han nesten alltid utsatt. Han har også finvern i flere plugger.

Vi har testet overspenningsvern ved hovedsikring som fungerer, denne har tennspenning på 280V. Ikke 460/380. Vi har målt jording (overgangsmotstand 3p.) boligen har 27ohm (ringjord).

Nettet er av 230V IT. Foranliggende nett har luftstrekk med kabel fra siste stolpe og til grunnmursskap.

Trafo står i H-mast og har gnistgap, overgangsmotstand her var ca 10ohm.

Trenger gjerne tips og innspill til hvordan kunde kan unngå å ha problemer med overspenninger.

Kan problem være relatert disnoiter/ tennspenning på overspenningsvern i bolig?

Var borti et tilfelle her om dagen... En kunde kom hjem fra jobb og skulle åpne vannkrana på kjøkkenet og det kom bare noen dråper. Litt senere var han nede i kjelleren og hørte det fresa og bobla fra varmepatrona i varmtvannsberederen, han tenkte ikke så mye mere over det og en time senere kom vanntrykket tilbake i huset da det hadde vært kommunalt arbeide på vannrøret nede i gata. Dagen derpå merket han at varmtvannet begynte å bli lunkent... her kom jeg som elektrikker inn i bildet. jeg fant ut at det var brudd i elementet pga lekkasje i selve patronen som hadde fresa over elementet.

Min teori er da at varmepatrona har stått og kokt ettersom det ikke var noe vanntrykk i varmtvannsberederen. er det noen her inne som har vært borte i det samme eller er enig i at varmepatrona ikke har tålt koking pga trykkløs beholder?

Hei,

Etter å ha skumlest igjennom dette forumet, ser jeg en økning i antallet spørsmål fra personer som åpenbart ikke er fagpersoner, og som da tydeligvis er ute å fisker etter regelverket og hvordan de mest fundamentale elektroinstallasjoner gjøres.

Er det ikke da på tide å kreve registrering av forumets medlemmer med både navn og relevant utdanning/yrke innen faget?

Brukernavnet som vises i forumet trenger om nødvendig ikke å være brukerens fulle navn, men moderatorer bør ihvertfall ha tilgang på dette.

Hvor mange Amp. er det lovlig å belaste et vegguttak kontinuerlig med som er sikret med 16A B-kar?

Hallo. Jeg ønsker å montere Fibaro dimmer 2, Z-wave smarthus dimmer. Bruksanvisningen, som er engelsk, sier at det skal være 10A sikring. Dimmeren er fast tilkoblet LED i dag, med en vanlig dimmer fra Simon.

Må / bør jeg sikre ned fra 16A til 10A??

I min bedrift har vi en heis i et prosessanlegg med transportbånd. Anlegget er ferdig montert og programmert fra leverandør. Vi må bytte til en større motor eg endre litt i PLS programmeringen. Hva blir forskjellen på dokumentasjonsansvaret og anleggsansvaret før og etter endringene?? Med da tanke på de endringer som vi skal gjøre.

Om man har inntak i et fjos og det er dobbeltisolert frem til samleskinnen, (TKXP inntak og RKK) og det går herfra en PFXP stiger til en bolig med jordfeilautomater på alle kurser, vil denne boligen fortsatt ha strengt krav til jordelektrode pga. et par kurser i fjoset ikke har jordfeilbryter? Boligen står gjerne 100m fra fjoset, men det er jo fortsatt samme "installasjon". Altså at absolutt ALT i hele installasjonen må være dobbeltisolert/ha jordfeilbryter? Selve "inntaket" til boligen vil jo dog være klasse 2 i sin hele del fra everks kabel helt frem til bolig.

Og TKXP vil fortsatt være lov å ta inn i dette fjoset, som i et vanlig bygg(næringsbygg)? Altså frem til første fordeling. Det er ikke annerledes når det er "landbruk"?